Djevelen har med stor suksess planta en løgn inn i moderne teologi, og den er tydeligvis blitt godt mottatt og adoptert og næret av de fleste evangeliske menigheter. Og nå presser denne løgnen ut den Bibelske sannhet. Dessverre vokser og gror denne løgnen seg sterk mens sannheten svekkes fordi den blir oversett.

Over hele jorden har millioner av mennesker øynene festet på Jerusalem. For å være ærlig så er det jo ikke så vanskelig når nyhetene flommer over med reportasjer om den blodige kampen mellom Palestinere og Israelitter. De fleste kristne studerer stadig det som foregår i den moderne Israelske stat, venter på et gjenoppbygget Tempel og et midt Østens Harmageddon. Disse ting blir stadig diskutert gjennom blader, aviser, bøker, radio, TV, og internett, på talerstoler og i studiegrupper. Spesielt blant Israels venner.

Det er underlig hvor mange det er som kjøper denne forbindelsen mellom Bibelens endetids profetier og det moderne Israel. For eksempel Dave Hunt som uttrykker dette på baksiden av sin bok, A Cup of Trembling. Han skriver: ”De ting som nå skjer så fort i Midt Østen peker nesten daglig mot den store finalen. Tiden for de største lidelsene for det Israelske folk, som skal ende i den forferdelige Harmageddon krigen, og Messias`s komme i herlighet og glans, da Han skal herske over hele veden fra Davids gjenoppbygde trone i Jerusalem”.

Denne ”Midt Østen” tilnærmingen av profetien ble populær i de fleste kirker og menigheter i 1980 årene, med en bokserie fra Hal Lindsey. I sin bestseller ”The Late Planet Earth” og Armageddon, bruker Lindsey den bokstavelige tolkningen av profetiene, og gjør flere spesifikke og veldig gale forutsigelser. Han skrev at den hemmelige bortrykkelsen ville skje i 1981, og ville bli etterfulgt av byggingen av et nytt Jødisk Tempel, Antikrists komme, den store trengsel, Israels invasjon, Armageddon krigen og tusenårsriket, og alt ville skje innen 1988. det viser seg alltid farlig å tippe på datoer, for det er tipping. Bibelen sier ikke noe om når ting skal skje, bare rekkefølgen på de ting som skal skje. Så vi kan vite at når en ting er oppfylt så er det tid for den neste profetien å bli oppfylt.

På tross av at alle disse spådommene falt i grus, så fortsetter bøkene å selge, og gjør det mest til en standard at alle endetids profetier kun er synlige gjennom ”nasjonen-Israel-briller”. Verre er det at disse frø, med sitt innhold av løgn, har rotfestet seg i mange menigheter. Så nå vokter millioner av mennesker frivillig et skyggemonument uten noen profetisk verdi, og bygger på en ”sandgrunn” av populære evangeliske trender. Hva er så de primære grunnpilarer som holder oppe denne læren. Selv om det fremdales er noe uenighet blant de evangeliske menigheter angående det moderne Israels rolle i endetids profetiene, så er flesteparten enige om følgende fem hendelser som grunnprofetier:

1. Gjenopprettelsen av Israel i 1948.
2. En snarlig komme av syvårsperioden med den store trengsel.
3. Gjenoppbyggingen av det Jødiske Tempel på tempel høyden i Jerusalem.
4. Antikrist som fremstår i trengselsperioden, og at han skal innta templet og                           utrope seg selv som Gud.
5. En siste krig mot Israel som vil resultere i Harmageddon krigen.

 

Her er det store spørsmålet: Om alle disse endetids profetiene, angående Israel og templet i Skriften, gjelder det bokstavelige Israel og det fysiske templet, eller om de har en dypere åndelig tilnærming.

Husker du da Jesus kom første gang, hvordan menneskene misforsto og mistolket profetiene om Hans kongedømme. De ventet i spenning, og ventet på at Han skulle etablere et fysisk, jordisk kongedømme. Igjen og igjen forklarte Jesus at Hans første komme var for å etablere et åndelig kongedømme. Han sa: ”Da Han ble spurt av fariseerne om tiden for Guds rikes komme, svarte Han dem med å si: "Guds rike kommer ikke slik at en kan se det med øynene. Heller ikke skal de si: Se her! eller: Se der! For sannelig, Guds rike er inne i dere." (Luk 17,20-21).

Fordi den gjengse og populære tolkning i de dager fokuserte på en muskulær Messias som skulle bekjempe Romerne og sette seg selv på Davids trone, feide disiplene bort, eller rett og slett ignorerte Hans uttalelser om Hans åndelige kongedømme. De forsøkte å omgjøre disse åndelige profetier til bokstavelige forutsigelser. Og korsfestelsen av Jesus knuste deres forventning om et Israel som skulle herske over jorden. Med lengsel etter frihet fra politisk undertrykkelse, sa de: ”Men vi håpet at det var Han som skulle forløse Israel”. (Luk 24,21).

Etter oppstandelsen klynget disiplene seg fremdeles til disse populære syn som hadde satt seg så fast i deres tanker, håpet om et evig, fysisk herredømme. ”Da de var kommet sammen, spurte de Ham og sa: "Herre, vil Du på den tiden gjenopprette riket for Israel?"  (Apg 1,6). De ville så gjerne tro sine egne syn, at Djevelen kunne forblinde dem så de ikke så den enkle sannheten. Det er mulig at dagens menighet i samme utstrekning gjør samme feil ved å missplassere profetiene om Israel og templet, og tolker dem på en fysisk måte. Om så, kan det være at de forbereder seg på å omfavne en djevelsk forfalskning, for ikke å snakke om opplevelsen av en grusom skuffelse.

”Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, ham vil Jeg gi å ete av livets tre, som er midt i Guds Paradis”. (Åp 2,7). Jeg håper at denne Israels studien skal oppklare den grumsete forståelse av profetiene som er så vanlig i dagens kristendom.

Det er umulig å forstå emnet Israel uten nøye å studere Det Gamle Testamentet. Første gang navnet Israel dukker opp i Bibelen, er da Jakob ble tiltalt med det etter en langs natts kamp med den Mektige. Den himmelske fremmede sa til slutt: "Jakob skal ikke lenger være ditt navn, men Israel. For du har kjempet med Gud og med mennesker, og vunnet." (1 Mos 32,28). Navnet ”Israel” som fra først av var et navn med Himmelsk opprinnelse, ble tillagt Jakob. Det representerte hans åndelige seier over synd gjennom bønnekampen og påberopelse av Guds nåde ut fra de løftene Han hadde gitt.

Jakob hadde 12 sønner som siden flyttet til Egypt. Etterkommerne etter disse sønnene ble til 12 stammer som etter hvert ble tvunget inn i slaveri under Egypterne frem til Mose tid. Så sa Gud til Farao gjennom Moses:"Da skal du si til Farao: Så sier Herren: Israel er Min førstefødte sønn. Derfor sier Jeg til deg: La Min sønn fare, så han kan tilbe Meg. Men hvis du nekter å la ham fare, se, da skal Jeg slå din førstefødte sønn i hjel." (2 Mos 4,22-23). Legg merke til at navnet ”Israel” er utvidet til å gjelde Jakobs etterkommere. Derfor, navnet Israel ble først tillagt en seierrik mann, så til hans folk. Du skal snart få se hvorfor dette punkt er så viktig.

Omkring år 800FKr talte Herren gjennom profeten Hosea og sa: ”Fra Israel var ung, elsket Jeg ham, og ut fra Egypt kalte Jeg Min sønn”. (Hos 11,1). På denne tiden hadde nasjonen misslykkes i å leve opp til den åndelige meningen av sitt navn. Du skjønner, Dette verset hos Hosea eksploderer i viktighet når vi leser Det Nye Testamentet.

 Omkring 800 år etter Hoseas profeti vet vi at: ”Etter at Jesus var født i Betlehem i Judea i kong Herodes' dager, se, da kom vise menn fra Østerland til Jerusalem”. (Matt 2,1). Fordi Herodes følte seg truet av denne nye barnekongen sendte han soldater: ”Da ble Herodes meget vred, for han så at han var blitt lurt av de vise menn. Og han sendte ut noen og lot drepe alle guttebarn som var to år eller yngre, og som var i Betlehem og i alle distriktene omkring, alt etter den tid han hadde fått vite av vismennene”. (Matt 2,16). Josef ble advart om den kommende fare på forhånd. ”Da de hadde reist, se, da viser en Herrens engel seg for Josef i en drøm og sier: "Stå opp, ta det lille Barnet og Hans mor, flykt til Egypt og bli der til jeg gir deg beskjed. For Herodes vil lete etter det lille Barnet for å drepe Ham." (Matt 2,13). Så den lille familien ”drog til Egypt”. (Matt 2,14)
Matteus skriver at Jesus barnet ble ”i Egypt til Herodes' død, for at det skulle bli oppfylt som var talt av Herren ved profeten, når han sier: «Ut fra Egypt kalte Jeg Min Sønn.» ”(Matt 2,15). Legg merke til at Matteus siterer Hosea 11,1(”Fra Israel var ung, elsket Jeg ham, og ut fra Egypt kalte Jeg Min sønn”), som opprinnelig pekte til nasjonen Israels utgang fra Egypt, men viser seg enda mer perfekt ”oppfylt” i Jesus Kristus. (merk deg dette, at en profeti i Bibelen kan ha dobbel mening med både en fysisk og en åndelig oppfyllelse). Her har Matteus bare berørt overflaten av et fantastisk prinsipp som utvikles gjennom hans evangelium.

Et nøye stadium av Matteus åpenbarer videre at Jesu historie faktisk repeterer historien til det gamle Israel punkt for punkt, men Han seiret der de falt. Bare se på følgende paralleller mellom det gamle Israel og Jesus.

+ I Det Gamle Testametet finner vi en mann som het Josef, som har drømmer og reiser til Egypt    for å redde familien (1 Mos 45,5).

   I det Nye Testamentet finner vi en annen Josef som på same vis hadde drømmer og reiser til Egypt for å redde sin familie. (Matt. 2,13)

 

+ Når den unge nasjonen Israel kommer ut av Egypt kaller Gud det for ”Min Sønn”. (2. Mos.4,22)

    Når Jesus kommer tilbake fra Egypt sier Gud: ”ut fra Egypten kalte jeg min Sønn”.(Matt. 2,15)

 

+ Når Israel forlater Egypt går folket gjennom Rødehavet. Paulus sier ”Døpt til Moses.. i

    havet” (1. Kor.10,2)

   Jesus ble også døpt ”for å oppfylle all rettferdighet” og rett etterpå proklamerte Gud ham som ”Min Sønn” ( Matt. 3,15-17)

 

+ Etter kryssingen av Rødehavet ble Israelittene 40 år i ørkenen, ledet av en ildstøtte – Guds Ånd. 

   Straks etter dåpen blir Jesus ”ført av Ånden ut i ørkenen” i 40 dager.(Matt.4,1-2)Etter de 40 årene i ørkenen skriver Moses 2 Mosebok.

 

+ Etter Jesu 40 dager, motstår Han Satan ved å sitere tre skriftsteder, alle fra 2 Mosebok!

   I Salme 80,8 kaller Gud Israel for ”vinen” Han ”brakte ut fra Egypt” Jesus sier senere om seg selv: ”jeg er den sanne vin”(Joh.15,1)

 

+ I Det Gamle Testamentet brukes navnet Israel først på en person, Jakob, som representerer åndelig seier over synden.

  På samme måte i Det Nye Testamentet, Jesus Kristus er det Israel som kom ”ut av Egypt”. Han er den seirende som overvinner all synd.

 

Listen av paralleller mellom Jesus og Israel fortsetter, men vi skal bare ta med noe få til.

For eksempel, etter at Jesus hadde helbredet en gruppe mennesker står det, ”Likevel formante Han dem og sa at de ikke skulle gjøre Ham kjent, slik at det skulle bli oppfylt som var talt ved profeten Jesaja, som sier: "Se! Min Tjener som Jeg har utvalgt, Min Elskede som Min sjel har velbehag i! Jeg vil legge Min Ånd på Ham, og Han skal forkynne rett for hedningefolkene. Han skal ikke trette eller rope, heller ikke skal noen høre Hans røst på gatene. ” (Matt 12,16-19). Her siterer Matteus Jesaia 42,1-3,(”Se! Min tjener som Jeg holder oppe, Min Utvalgte, i Ham har Min sjel velbehag! Jeg har lagt Min Ånd på Ham. Han skal føre retten ut til hedningefolkene. Han skal ikke skrike og ikke rope, og heller ikke la Sin røst høres på gaten. Et knekket rør skal Han ikke bryte, og en rykende veke skal Han ikke slokke. I trofasthet fører Han retten fram.) et skriftsted som opprinnelig ble talt til ”Israel Min tjener” (Jesaia 41,8). Mens Matteus igjen forteller at det er oppfylt i Jesus!

Paulus følger også dette prinsipp i sine brev ved å tilegne uttalelser opprinnelig gjort til nasjonen Israel, til Jesus. Gud kalte Israel ”min førstefødte” i 2. Mos,4,22. Mens Paulus sier det var Jesus som er ”Den førstefødte av all skapning” (Kol. 1,15)

Det klareste eksempel er når Gud kaller Israel for ”Abrahams sæd”(Jesaia 41,8) allikevel skriver Paulus senere at Abrahams sæd ikke refererer til ”mange”, ” men til en som er Kristus”. (Gal 3,16). Og vi oppdager stadig i Det Nye Testamentet uttalelser som engang ble tilegnet nasjonen Israel nå blir tillagt Jesus Kristus. Messias er nå ”sæden” (frøet). Derfor er Jesus essensen av Israel. Dette er en viktig sannhet, og må ikke oversees dersom vi virkelig vil forstå hvilken rolle og identitet det moderne Israel har I dag.

Men det er mer. Husk på at navnet ”Israel” ikke bare gjaldt Jakob, men også hans etterkommere, som ble Israel. Det samme prinsipp finner vi i Det Nye Testamentet.

For eksempel, Herren sa til de gamle Israelittene: ”Dere skal være et kongerike av prester for Meg og et hellig folk”. (2 Mos 19,6). I Det Nye Testamentet tillegger Peter de samme ord til Menigheten: ”Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et eiendomsfolk”.(1 Pet 2,9).

Likeledes, rett etter at Paulus gjør uttalelsen i Galaterne 3 om at Jesus er ”Frøet” sier han til de omvendte hedningene (omvendte ikke-jøder): ”Og dersom dere tilhører Kristus, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet”.  (Gal 3,29). I Det Nye Testamentet brukes navnet Israel ikke bare på Jesus Kristus, men også på de som er født i Kristus, Hans menighet. Med andre ord, alle som er sanne kristne er nå det åndelige Israel.

Menigheten er kalt Kristi legeme (1.Kor.12,27), noe som er en årsak til at Jakob, når han skriver til menigheten, tiltaler menigheten som de tolv stammer som er spredt omkring (Jakob 1,1). Fra den første tiden forsto menigheten at ”Israel” skulle forstås som et åndelig Kristi legeme.

Har du prøvd å legge to bildenegativer over hverandre? Det blir gjerne noe uklart og forvirret, men fokuserer du på det ene eller det andre kan du straks se hvert enkelt bilde. Det er noe som skjer i hodet, det går an å se begge bildene hver for seg. Samme er det med denne Nytestamentlige sannhet om Israel. Er vi klar over dette fenomenet så er det kanskje flere mennesker som kan begynne å se dette doble bildet! I følge det Nye Testamentet er det nå to Israel. Et folk er satt samme av bokstavelige Israelitter – ”etter kjødet” (Rom 9,3-4). Det andre folket er ”det åndelige Israel”, sammensatt av jøder og hedninger som tror på Jesus Kristus.

Paulus skriver, ”for ikke alle som stammer fra Israel, er virkelig Israel”, Rom 9,6. Er ikke dette bevis nok? Det vil si, ikke alle som er del av Guds åndelige Israel er av den fysiske nasjonen Israel. Paulus fortsetter: ”Det vil si, ikke de som er kjødets (Fysiske ætlinger av Abraham) barn, er Guds barn, men løftets barn blir regnet til ætten”. (Rom 9,8). Etterkommerne, barn etter kjødet er bare kjødelige etterkommere av Abraham, men som løftets barn telles bare den sanne sæd. I dag kan ethvert menneske, jøde eller hedning, bli en del av den åndelige nasjonen Israel gjennom tro På Jesus Kristus. Vi blir lagt til Abrahamslekten som vi leste.

På samme måte som det er to Israel, er det også to slag Jøder. De første er det de jødene som bare er naturlige, fysiske etterkommere av Abraham. Det andre er de åndelige jøder som tror på Jesus Kristus. Paulus skriver: ”Se, du som kalles jøde, og som setter din lit til loven og roser deg i Gud, - For omskjærelse er jo nyttig dersom du holder loven. Men dersom du er en lovbryter, da er din omskjærelse blitt som om du hadde forhud. - Hvis da en som har forhud holder lovens rettferdige krav, må ikke da hans forhud likevel regnes som omskjærelse? - For jøde er ikke den som er det i det ytre, og omskjærelsen er ikke den som er gjort i det ytre, på kjødet. Men den er jøde som er det i det skjulte, og som har hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven. Denne har sin ros, ikke fra mennesker, men fra Gud”. (Rom 2,17,25-26,28-29)

Skjønte du det? En som er “kalt jøde” fordi han er en fysisk etterkommer av Abraham, men som lever som en Lovbryter, er ingen jøde, i hvert fall ikke i Guds øyne. Hans ”omskjærelse er blitt som om han hadde forhud”. Det er skremmende. For Gud er han en hedning. En troende hedning som gjennom troen holder ” rettferdigheten av loven”, hans forhud regnes som omskjærelse. For Gud er han en Jøde.

Mange av dagens kristne menigheter mener at bare det fysiske Israel er det Bibelen kaller jøder. Mens andre deler av kristendommen mener at de kristne har tatt jødenes plass. Ingen av delene er helt rett, hør hva Paulus sier: "Du vil da si: Grenene blev avbrutt for at jeg skulde bli innpodet. Vel! ved sin vantro blev de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt! (Rom 11,19-20). Den troende menighet ble altså innpodet i Guds Israel og fikk del i frelsen sammen med dem. Mens de av Israels kjødelige barn som ikke tror er blitt avbrutt fra det sanne vintre.

Døperen Johannes la grunnlaget for dette prinsippet da han advarte jødene mot å stole på sin avstamning når det gjaldt frelsen. ”Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig, og tro ikke at dere kan si med dere selv: "Vi har Abraham til far." For jeg sier dere at Gud er i stand til å oppreise barn for Abraham av disse steinene”. (Matt 3,8-9)

Senere tilkjennegav Jesus det same prinsipp i en ordveksling med de religiøse lederne. ”De svarte og sa til Ham: «Abraham er vår far.» Jesus sa til dem: «Hvis dere var Abrahams barn, ville dere gjort Abrahams gjerninger”.( Joh 8,39) det er altså vårt forhold til Gud som avgjør om vi er jøder eller ikke, om vi handler etter Guds vilje og vandrer på Hans vei.

”Dere er av deres far, djevelen, og dere vil følge deres fars lyster. Han var en morder fra begynnelsen og står ikke i sannheten, for det er ingen sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far”. (Joh 8,44)

Paulus skriver slik: ”Derfor skal dere vite at bare de som er av tro, de er Abrahams barn”. (Gal 3,7) ”For det er vi som har omskjærelsen, vi som tjener Gud i Ånden, roser oss i Kristus Jesus og ikke setter vår lit til kjød”,( Fil 3,3). I følge Paulus er en ekte Jøde i Guds øyne, Jøde eller hedning, bare den som har en personlig tro på Jesus Kristus.

Denne sannhet traff Peter mitt i ansiktet, og han forkynte det til et hus fullt av omvendte hedninger,

”I sannhet skjønner jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk. Men i hvert folkeslag blir hver den som frykter Ham og gjør rettferdighet, tatt imot av Ham”. (Apg 10,34-35)

Husker du hvorledes Jesus kommeterte troen til en hedensk soldat? Han sa: ”Sannelig sier Jeg dere: Ikke engang i Israel har Jeg funnet en så stor tro! Og Jeg sier dere at mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himlenes rike. Men rikets sønner skal kastes ut i det ytterste mørket. Der skal det være gråt og tenners gnissel." (Matt 8,10-12)
De som hørte Jesu uttalelse ble skremt! Tanken på at Abraham, Isak og Jakob skulle sitte vad samme bord som hedningene var et tabu, uten at de hadde konvertert til den Jødiske tro. "Da sa han til dem: "Dere vet hvor lovstridig det er for en jødisk mann å ha samfunn med, eller å gå inn til, en som tilhører et annet folkeslag. Men Gud har vist meg at jeg ikke skulle kalle noe menneske vanhellig eller urent”. (Ap.gj.10,28). Dette er også det underliggende tema i liknelsen om den rike mann og Lasarus. Jødene mesker seg på Ordet, men de holder det borte fra hedningene og deres hunger etter sannhet. Derfor blir de kastet utenfor. Men Lasarus (hedningene), han som lå på utsiden av porten og hungret etter smulene av sannheten, hviler i Abrahams fang. (Luk 16,19-31)

La oss se på et nærliggende emne. Om vi vil at tåken skal lette rundt det profetiske emnet om Israel, må vi også komme ihu det Jødiske Tempel. Mange av dem som er fokusert på den fysiske Israelske nasjon venter på at Templet skal gjenoppbygges. 

Noen av dagens såkalte kristne Sionister har skrevet om denne gjenoppbyggingen, inkludert Thomas Ice, Randall Price, Grant Jeffrey, Hal Lindsey, Tim LaHeye, Dave Hunt og John Hagee. Deres bøker har samlet solgt over 70 millioner eksemplarer på over 50 språk. Dette viser at deres syn er innflytelsesrikt, derfor kan de rett og slett ikke overses. En stor del evangeliske, karismatikere, pinsevenner, og fundamentalistiske kristne verden over støtter dette syn.

På samme måte har Djevelen fått oss til å flytte fokus fra det åndelige Israel til de bokstavelige overskrifter som angår dagens Midtøsten, han har også skapt forvirring blant mennesker angående Templet. Underlig nok så er de fleste spekulasjoner og håp om et gjenoppbygd Tempel tatt ut fra de vage referansene i Det Nye Testamentet, som angår Antikrist. I 2Tess. 2,3-4 leser vi: ”La ingen forføre dere på noen måte! For den Dagen kommer ikke uten at frafallet først er kommet, og syndens menneske er blitt åpenbart, fortapelsens sønn. Han er den som står imot og opphøyer seg over alt det som kalles Gud eller som blir tilbedt, slik at han sitter som Gud i Guds tempel og viser seg selv fram som om han er Gud”.

Siden Romerne ødela det siste Jødiske Templet i år 70 fKr, har mange antatt at for at denne Antikrist mannen, med deres syn, en spesifikk person, skal kunne sitte i Templet, må det gjenoppbygges. Men la oss nå følge de Bibelske tips.

Rett før kong David døde ville han bygge et permanent Tempel i Jerusalem. Natan, profeten, sa til David at han ikke kunne bygge dette huset til Gud, men hans sønn Salomo skulle gjøre det. 1. Krønikebok 17,11-12 sier: ”Når dine dagers tall er fullt, når du må gå til dine fedre, skal det skje: Jeg skal reise opp ditt avkom etter deg, en som skal komme fra dine sønner. Og Jeg skal grunnfeste hans kongedømme. Han skal bygge et hus for Meg, og Jeg skal grunnfeste hans trone til evig tid”. Senere sa David at Herren fortalte ham: "Det er din sønn Salomo som skal bygge Mitt hus og Mine forgårder. For Jeg har utvalgt ham til å være Min sønn, og Jeg skal være hans Far”.  (1 Krøn 28,6)

Dette er en av de klareste eksempler i Skriftens profetier som har dobbel betydning. Historiske fakte viser at Salomo var Davids sønn, og at han bygde det fysiske Templet, men Det Nye Testamentet sier at Jesus var den sanne sønn av David som skulle bygge et Tempel og et kongedømme som skulle vare til evig tid. Jesus lærte klart at Han hadde kommet for å flytte oppmerksomheten fra et fysisk bede hus til noe mye større; Hans kropp, menigheten.

Johannes 2,19-21sier: ”Jesus svarte og sa til dem: "Ødelegg dette templet, og på tre dager skal Jeg reise det opp."  Da sa jødene: "Det har tatt førtiseks år å bygge dette templet, og Du vil reise det opp på tre dager?"  Men Han talte om Sitt legemes tempel”. Jesu profeti angående det Jødiske folks stolthet, og ødeleggelsen av dette var inspirasjonen son skapte den mest intense avvisning av Hans lære. Her er noen av høydepunktene.

Matt 23,38 Se! Deres hus etterlater dere øde.

Matt 24,1-2 "Deretter gikk Jesus ut og bort fra templet, og disiplene Hans kom opp for å            vise Ham templets bygninger. Og Jesus sa til dem: "Ser dere ikke alt dette?Sannelig sierJeg dere: Her skal ikke bli stein tilbake på stein, som ikke skal bli revet ned."

Mark 14,58 "Vi hørte Ham si: Jeg skal ødelegge dette templet som er gjort med hender, og        på tre dager skal Jeg bygge et annet som ikke er gjort med hender."

Mark 15,38 "Da revnet forhenget i templet i to fra øverst til nederst".

 

Og til og med da Jesus hang på korset minnet Hans spottere Ham på Han forkynnelse. Og de sa: "Du som ødelegger templet og bygger det opp på tre dager, frels Deg Selv! Hvis Du er Guds Sønn, kom ned fra korset!" (Matt 27,40).

Men selvfølgelig mente Jesus ikke gjenoppbygging av det fysiske Tempel. Han mente at Han skulle bygge et åndelig et.

Etter at forhenget i Templet revnet fra toppen og ned, og de første disiplene ble adskilt, finner vi en uvanlig uenighet angående det jødiske Tempel, mellom de første troende, de fleste jøder. Fordi de visste at Jesus var det sanne Guds Lam, og at det jødiske Tempel ble bygget for billedlig dyreofringer, så Nytestamentets skribenter at Templet var irrelevant. De så opprettelsen av et nytt, åndelig Tempel og presteskap.  La oss se på noen Bibelske bevis for dette.

1 Kor 3,16-17 "Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? Hvis noen       ødelegger Guds tempel, skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og dere er dette templet"

2 Kor 6,16 "Og hvilken enighet er det mellom Guds tempel og avguder? For dere* er den          levende Guds tempel. Som Gud har sagt: "Jeg vil bo hos dem og vandre iblant dem. Jeg vil være deres Gud, og de skal være Mitt folk."

Ef 2,19-22 "Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger, men medborgere med de         hellige, og dere hører til Guds husfolk. Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og Jesus Kristus Selv er Hovedhjørnesteinen. I Ham blir hele bygningen føyd sammen, og den vokser til et hellig tempel i Herren. I Ham blir også dere bygget opp sammen med de andre til en bolig for Gud i Ånden".

1 Pet 2,5"da blir også dere, som levende steiner, bygd opp til et åndelig hus, et hellig presteskap, til å bære fram åndelige offer, som er til behag for Gud ved Jesus Kristus.

Selv om Gud gir oss all disse klare bibelske bevis for at Hans Tempel i dag er et åndelig Tempel, menigheten, venter dessverre mange kristne på at jødene skal bygge opp igjen det fysiske Tempel der Omar moskeen (klippemoskeen) står I dag, også kjent som tempelhøyden. Selv om det ikke finnes noen profeti, løfte eller befaling i Bibelen som sier at Templet skulle bli gjenoppbygd igjen etter at Romerne ødela det. Selv om det godt kan være at det blir gjenoppbygd, var Jesu profeti om at stein ikke skulle levnes på stein hadde en ekstrem endelighet i seg.

Så hva betyr verset i 2 Tess 2,4. Rett og slett dette: at Antikrist vil sette seg selv over Guds menighet (menigheten) og kreve den tilbedelsen som tilhører Jesus Kristus. Historisk sett har de protestantiske lærde alltid anbrakt Paulus ord til Pavemakten, og til dens innflytelse på kristenheten.

Men la oss nå vende tilbake til ”nasjonen” Israel. Siden vi allerede har gått så langt, kan vi likegodt gå hele veien! Bare Jøder vil bli frelst. Og videre, alle Jøder vil bli frelst! Etter at du er kommet til deg selv igjen, la meg forklare disse frimodige uttalelsene.

Vi vet at mennesker blir frelst under den nye pakt, legg nøye merke til ordlyden i denne nye pakt: ”Se, dager kommer, sier Herren, da Jeg skal slutte en ny pakt med Israels hus og med Judas hus”, (Jer 31,31)

I Hebreerbrevet utvider Paulus dette: ”For Han klandrer dem når Han sier til dem: «Se, de dager kommer, sier Herren, da Jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus –  ikke som den pakten som Jeg opprettet med deres fedre på den dag da Jeg tok dem ved hånden for å lede dem ut av landet Egypt. For de ble ikke værende i Min pakt, og Jeg brydde Meg ikke om dem, sier Herren. For dette er pakten Jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Herren. Jeg vil legge Mine lover i deres sinn og skrive dem på deres hjerter. Og Jeg vil være deres Gud, og de skal være Mitt folk. Ingen av dem skal lenger lære sin neste, og heller ikke sin bror, og si: Kjenn Herren! For alle skal kjenne Meg, fra den minste til den største av dem. For Jeg vil være nådig overfor deres urett, og deres synder og deres lovbrudd skal Jeg aldri minnes mer.»” Hebr 8,8-12.
Den nye pakt er “inngått med Israels hus”! Gud inngår aldri en frelses pakt med hedningene. Faktum er at ingensteds i Skriften finner du noen frelsespakt inngått med noen andre enn Israelittene. Om du vil bli frelst må du bli født på ny som en åndelig Jøde! Dette betyr ikke at alle kristne må omskjæres og ofre lam og duer, men vi må ha den åndelige verdien av disse ting, Jesus, Guds Lam (det fullkomne offer), og omskjærelsen av hjertet.

Gud har ikke en metode for frelse av Jøder og en annen for ikke-jøder. Alle blir frelst på samme måte, av nåde gjennom tro. Paulus bruker anatomien til vintreet for å forklare at alle hedninger som er frelst er innpodet i roten, Israel. ”Og om noen av grenene ble brukket av, og du som var av et vilt oliventre, ble innpodet blant dem og sammen med dem fikk del i roten og sevjen fra oliventreet, så ros deg ikke overfor grenene! Men dersom du roser deg, så husk at det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg”. (Rom 11,17-18)

og "Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et eiendomsfolk, så dere skal forkynne Hans underfulle storverk, Han som kalte dere ut av mørket og inn i Sitt underfulle lys. Dere som før ikke var et folk, men som nå er Guds folk. Dere som ikke hadde funnet miskunn, men som nå har fått miskunn".(1 Pet 2,9-10).
Den kristne religion er basert på en jødisk bruksanvisning som kalles Bibelen. ( i dette lys er det vanskelig å forstå at noen kristne er anti-semitter). Kristendom er ikke en ny religion, men heller en fullendelse av den jødiske tro. Så med dette i tankene kan vi nå bedre forstå hva Paulus mente da han sa: ” hele Israel skal bli frelst”,(Rom 11,26). Noen tar dette verset for å bety at Gud vil frelse alle fysiske Jøder.  Om dette var sant ville det bryte med alle prinsipper Gud handlet etter, med menneskene gjennom hele historien, og i Skriften. I Jesu øyne, ”er verken jøde eller greker, verken trell eller fri, verken mann eller kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus”. (Gal 3,28)

Vi blir frelst på grunn av valg vi gjør angående Guds kall, ikke etter nasjonal status eller fysisk borgerskap. Men når Paulus sier at ”hele Israel skal bli frelst”, taler han om det åndelige Israel. Og om vi forstår at vi blir “sann Jøde” bare ved et valg, da blir det hele forståelig.

Hovedoppgaven for Jødiske nasjon var å bevare Skriften og introdusere Messias til verden, noe som var fullført i Pinsehøytiden. Vi leser: ”Mye, på alle måter! Først og fremst det at Guds ord ble betrodd dem”. (Rom 3,2). Og I Apg 2,5 ”I Jerusalem bodde det jøder, gudfryktige menn, fra hvert folkeslag under himmelen”. Disse omvendte Jødene tok så sannheten med seg tilbake til sine respektive land.

Jesus var opptatt av at Hans apostler, i den første tiden skulle fokusere spesielt på de fysiske Israels hus.”Disse tolv sendte Jesus ut, og Han befalte dem og sa: "Gå ikke ut på veien til hedningene, og gå ikke inn i noen av samaritanernes byer! Men gå heller til de fortapte sauene av Israels hus!”(Matt 10,5-6)

Men etter Jesu død avviste det jødiske Sanhedrin (høyesterett) offisielt budskaper til Apostlene gjennom det åndsfyllte vitnesbyrdet til Stefanus. De henrettet ham. Fra det tidspunktet (34 eKr), åpnet Gud dørene for hedningene.

 "Da ble Paulus og Barnabas frimodige og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere. Men siden dere forkaster det og ikke anser dere selv verdige til det evige liv, se, da vender vi oss til hedningefolkene"."For slik har Herren befalt oss: «Jeg har satt Deg til lys for hedningene, for at Du skal være til frelse like til jordens ende."(Apg 13, 46-47)

Hvordan forbindes alt dette til profetiene. Den største boken om profetier, Åpenbaringsboken, taler om Sinaifjellet, Israel, Jerusalem, Templet, Eufrat, Babylon og Harmageddon. Det er tydelig at Åpenbaringen bruket Midtøstenterminologi i sine profetier. Men kristne over hele jorden anvender disse profetiene på fysiske steder i Midtøsten, og på det moderne fysiske Jødiske nasjon. Men når vi tar imot de Nytestamentlige prinsipper vi har gjennomgått her, kan vi endelig se at det er noe galt med det bildet. Vi burde se feilmeldinger over alt.

Husk på at når Jesus kom første gangen hadde Djevelen forvirret Guds folk til å gjøre de åndelige profetier om Messias om til menneskelige og fysiske. De trodde, og så for seg en jordisk konge som skulle befri dem fra Romernes undertrykkelse. Satan gjør det samme i dag med Israels emnet. Men den enkle Bibelske sannheten er at Åpenbaringen er sentrert om Jesus Kristus og Guds Israel i Ånden, ikke på det kjødelige Israel. Og med denne rette forståelse av de åndelige Israel får plutselig også andre profetier i Det Nye Testamentet en helt ny mening! Det er nå enkelt å se at de 144,000 i Åpenbaringen 7 og 14 ikke er fysiske Jøder, og at det nye templet ikke blir jordisk, men heller Jesus legeme og Menigheten. "Jesus svarte og sa til dem: «Ødelegg dette templet, og på tre dager skal Jeg reise det opp.» Da sa jødene: «Det har tatt førtiseks år å bygge dette templet, og Du vil reise det opp på tre dager?" (Joh. 2,19-20)

”Falskt gull” er et mineral sammensatt av blant annet jernsulfid, og inneholder ikke gull i det hele tatt. Mineralet er messinggult og har et metallisk utseende. Likheten med Gull fikk mange gullgravere til å ta dette for gull. Det er derfor det er blitt kalt ” falskt gull” selv om det ofte finnes i sammen med gull er det lett å skille ved glansen.
Det fines også “falskt gull” når det gjelder åndelig sannhet. Bibelen taler om at gull finnes i ulike grader av renhet: ”Og gullet i det landet er godt” (1 Mos 2,12). Mange drar rundt med tunge sekker bugnende av ” falskt gull”. De jubler og tror at de har oppdaget noe som skal gjøre dem rike. Det skinner på utsiden, men når de kommer til Himmelens bank, oppdager de at det er verdiløst. Tragedien er det at det populære fysiske fokus får ikke tak i den sanne kraft i Guds løfte. Og feilen ved ikke å erkjenne disse prinsipper vil resultere i en falsk Midtøsten tolkning og det ultimate bedrag.

Glem ikke at ”For ikke alle som stammer fra Israel, er virkelig Israel”, (Rom 9,6). Og husk, ”For det er vi som har omskjærelsen, vi som tjener Gud i Ånden, roser oss i Kristus Jesus og ikke setter vår lit til kjød,” (Fil 3,3). Del denne sannhet med andre at ”Her er verken jøde eller greker, verken trell eller fri, verken mann eller kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus. Og dersom dere tilhører Kristus, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.”( Gal 3,28-29).

La oss ikke leve i kjødet eller godta populistisk, moderne forkynnelse som fokuserer på en jordisk stat. Men la oss heller leve i Ånden. Som den gamle Jakob, la oss kjempe I bønn, og klynge oss til Jesus inntil vi ved tro hører ham si: "Jakob skal ikke lenger være ditt navn, men Israel. For du har kjempet med Gud og med mennesker, og vunnet."(1 Mos 32,28)

La heller den Jødiske stat og folk være et bilde, et demonstrasjons folk, for hva som vil skje med det åndelige Israel. De kjødelige jødiske folk forfølges og juges om og dømmes for ting de ikke står for eller gjør. Som det eneste demokrati i Midtøsten, det eneste landet som ønsker fred blir dømt av verden som en oppviglerstat som okkuperer andre folkes land. Vi som har studert Israel i noen tid ser sannheten tross alle de falske beskyldningene som påføres dem. På samme måte vil de åndelige jødene føle falske anklager og trusler på kroppen. Det vil vi oppdage i den store trengsel. Gud har alltid brukt Israel til å vise mennesker sin storhet, kjærlighet, men også sin rettferdighet og straff.

Denne studie kan fort forveksles med erstatningsteologi, det vil si at de kristne har overtatt Israels rolle overfor Gud. Det er det ikke, slik er det ikke. Jeg siterer igjen Paulus: Vel, ved vantro ble de brukket av, og du står innpodet ved tro. Vær ikke hovmodig, men frykt! (Rom 11,20). Det Paulus taler om her er Jødenes vanntro som var grunnen til at vi fikk evangeliet om en frelser. For dersom du ble hogd av fra det oliventreet som av naturen er vilt(Ikke Israel), og i strid med naturen ble innpodet i et edelt oliventre(Israel), hvor mye mer skal da disse som er naturlige grener, bli innpodet i sitt eget oliventre? (Rom 11,24.)

Må Guds velsignelse være rikelig over deg, du Åndelige Israelitt