frafallet

Frafallet

 

La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme og Den Lovløse komme til syne, han som ender i fortapelse. (2 Tess 2,3)

Paulus taler om at frafallet først må komme før Herren selv kommer i endens tid. Paulus var utdannet teolog, skriftlærd, hos den store Gemaliel. Han kjente Israelernes historie, en historie som innebærer veldig mye frafall fra deres Gud. Han visste at frafall var en del av deres historie som ville gjenta seg igjen og igjen. Han viste at Djevelen ville atter prøve å lede de troende ut på en villfarelsens vei. Han kommer også med en advarsel til de troende: Se til, brødre, at det ikke i nogen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud; (Hebr 3,12)

At det vil komme et frafall blant Guds folk i endens tid er for mange delvis ukjent. Årsaken er kanskje at det er blitt fortiet fordi det ikke passer inn i tidens forkynnelse. Vi hører gjerne om endetids vekkelsen som skal gå over jorden. Det er noe som ikke er omtalt i Bibelen. Jesus sa at all verdens stammer og folk skulle høre evangeliet, men sier ingenting om at alle vil ta det imot.

Leser vi Bibelen forteller den om frafall fra først til sist, fra første Mosebok til og med Åpenbaringsboken. Adam og Eva falt fra Den Allmektige Gud allerede i Edens hage. Menneskeheten falt fra Herren på Noas tid. Israel falt fra i den tiden de var i Egypt. Etter utvandringen fra Egypt falt folket bort fra sin Gud allerede i de tidligste år i Ørkenen. Moses hadde en svær jobb med å lede folket etter Guds vilje. Han var en mellommann mellom Gud og folket. Da Israelsfolket kom inn i Kanaan landet var frafallet også der overhengende. Ganske snart begynte de å følge nabofolkenes skikker og guder. De vendte seg bort fra Den Allmektige, Israels Gud. Men ble delvis holdt i ørene av Josva inntil han døde.

Etter det kom Dommernes tid. Israel falt fra Herren og endte i elendighet og undertrykkelse rett som det var. I sin nød ropte de til Gud, Han sendte dem Dommere for å lede dem tilbake til seg.  Den siste dommeren i Israel var Samuel.

Samuel salvet Saul til Israels første konge på befaling av Gud. Folket hadde lenge krevd en konge slik de andre folkene rundt dem hadde. Gud var tilbakeholden med å innfri deres krav, fordi Han var deres konge. Han advarte dem i det lengste men de sto på kravet, og fikk det slik de ville. Også dette ble til frafall for folket. Kongen Saul falt fra den Gud som hadde salvet ham til konge over sitt folk.

Frafall er et kjennetegn på Israelsfolket. De var opptatt av folkene rundt seg, de ville være slik som dem, lage sine egne regler, bestemme selv. Det store oppgjør kom da Gud kastet dem bort fra sitt land og de ble spredt rundt om i landene, Israel ble bortført til Assyria, og Juda bortført til Babylon noen år senere. De var ikke lenger et folk i et eget land. Deres land ble ødelagt på grunn av deres utroskap til Herren.

Så hva med oss i dag? Har vi i dag unngått frafall? Har også vi falt bort fra Herren? Jesus sa; Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden? (Luk 18,8)

 

Er ikke vi også Herrens folk, er det noen forskjell på oss kristne i dag og Israel? De fleste mener nok at Israel står i en særstilling for Gud. ja visst gjør de det, de skulle formidle Guds ord til verden. Hva da med oss i dag? Hva sier Bibelen? Om vi begynner med Paulus sine ord så sammenlikner han Jødene som et tre med mange grener. Du vil da si: Grenene ble avbrutt forat jeg skulde bli innpodet. Vel! ved sin vantro blev de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt! for sparte Gud ikke de naturlige grener, da vil han heller ikke spare deg. Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt, men over deg er Guds godhet, såfremt du holder deg til hans godhet, ellers skal også du bli avhugget. Men hine skal også bli innpodet, såfremt de ikke holder ved i sin vantro; for Gud er mektig til å innpode dem igjen. For blev du avhugget av det oljetre som er vilt av naturen, og mot naturen innpodet i et godt oljetre, hvor meget mere skal de da bli innpodet i sitt eget oljetre, disse som av naturen hører det til. (Rom 11,19-24) Så da er vi altså innpodet i det samme treet som Israel er del av. Noen av de originale grenene ble brukket av, og nye ble podet inn. Noen av de innpodede var fra ville trær, hedningene. Men de ville grenene fikk samme næring og sevje som deres originale nabogrener. Da blir det jo sant det som står at det ikke er forskjell på jøde og greker, på jøde og hedning. Forskjellen er ikke mellom jøde og greker, men på lydigheten til Gud. De grener som ble brutt av, ble brutt av på grunn av sin vantro. De var ikke Gud lydige, de hadde falt fra sin trofasthet til Gud. Så da er vi som i dag tror på en levende skapende Gud en del av Hans folk på samme linje som det omtalte Israel. Dette er det mange som ikke forstår, at Guds folk er alle de som troen på Gud som herre og vil innordne seg unders Hans vilje.

Mange hevder at vi ikke kan sammenlikne oss med Jødene for de lever i den gamle pakt og vi i den nye. Det med pakter lar vi foreløpig ligge, la oss heller se på hva som er viktig i vårt forhold til Gud.

Hvem og hva er Gud. Vi leser om Gud i Det gamle testamentet. Der kan vi bli kjent med ham, der kan vi se hvordan Han og Hans holdninger er. «Hør Israel; Herren er en». Det er bare en Gud og han er evig, uten forandring og skiftende skygge. I all evighet er Han den samme og gjør ikke forskjell på folk. Altså er Gud den samme i dag som dengang.

Dagens folk trøster seg til Guds løfter om frelse og evig liv. Og ja, Gud har gitt dette løftet, men ikke uten betingelser. Men betingelsene er vi ikke så nøye med, de liker vi ikke, de gjelder Jødene sies det. Tror du virkelig at Gud likevel gjør forskjell på folk? Tror du at Han gir noen mennesker løfter om frelse på betingelser og andre uten betingelser? Gud gjør ikke forskjell på folk. Men, noen blir frelst, andre ikke. Det er sant, men forskjellen er ikke hos Gud, men hos det enkelte mennesket.

Men sier noen, vi har jo Jesus, han frelste oss uten betingelser. Det er rett, alle mennesker kan komme til Gud just som de er, men de kan ikke være der som de var. Det må en omvendelse til, vende seg bort fra egenvilje, fra onde gjerninger og vende seg inn under lydigheten til Gud.

La oss prøve å sette ting litt på plass her.

Gud: Han som skapte alle ting, jorden og havet, trær og blomster, satte solen til å lyse, gav lover for måne og stjerner i sine baner, og gav liv til dyr fugler og fisk, og til sist oss mennesker. Han har i all evighet den overordnede styring på alle ting. Til og med sammenlikner han oss med leira i pottemakerens hånd. Slik pottemakeren kan forme leira til hva han vil, kan også Gud forme mennesket til det han vil. Vi mennesker har absolutt ingen makt over hva Herren vil gjøre med oss. Mens vi gjerne vil tro at alt handler om oss selv. At Gud er til for oss, ikke omvendt.

Gud tåler ikke synd, det vet vi alle. Men synd kom inn blant menneskene, og Gud elsket mennesket som var hans ypperste skapning. Hva gjør han så? Kan han tilgi, kan han overse. Nei ingen av delene, for Gud er hellig og rettferdig, Han må straffe synd, staffe med død. Ok, så må alle syndere dø fordi de syndet mot ham? Ja.

Men vi vet hva som skjer. Han, Gud sender et offerlam som han kan drepe i stedet for mennesket. Et offerlam. Et ekte menneske som skal motta straffen for synd, all synd, all synd i verden, fra adam og Evas synd til det siste menneskes synd. Jesus er dette offerlammet som ble slaktet som soning for verdens synd. I Esaias kan vi lese hvem som drepte Jesus, det står slik:  Men det behaget Herren å knuse ham, han slo ham med sykdom; når hans sjel bar frem skyldofferet, skulde han se avkom og leve lenge, og Herrens vilje skulde ha fremgang ved hans hånd. Fordi hans sjel har hatt møye, skal han se det og mettes; derved at de kjenner ham, skal den rettferdige, min tjener, rettferdiggjøre de mange, og deres misgjerninger skal han bære.(Jes 53,10)

Jesus var offerlammet, men Gud var det som var giveren. Gud er fremdeles den samme som i GT. Han er fremdeles Den Allmektige Gud som ingen like har. Guds vilje er fremdeles rådende. Hans krav til lydighet er fremdeles virksomt. Hans lover og bud er fremdeles gjeldende. Ingen ting av Guds krav ble tatt bort av Jesus, eller ved Jesus, men det gav Gud en mulighet til å tilgi synd fordi Han hadde gjort den opp ved at han straffet Jesus. Synden ble oppgjort, for synd er jo resultatet av ulydighet mot Gud.

Alt er veldig enkelt, men mennesker har gjort det komplisert. Den samme budskap fra Gud lyder til oss slik det lød til Israelsfolket ved utvandringen fra Egypt; «lyd min røst så skal jeg velsigne dere».

Denne pakt, eller avtale lovet folket å holde, og Gud lovde å velsigne og bevare dem. Slik vi så lenger oppe klarte de ikke det, de falt fra. Gud sendte sine profeter til folket, men de ble ikke hørt. De falske profetene talte et mer passende budskap som passet folket bedre. Det er underlig å lese avskriftene fra profetenes budskap i Bibelen hvor de bærer frem Guds ord til folket og ikke blir hørt. De skaper slik kontrast til det «politisk korrekte» budskap fra de falske profetene. Noen av disse profetene ble til og med drept av de øverste i landet på grunn av sitt budskap fra Herren.

Bare for å forstå bedre hva profeter var, så kaltes de profeter de som forkynte blant folket, lik prester, forstandere, forkynnere slik vi kjenner i dag. Det fantes profetskoler, på samme måte som det finnes bibelskoler i dag. Prestene den gang gjorde tjeneste i templet, slik som å fremholde Loven, ta seg av ofringer slik loven den gang krevde, prestene var tjenere for folket og for Gud, en slags mellommenn. Ypperstepresten var folkets stedfortreder inn for Gud.

Hør hva Gud sier om de falske profeter, Israels vektere er blinde alle sammen, de vet intet. Alle sammen er de stumme hunder, som ikke kan gjø; de ligger og drømmer og holder av å sove; de er grådige hunder, de blir aldri mette. De er hyrder som ikke forstår å gi akt; alle sammen har de vendt sig til sin egen vei, hver til sin egen vinning, fra den første til den siste. (Jes 56,10-11)

Gud ser på disse falske profeter som ikke taler Hans ord, at de er som stumme hunder. Å bli kalt hund på den tiden var som å ikke bli regnet med blandt folket. De talte i blinde, de brydde seg ikke om det de sa var rett for Gud, de var profeter for vinningens skyld. Det gav status og penger.

Jeg har hørt hvad de profeter har sagt som profeterer løgn i mitt navn og sier: Jeg har drømt, jeg har drømt. Hvor lenge skal dette vare? Har de i sinne de profeter som profeterer løgn, og som bærer frem sitt eget hjertes svik - tenker de på å få mitt folk til å glemme mitt navn ved sine drømmer som de forteller hverandre, likesom deres fedre glemte mitt navn for Ba'als skyld? Den profet som har en drøm, han får fortelle en drøm, og den som har mitt ord, han skal tale mitt ord i sannhet! Hvad har halmen å gjøre med kornet? sier Herren. Er ikke mitt ord som en ild, sier Herren, og lik en hammer som knuser berg? Se, derfor, sier Herren, kommer jeg over de profeter som stjeler mine ord fra hverandre. Se, jeg kommer over de profeter som bruker sin tunge og sier: Så sier Herren. Se, jeg kommer over dem som bærer frem løgnaktige drømmer, sier Herren, og som forteller dem og fører mitt folk vill ved sine løgner og ved sitt skryt; jeg har ikke sendt dem og ikke gitt dem befaling, og noe gagn gjør de ikke dette folk, sier Herren. (Jer 23,25-32)

Igjen refses profetene for uretten ved å tale det de selv mener, det de selv synes er greit. Faller de selv, så forkynner de at dette er rett så slipper de å refses av folket. De forkynner til egen vinning.

Hvorledes kan I si: Vi er vise, og Herrens lov har vi hos oss? Sannelig, se, til løgn har de skriftlærdes løgnpenn gjort den. De vise blir til skamme, de blir forferdet, og ulykken rammer dem. Se, Herrens ord har de forkastet; hvor skulde de da ha visdom fra? Derfor vil jeg gi deres hustruer til andre, deres marker til nye eiermenn; for både små og store søker alle sammen urettferdig vinning, både profeter og prester gjør alle sammen svik, og de læger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er dog ingen fred. (Jer 8,8-11)

Her sier Han rett ut at de har omskrevet loven for egen vinnings skyld, og læger folket på lettferdig vis.

Tenk deg følelsen av å være en Guds profet i dette virvaret av lærer og tankebygninger. Den Guds profet måtte refse de falske, og forkynne Guds ord til folket. Tror du han ble vel mottatt? Tror du han følte seg stor i flokken som alle ville gå ham imot. En uttalelse fra Profeten Jeremias; Og jeg tenkte: Jeg vil ikke komme ham i hu og ikke tale mere i hans navn. Men da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine ben, og jeg trettet mig ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke. For jeg hørte mange baktale mig – redsel fra alle kanter; de sa: Meld ham! Vi vil melde ham! Alle de menn som jeg levde i fred med, lurte på om jeg skulde falle; de sa: Kanskje han lar seg lokke, så vi kan få overhånd over ham og ta hevn over ham. Men Herren er med mig som en veldig kjempe; derfor skal mine forfølgere snuble og ikke få overhånd; de blir storlig til skamme fordi de ikke fór frem med visdom – en evig vanære, som aldri glemmes. (Jer 20,9-11)

 

Hva var det folket gjorde som vekket Guds vrede?

I hovedsak var det at de ikke lenger holdt sitt løfte om lydighet, pakten de hadde inngått med Gud. De hørte ikke lenger på Guds røst, de fulgte sitt eget hjertes lyster.

Da folket kom til Egypt, og når de kom inn i Kanaans land blandet de seg med de hedenske folkene og tok del i deres gudsdyrkelse. De glemte Gud som hadde reddet dem og gitt dem et eget land. I stedet for å være takknemlige for Guds ledelse og inngripen vendte de ham ryggen og begynte å dyrke de hedenske guder. De glemte Guds lover og bud og byttet dem ut med de hedenske. De falt endog så langt fra Gud at de ofret sine egne barn til den hedenske gud. De brant opp sine egne barn som offer for ugudeligheten. For oss er dette kanskje helt utenkelig at noen kan ofre sine egne barn. Eller er det det? Abort er jo noe av samme tingen. Vi brenner dem ikke opp i dag, men vi avkorter livet til disse barna endog før de er født. Også dette er å ofre dem for vårt eget egoistiske vel. Enten det er lystene våre som førte til barn, eller det er karrieren som blir satt på spill, så blir disse barna ofret kun for eget gagn.

Gud har satt regler for mennesker og dyr, for urter og trær, for fugler og fisk. Han har endog satt regler for universets funksjoner og stjernenes baner. Til og med atomenes oppbygning har han skapt. Alt fungerer etter Hans lover, alt unntatt mennesket. De vil gå sin egen vei, de tror de vet best. Og kanskje også at Gud ikke ser dem. Seksualiteten gav gud til mann og kvinne i ekteskapet for å oppfylle jorden med de barn Han velsignet dem med, er blitt forlystelse til en hver tid med en hvilken som helst partner. Hvor er ordenen som Gud skapte, tryggheten, varmen, kjærligheten? Det beste uttrykk for den ekteskapelige kjærligheten er ødslet bort med tilfeldige partnere der kjærligheten er fraværende og begjæret råder. Kanskje vet vi ikke hva som er best, vi burde hørt på Guds stemme og latt Han få bestemme.

Når vi først er inne på det seksuelle kan vi også nevne homofilien. En behøver ikke være rakettforsker for å forstå at denne form for seksualitet ikke har den virkning den skulle ha. Det blir ingen utvidelse av verdens befolkning, det blir intet resultat å elske. Gud skapte dem til han og ho av den grunn at det skulle gi liv. I Sodoma, hvor Lot bodde var dette utbredt. Da Lot fikk besøk av englene ville mennene der i byen ha dem og gjøre med dem slik de lystet . Lot bød dem sine døtre, men det var mennene de ville ha. Dette var en av årsakene til at Sodoma og Gomorra ble oppbrent av Guds vrede. Ok, at noen har homofil legning er for meg greit, de er mennesker med en bagasje, de som alle andre. Men de som går ut og sier at det er greit for Gud, har bomma totalt. Det er verre enda. Å forkynne frafall fra Gud er verre enn å synde mot Ham, for da fører en også andre bort gra Gud.

Før bortførelsen til Babylon sendte Gud sine profeter, ekte profeter, til folket og bad dem vende om, så skulle Han stanse sin vrede mot dem. En ting blir spesielt nevnt, og gjentatt, og gjentatt, Guds lover og bud. Spesielt det fjerde bud. De bodde blant hedningefolk som dyrket solen, stjernene, stjernebildene de holdt solens dag hellig. Dette gjorde også Jødene når de forkastet Gud og dyrket hedningenes religioner. Gud hadde valgt ut Sabbaten for sitt folk så de skulle skille seg ut fra de hedenske folkeslagene. Denne dagen hadde de forlatt og antatt den hedenske helligdagen. De var falt fra den levende Gud og dyrket guder som ikke var guder.

Hva med oss i dag, vi dyrker jo søndagen, soldagen. Det gjør ikke noen forskjell, sier de fleste, Gud bryr seg ikke om hvilken dag det er bare vi har en dag til Hans ære. Er du så sikke på det. Bibelen forteller at Gud helliget denne dagen, og kaller den Sin dag. En dag til å tjene Gud. Syv dager skal du gjøre all din gjerning, den syvende er Sabbat for Herren. Kan mennesker bestemme for Gud. Kan mennesker forandre det Gud har bestemt. Problemet er at mange, de fleste ikke engang vet at sabbaten er flyttet til søndag. Ikke av Gud, men av mennesker. Også et resultat av frafallet.

 

Etter at Jesus var reist opp til Himmelen begynte disiplene å forkynne Hans budskap. De forkynte omvendelse og lydighet til Gud og tilgivelse fra synd. Også Paulus, denne skriftlærde forfølgeren av disiplene ble en lydig kunnskapsrik tjener for Herren. Paulus forkynte lydighet til Guds lov, omvendelse, og tilgivelsens nåde, den han selv hadde fått oppleve. Husk de hadde ikke nytestamentet den gang, det var Moses og Profetene som var deres kilde til kunnskap om Gud. Det er det også i dag. Det er i GT vi kan lære Gud å kjenne, få kunnskap om Ham. Uten å kjenne Gud gjennom Profetene og Moses skrifter har vi ikke mulighet til å forstå Evangeliet rett.

 Johannes, en av Disiplene var en åndens mann. Han leve sitt liv i samfunn med den Herre og mester han hadde vandret sammen med i tre og et halvt år. Allerede på hans tid begynte frafallet, vi skal lese det fra hans hånd:

 Mine barn, nå er det den siste tid. Dere har hørt at Antikrist skal komme, og mange antikrister har alt stått fram. Derfor vet vi at den siste tid er kommet. De er utgått fra oss, men de var ikke av oss. Hadde de vært det, da ville de blitt hos oss. Slik skulle det bli klart at ikke alle er av oss. Men dere er blitt salvet av Den Hellige, og alle har dere kunnskap. (1 Joh 2,18-20)

 Guds Ånd kjenner dere på dette: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud. Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden. (1 Joh 4,2-3)

Dette er fortellingen om at noen brøt ut fra disiplenes lære og dannet sin egen. Kanskje bare noen små uenigheter men dog et skille. De delte seg og dannet egne menigheter, sikkert flere slike, men en framsto i Roma. Senere kjenner vi denne ene utbrytermenigheten som romerkirken. Dette kan du lese mer om i min andre studie. De er nemlig denne utbrytermenigheten som etter eget velbefinnende forkastet sabbaten og valgte søndagen i stedet.

Men er ikke alt ting greit da? Jesus døde for våre synder, og hva så? Er dette så viktig da bare vi tror? Hva er tro? Tro er å elske, lyde, frykte. Dersom dere elsker mig, da holder dere mine bud, (Joh 14,15) Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker mig, da holder han mine Bud, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. (Joh 14,23) For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud; og hans bud er ikke tunge. (1 Joh 5,3) Husk her på at Jesu bud er Guds bud. Jesus var Gud lydig på alle punkter, også hans vilje var underlagt Gud. Det er tibudsloven Han taler om.

 

 

 

 

 Tror vi at Jesus Døde på Korset. Da må vi spørre oss selv hvorfor egentlig Jesus døde. Jo, han døde for våre synder. Helt rett. Men så, hva er synd? Hva er definisjonen på synd? Ok, Bibelen har også her svaret: Den som synder, bryter loven, for synd er lovbrudd. (1 Joh 3,4) Eller sagt på en annen måte: synd er å gjøre Guds vilje imot, være ulydige. Å bryte Guds bud er det som betegnes som synd. Å være ulydig mot Gud er synd.

Derfor sier Johannes dette når han vitner om Gud: Dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. (1 Joh 1,9)

Se for deg alle de ti bud oppskrevet på ei tavle. Bak hvert bud er en linje til å skrive på. Når et menneske, jeg eller du, bryter et av budene settet det et merke bak det gjeldene bud, et gjeldsbrev opprettes. Dette merket blir stående til vi gjør noe med det, men hva kan vi gjøre? Nettopp det vi siterte fra Johannes. Bekjenne vår synd. Vedgå at vi gjorde Gud imot. Dersom vi gjør dette tar Gud sin svamp og hvisker det ekle merket bort, stryker gjeldsbrevet. Men først etter at vi har innrømmet at vi syndet. Dette kalles syndstilgivelse i Bibelen. Vi har fått del i tilgivelsens kraft og nåde som Gud gir. Hva da med tro? Nettopp fordi vi tror gjør vi dette. Den som ikke tror gjør det ikke.

Noen, kanskje mange, hevdet at budene er avsatt, at de ble fjernet ved Jesu død på korset. Dette er vranglære, dette er djevelens verk, for Jesus sa: I må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene; jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. For sannelig sier jeg eder: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel forgå av loven, før det er skjedd alt sammen. (Matt 5,17-18) Så er da verken jorden eller himmelen enda forgått. Så da gjelder loven den dag i dag. Den som sier at budene ikke gjelder lenger, forkynner vranglære, han lærer frafall fra Herren. Det gjorde også de falske profeter i GT.

Djevelen har kjempet for å få de troende i alle generasjoner bort fra frelsen, bort fra Gud. Leser vi kirkehistoria vet vi at Djevelen gav de første kristne store trengsler, men uten særlig hell. De hadde loven og profetene å forholde seg til. Slik Jesus, Paulus, Johannes og alle de andre hadde. Hans neste trekk var å forandre, eller påstå at han forandret, Guds bud. Ingen annen enn Gud har verken rett eller makt til å forandre noe som helst Gud har fastsatt. Det blir da en løgn. I Daniels bok finner vi profetien om akkurat dette. og han skal tale ord mot den Høieste og undertrykke den Høiestes hellige; han skal tenke på å forandre hellige tider og lov, og de skal gis i hans hånd en tid og tider og en halv tid. (Dan 7,25)

 

La oss ta et litt dårlig eksempel fra vegtrafikken. Å kjøre med tilhenger etter bil betyr at du ikke kan overstige 80kmt. uansett hvor og når du kjører.  Sett at noen fant ut at det var mer fornuftig å kjøre i 110 på motorveien der fartsgrensen er 110, da ville det ikke hindre trafikken. Godt argument. Men tror du dette argumentet ville holde i møte med politiet i en fartskontroll. Neppe, du blir fotgjenger.

Tror du Gud ser annerledes på dette med lovbrudd? La oss igjen gå tilbake til tavla. Dersom det står noe på tavla du ikke kjenner til, hvordan kan du da bekjenne og be om tilgivelse? Nei merket står bak der fremdeles, men du vet det ikke. Eller du ber om tilgivelse for noe som ikke står der? La oss for all del vite hva som står der, hvilke Bud Gud ga, la oss kjenne og leve etter Guds bud. Hvorfor skriver jeg dette? Se på de bud du har lært, finn dem i katekismen og sammenlign med de som står i Bibelen. I Bibelen står de i 2.Mos. 20. det er disse bud Gud dømmer etter på dommens dag. Det er disse bud som Gud tilgir etter. Budene er forsøkt forandret uten at Gud har gjort det, og ingen andre har makt eller myndighet til å gjøre det. Det er den antikristelige makt som står bak dette, og bak den står selve djevelen. Så har også Djevelen sine ti bud, så smart, han er en mester i forfalskningens kunst. Så likt, så likt, men dog ugyldig. (se Budene)

Da må vi velge, skal vi holde Guds bud og elske Gud, eller Antikrists bud og følge han. Fortsett ikke å være uvitende om denne forfalskning, den gjelder livet og døden.

Men loven kom til for at fallet skulde bli stort; men hvor synden blev stor, blev nåden enda større, (Rom 5,20) Dette skriftsted har jeg lenge misforstått. Det er ikke Gud som sier dette, det er Paulus. Det er slik han ser det i sitt eget liv. Da han fikk se loven, budene, ble han klar over hvor ofte og hvor mye og hvor dypt han falt. Da han fikk se hvor stor denne hans synd var, fikk han virkelig se hvor uendelig stor Guds nåde var mot Ham. Ser du, uten loven, ingen erkjennelse av synd, ingen tilgivelse, ingen nåde. Disse fire henger sammen som en enhet. Budene er Guds veiviser for den som elsker Ham. Veien til Livet. Vil du til Himmelen? Så gå den vei som fører dit.

Jeg har lyst til å ta med en ting til her helt på slutten. Du husker sikkert episoden der Jesus vasker disiplenes føtter. Da sier han noe underlig til Peter; Simon Peter sier til ham: Herre! ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet! Jesus sier til ham: Den som er badet, trenger ikke til å vaske annet enn føttene, men er ren over det hele; og I er rene, dog ikke alle. (Joh 13,9-10) Hva betyr denne hendelsen? Jo, et menneske blir renset ved omvendelsen, men på den daglige vandringen gjennom livet blir vi «svarte på beina». Det vil si at vi faller i synd av forskjellig slag i hverdagen, derfor trenger vi daglig tilgivelse ved at vi bekjenner våre synder for Gud, som igjen har lovet å ta dem bort. Tenk på tavla igjen, det kommer ofte merker som trenges å viskes ut.

 

 

 

Kan vi lære noe av dette, av Israels frafall og dets profeter? Har det noen relevans i dag? Ja, så absolutt. I dag er mye av forkynnelsen så utvannet at den knapt gjenkjennes ut fra Bibelens ord. Det er ingen omvendelses forkynnelse, bare en frelsesbønn og så fortsette i samme låmma. Dersom den ugudelige får nåde, så lærer han ikke rettferdighet; i rettvishets land gjør han urett, og han ser ikke Herrens høyhet. (Jes 26,10)

Det er ingen forkynnelse om bekjennelse. Den som skjuler sine misgjerninger, har ingen lykke, men den som bekjenner dem og vender seg fra dem og finner miskunnhet. (Ordsp 28,13)

Det er ingen forkynnelse om Gudsfrykt. Vil dere ikke frykte mig, sier Herren, vil dere ikke skjelve for mitt åsyn? Jeg som har satt sanden til grense for havet, til en evig demning som det ikke kan komme over, så om bølgene raser, makter de intet, og om de bruser, kan de ikke komme over den. Men dette folk har et trossig og gjenstridig hjerte; de har veket fra Ham og er gått bort. (Jer 5,22-23)

Det er ingen forkynnelse om Guds vrede. Se, Herrens dag kommer, fryktelig og full av harme og brennende vrede, for å gjøre jorden til en ørk og utslette dens syndere; (Jes 13,9)

Det er ingen forkynnelse om lydighet. Vet dere ikke at når dere byr dere frem for noen som tjenere til lydighet, da er dere også tjenere under den som dere så lyder, enten det er under synden til død eller under lydigheten til rettferdighet? (Rom 6,16)

 Bare forkynnelse om kjærlighet og nåde. De kan mest gjøre som de vil bare de bekjenner med munnen at de hører til i en menighet. Og Herren sier: Fordi dette folk holder seg nær til mig med sin munn og ærer mig med sine lepper, men holder sitt hjerte langt borte fra mig, og deres frykt for mig er et menneskebud som de har lært, (Jes 29,13)

Jesus refset de skriftlærde og fariseerne for deres holdning til Guds ord. Også de var bærere av Ordet, Guds ord. Men de forvrengte det til egen fordel. Dette vet vi, for de kjente ikke Jesus igjen fra skriften. De, de skriftlærde burde hatt kunnskap om Guds salvede for han er ofte omtalt i skriftene.

Kjenner vi igjen Guds offerlam, slaktet, men lever. Kjenner vi Gud slik han omtaler seg selv? Har også vi laget oss en gud tilpasset oss? Vil vi kjenne Ham igjen når han kommer neste gang? Og vil Han kjenne oss?

 

                                                     Noen vers til ettertanke.

Da roper de på meg, men jeg svarer ikke, de leter etter meg, men finner meg ikke.  Fordi de hatet kunnskap og ikke valgte å frykte Herren, fordi de ikke ville høre på mitt råd og foraktet alle mine refsende ord, derfor skal de få smake frukten av sin atferd og mettes med det de selv har planlagt.  Frafallet koster de troskyldige livet, dårenes trygghet gjør ende på dem selv.  Men den som hører på meg, skal bo trygt og leve i fred uten frykt for noe vondt.(Ordsp 1,28-33)

Men han svarte og sa til dem: Og I, hvorfor bryter I Guds bud for eders vedtekts skyld? (Matt 15,3)

I forlater Guds bud og holder fast ved menneskers vedtekt. Og han sa til dem: Det er riktig vakkert at I gjør Guds bud til intet for å holde eders vedtekt. (Mark 7,8-9)

Kjære leser. Vær våken, la deg ikke villede, Skaff deg kunnskap ut fra Bibelens ord om Gud slik, Jesus sa; dere har Moses og Profetene, les dem.

Esketeveit 9/9- 2021

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

05.04 | 08:55

meget bra studie. Jeg har lest boka til Steve Wohlberg: Israel bedraget avslørt.
Mine venner er uenige med meg, men jeg er uenige med dem om at det fysiske Is

...
05.08 | 11:34

Hvordan overbevise kristne som tror på det fysiske Israel, at det er Guds menighet som er det åndelige Israel, med få ord?

...
04.06 | 00:18

Romerbrevet 14:5-6, var ikke plass til å skrive det, men kan noen være så vennlig å forklare dette inn med det du skrev om sabbaten? Men resten var konge!
Takk

...
22.05 | 14:22

Jesus comes soon-be prepared! www.jesus-comes.com
REPENT! The Time Has Come!...Judgement Must Now Reign
FREE at : TrumpetCallofGodOnline.com

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE