Innhold

En uforanderlig Gud.

At vi lever i endens varslede frafallstid er jeg ikke i tvil om. Kanskje til og med i enden av den.Tiden der det blir sådd tvil om Guds ord, om det virkelig er slik det står skrevet. Jeg ser at ord som blir holdt tilbake, og ord som blir lagt til. Guds rene kraftige ord burde komme frem i sin helhet. Forkynnere står frem med ord de har hørt av andre, uten selv å ha kontrollert det med Guds eget ord. Jer. 23. 30 Se, derfor, sier Herren, kommer jeg over de profeter som stjeler mine ord fra hverandre. Det er Guds ord forkynnerne skal forkynne, ikke andres. Gud har aldri forandret seg, og kommer aldri til  gjøre det. Hans ord er evig fast og trygt. Allikevel er det mangt og meget som forkynnes og læres som ikke har dekning i Ordet. Et av emnene som ikke stemmer med ordet er læren om loven, budene. Jeg har hørt; "loven er avsatt", "Jesus oppfyllte loven, derfor gjelder en ikke lenger". "Budene er byttet ut med det nye budet, kjærlighetsbudet". "Paulus sier vi er fri fra loven", "Jesus har satt oss fri fra loven", Ingen av disse uttalelse er riktige, de er rett og slett løgn.

For å forstå mitt syn må jeg forklare min forståelse av Gud før og etter Kristus. Gud er skaperen av alle ting, det tror jeg de fleste som tror på Ham er enige i. Og at Han er uforanderlig som Bibelen sier: hos Ham er ingen forandring eller skiftende skygge. Altså er og blir Han den samme til alle tider.

Men noe underlig har skjedd. I følge forkynnelsen, og teologien har Gud forandret seg. For etter Jesu tid mistet han sin vilje. Budene skal etter sigende være avsatt, de som nettopp uttrykker Hans vilje. Hvordan skal da Hans tjenere vite hva Han vil at de skal gjøre? Hvordan de skal leve sine liv! Hvordan skal de være lydige mot Gud dersom de ikke kjenner Hans vilje? En forkynner på en kristen tv kanal sa det slik. "Jesus døde under loven og sto opp uten loven. Tuktemesteren er død." 

Jeg mener dette er feil. Guds vilje i Hans bud er like gjeldende i dag som alltid. Takk også for at tuktemesteren er fullt levende også i dag. Hvem skulle ellers drive oss til Kristus. Tukt er til vårt beste. Bibelen sier at kun dåren ringakter tukt.

Det er ingen forandring på Gud. Han er den samme i Nt som i Gt, og Hans bud er også de samme i Nt som i Gt. Jesus presiserer nettopp dette når Han sier: jeg er ikke kommet for å oppheve loven, men for å oppfylle den. Så har ikke Jesus opphevet loven altså. Han sier også dette: Joh. 14, 21 Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg; men den som elsker meg, skal elskes av min Fader, og jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham. Og vers 23 Jesus svarte og sa til ham: Om nogen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Fader skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. 24 Den som ikke elsker meg, holder ikke mine bud; og de bud dere hører, er ikke mitt, men Faderens, som har sendt meg. 25 Dette har jeg talt til eder mens jeg var hos dere. Det er budene han taler om. Altså, om vi elsker Jesus må vi holde Guds bud, og dersom vi ikke holder hans bud da er det et bevis for at vi ikke elsker ham.

Og om vi ikke har Guds bud hvordan skal vi da vite om vår synd? Hvordan skal vi vite om og når vi trenger den tilgivelse han vil gi oss ved å legge skylda på Jesus? Eller, hvordan kan vi vite hva lydighet er om ikke loven fortelle oss det? Jakob gir oss et bilde som er vel verd å merke seg. Jak.1, 23 For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil: 24 han så på sig selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut. 25 Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning. Frihetens fullkomne lov er Guds bud, for de er fullkomne. Han sier at en titt på budene er ikke nok, men vi må fortsette å se på dem, hver dag, hele livet. I selvransakelsen møter vi et ufullkomment menneske, et menneske som trenger tilgivelse fra lovgiveren. Tuktemesteren fører oss til Kristus og Guds tilgivelse.

Jo, jeg vet om at Jesus gav oss et nytt bud, men det erstatter ikke Guds bud det kommer i tillegg, og gjelder innad i menigheten. Joh. 13, 34 Et nytt bud gir jeg dere, at dere skal elske hverandre; likesom jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. 35 Derpå skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet. Dette sa Jesus til disiplene sine, er ikke vi også disipler. Hvorfor er det da så mye uenighet menigheter mellem? 

Og det henvises ofte til kjærlighetsbudet, at vi skal elske vår neste som oss selv. La oss lese hva det egentlig står: Mat. 22,37 Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu. 38 Dette er det største og første bud. 39 Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv. 40 På disse to bud hviler hele loven og profetene. Skulle ikke vers 37 og 38 som Jesus  betegner som det største og første også tas med? Disse versene er de 4 første budene i loven mens vers 39 er de 6 siste budene. Ved å lese profetenes skrifter vil vi bedre forstå dette.

En annen ting er læren om at det gamle testamentet gjelder jødene, og det nye menigheten. Heller ikke her er Gud forandret. Vi som nevnes som menigheten er på lik linje med jødene. Er det ikke naturlig at det er Jomfruen som blir brud? Israel kalles Jomfruen i Bibelen og menigheten for bruden. Heller ikke dette forhold er forstått, og har gitt en underlig fortolkning. Det sies at Gud skal først ta seg av menigheten, så siden av jødene. Jesus skal komme igjen to ganger i følge denne fortolkning. Det blir feil, Bibelen sier ingenting om at Jesus skal komme igjen to ganger. Derimot sier den at når Jesus kommer er det verdens ende. Han kommer og blir konge over hele jorden.

Dette er et eksempel på kunnskapsmangel. La oss se hvordan Paulus forklarer forholdet mellom jomfruen og menigheten, mellom jødene og de troende hedninger. De fleste troende har sikker lest dette mange ganger uten å forstå. Paulus forklarer dette slik i Rom. 11 fra v 17 med oljetreet og dets grener, Guds folk er treet med dets grener. ( Ikke det fysiske jødefolket). Men noen grener ble hugget av på grunn av deres vantro, andre innpodet ved sin tro. De altså som tror blir innpodet, blir innpodet i det samme treet som Israels folk er en del av. Da er det altså sant det Paulus skriver: det er ingen forskjell på jøde og greker, Gud gjør ikke forskjell på folk. Vi har ved innpodningen  fått del i både løfter og krav på linje med israel, vi er innpodet og er del av Guds folk, en del av Guds israel. Det ville være forunderlig om vi som er hedninger skulle få del med israel i løftene og slippe unna kravene, mens Israel får både krav og løfter? Nei, for Gud er vi like. Er vi en del av Guds folk og har del i frelsen og de andre løftene, har vi også del i loven, del i både velsignelsene og forbannelsen. Jes 44, 5 En skal si: Jeg hører Herren til, en annen skal kalle sig med Jakobs navn, en tredje skal skrive med sin hånd: Jeg hører Herren til, og Israel skal han bruke som hedersnavn. 

Vi må lese hele Guds ord, særlig Moses og profetene, slik Jesus oppfordret til. Både Paulus, Johannes, Peter, Judas, Jakob og Titus henviser ofte til nettopp profetene i Gt.

For meg ser det ut som om mange prester og pastorer har glemt at Gud er uforanderlig, at han er den samme i dag som før og vil alltid være nettopp det. De forkynner læresetninger og lære som er fra mennesker, ikke fra Guds eget ord. Av og til virker det som om de ikke har lest annet enn det andre har skrevet og stoler på at det er sannhet. Kanskje de burde lese litt Moses og profetene selv. Jes 59,13 Vi er falt fra Herren og har fornektet ham, vi har gått bort fra vår Gud, vi har talt om undertrykkelse og frafall, vi har unnfanget løgnens ord i vårt hjerte og sagt dem ut. 14 Derfor er retten blitt holdt tilbake, og rettferdigheten står langt borte; for sannheten har snublet på tingstedet, og det rette kan ikke finne inngang, 15 og sannheten blev borte, og den som holdt sig fra det onde, ble plyndret. Og Herren så det, og det var ondt i hans øine at der ingen rett var, 16 og han så at ingen trådte frem, og han undret sig over at det ingen var som førte hans sak.

Når jeg leser i profetenes skrifter får jeg en anelse om at vi i dag er på samme nivå som Juda var før bortførelsen til Babylon. Gud sier at han kastet folket bort på grunn av deres ulydighet mot Ham. Datidens profeters oppgave var å tale Guds ord til folket slik som prester og pastorer gjør i dag. Men blant datidens forkynnere var det mange, kanskje de fleste, falske profeter som forkynte et budskap de ikke hadde fra Gud. De forkynte egne tanker og drømmer. Mot disse er Guds ord strengt, han kaller det å forkynne frafall fra Gud. 

Jes. 8 6 Jeg gav akt og hørte; det som ikke er rett, taler de; det er ingen som angrer sin ondskap og sier: Hvad har jeg gjort! Alle sammen har vendt sig bort i sitt løp lik en hest som styrter avsted i krigen. 7 Endog storken under himmelen kjenner sine tider, og turtelduen og svalen og tranen passer tiden når de skal komme; men mitt folk kjenner ikke Herrens lov.  Loven blir i Bibelen omtalt som en mur som skal beskytte folket, ikke holde dem fanget.

Mark. 79 Og Jesus sa til dem: Det er riktig vakkert at dere gjør Guds bud til intet for å holde eders vedtekt. Jesus ser ut til å uttale seg med litt ironi i stemmen når han sier dette.

La ikke menneskers vedtekter bli vår rettesnor i livet, men Guds eget ord. Jesus peker tydelig på budenes viktighet. Menneskebud er ikke noe å stole på. De kan si og påstå mangt og meget, og om det høres fornuftig ut er det ikke sikkert det er på linje med Guds ord. De som utgir slike påstander og regler som er på kollisjonskurs med Guds ord frykter ikke Den Allmektige Gud.

Jer, 5 22 Vil dere ikke frykte mig, sier Herren, vil dere ikke beve for mitt åsyn? Jeg som har satt sanden til grense for havet, til en evig demning som det ikke kan komme over, så om bølgene raser, makter de intet, og om de bruser, kan de ikke komme over den. 23 Men dette folk har et trossig og gjenstridig hjerte; de har veket fra ham og er gått bort.  

Måtte dette ikke sies om oss i dag. La oss vende på om fra menneskers læresetninger og frykte for Herren. Ords. 14. 27 Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.

Dette er ikke bare uttalt til Israel i gammel tid, det gjelder også i dag, da vi vet at Gud alltid er den samme. Jer 8, 8 Hvorledes kan dere si: Vi er vise, og Herrens lov har vi hos oss? Sannelig, se, til løgn har de skriftlærdes løgnpenn gjort den. 9 De vise blir til skamme, de blir forferdet, og ulykken rammer dem. Se, Herrens ord har de forkastet; hvor skulle de da ha visdom fra? 

Vi har også Guds lov hos oss, men vær ops på at vi også har også en annens lov, en som er til forveksling veldig lik Guds. Guds bud finner vi i 2. Mosebok 20. De falske bud finner vi blant annet i katekismen, eller nesten alle steder det refereres til Guds bud. Det finnes altså 2 budrekker, en sann og en falsk. Men djevelen har kamuflert det godt. I gammel tid forvillet djevelen folket med falske guder som de selv lagde. I dagens samfunn er det en uaktuell måte å forville mennesker på. I de siste har djevelen fått mange til å tro at Guds bud er fjernet. De kjenner ikke lenger budene, og har derfor ikke lagt merke til at det ikke er Guds bud som holdes frem. Det er den falske budrekken som læres i dag. Den holder ikke mål for Gud.

5 Mos 11, 18 Disse mine ord skal dere legge dere på hjerte og sinne. Bind dem på hånden som et merke og ha dem på pannen som en minneseddel.

dette sier Gud om de bud han gav menneskene. La oss ikke gå rundt med feil minneseddel på vår panne og vår hånd. 

Esekiel 13. 10 fordi, ja fordi de har ført mitt folk vill og sagt: Fred! — enda det ikke er nogen fred. Når folket bygger en vegg, se, da stryker de den over med kalk. 11 Si til kalkstrykerne at den vil falle; det kommer et skyllregn, og haglstener skal falle, og en stormvind skal bryte inn. 12 Når så veggen er falt, vil det da ikke bli sagt til eder: Hvor er kalken som I strøk den over med? Altså en falsk lov som ikke beskytter, men den ser fin ut på utsiden. Men kalken som gjorde utseende bra var til ingen nytte.

Kjennskap til Gud er begynnelsen til visdom står det. Så la oss øke vår egen kjennskap til Gud gjennom lesing av Moses og profetene, det er der vi får kunnskapen om Gud.

Men hvor er Jesus i dette, sier du kanskje. Jo da, han er akkurat der han skal være. Han er eksemplet til etterfølgelse i vårt liv. Hans liv er et eksempel for oss og viser hvordan en kristens liv skal være. Han levde et rettferdig liv her på jorden. Hans liv er til lærdom for oss, hvordan Gud vil at vi skal leve. 

Men hva med nåden, gjelder ikke den? Jo selvfølgelig gjør den det. 1. Joh. 1, 8 Dersom vi sier at vi ikke har synd, da dårer vi oss selv, og sannheten er ikke i oss; 9 dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.  Dette er nåde! Og den henger uløselig sammen med og loven. For uten loven er det ingen synd, og uten synd behøves ingen tilgivelse og nåden finnes ikke.

For loven benevner synden, og den som bekjenner sine synder får av Guds nåde tilgivelse, fordi Gud la straffa vi skulle hatt, på Jesus. Just derfor måtte han dø på korset. Det var jo derfor han oppfyllte loven, ikke opphevet den. Uansett hvordan en snur og vender på det finnes det ingen annen vei til Guds frelse enn gjennom Jesu verk på Golgata. Jesus er også jødenes eneste vei til Gud, selv om de er Guds folk har de ingen annen vei til frelse enn Jesus Kristus. De er lik oss, eller vi lik dem. For heller ikke de oppfyller Gud bud, også de trenger tilgivelse og nåde på lik linje med oss. De blir også frelst en for en slik som oss. Det er ingen forskjell i frelsen. Dette sier Gud i Jes. 3. 14 og jeg vil ta eder, en av en by og to av en ætt, og føre eder til Sion. Sion er stedet der Gud er, det vi frelses til. Det synes ikke mange, men allikevel, en for en.

En liknende. Jeg ser for meg ei tavle, lik den vi før hadde på skolen. I den ene enden står Guds bud skrevet med maling som ikke kan viskes ut. Bak hvert bud er det plass til  sette et kryss med kritt for hvert brudd på hvert enkelt bud. Slik at når jeg bryter et bud settes det et kryss bak det budet. 

Men, når jeg så bekjenner den synda for Gud, tar han svampen og vasker bort det krysset. Nå står igjen budene der, men uten krysset. Uten synden. Det er nåde, takk Gud. Da kan jeg forstå ordet fra 3.Mos 13. 5 Og dere skal holde mine lover og mine bud, for det menneske som gjør etter dem, skal leve ved dem; jeg er Herren. Dersom jeg har Guds bud som mitt veikart for livet, og bekjenner min synd for Ham, tar Han synden bort og jeg står uten syndeskyld. For Gud har lagt skylden for all verdens synd på Jesus på Golgata. Og han har kastet mine synder i glemselens hav, de finnes ikke mer. 

Så la oss igjen ta frem Guds lov og frykte Ham og hele hans ord. La oss ikke forføres av prester og biskoper eller andre forkynnere som bruker sin løgnpenn til å omskrive Guds ord og bud. Om de så sier at abort er greit og at homofili er greit, noe de ikke kan påstå at Gud syns det er greit, det har de ingen myndighet til, og de tar de skammelig feil. Gud gir liv, og han skapte to kjønn, til mann og kvinne skapte han dem for at de være ett og bli mange. Så er det da slik, selv om andre sier noe annet. Mennesker har ikke makt til å forandre Guds vilje. Vi har jo nok med å styre vår egen vilje! Gud er ikke til for oss mennesker, det er vi som er til for Ham. Det er jo Han som skapte oss, og gir oss liv.

De homofile og lesbiske skal for all del taes imot med åpne armer på lik linje med alle andre mennesker, men ingen kan si at Gud godtar synd. Lik en tyv som lider av kleptomani vil bli konfrontert med sine tyverier , bør også en homofil bli det med sin homofile praksis, de må begge bekjenne sine synder for Gud og få Hans tilgivelse, tilgivelsen i Kristus er stor nok for dem begge. Lik kvinnen som ble grepet i hor, gå bort og synd ikke mer, sa Jesus, uten å fordømme henne! Vi må alle vende om, vende oss bort fra det urettferdige liv og til et liv i lydighet til Gud. Skriften sier:

 Esek,18 21 Men når den ugudelige vender om fra alle de synder han har gjort, og holder alle mine bud og gjør rett og rettferdighet, da skal han visselig leve — han skal ikke dø. 22 Ingen av de overtredelser han har gjort, skal tilregnes ham; for den rettferdighets skyld som han har gjort, skal han leve. 23 Skulde jeg ha behag i den ugudeliges død? sier Herren, Israels Gud — mon ikke heller i at han vender om fra sin vei og lever?  

Skriften sier også:

Matt. 5,18 For sannelig sier jeg eder: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel forgå av loven, før det er skjedd alt sammen. 

19 Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike. 

Ove K Lillemoen.