Menneskets gnister, eller Guds flamme

 

En av de klareste tegn på de siste dager åpenbart i Bibelen, er oppbygningen av spirituelle og demoniske krefter i en siste kamp som vil stadfeste skjebnen til ethvert menneske. Gud og Satan skal møtes i kampen ved Harmageddon, og den årelange kampen mellom godt og vondt skal avgjøres for all evighet.

Bibelen sier at Satan vil arbeide febrilsk på alle tenkelige måter, og med alle kunstens regler prøve å appelere til mennesket, og prøve å lure hele verden inn i sin leir. Åpenbaringen sier: "Gled dere derfor, dere himler, og dere som bor i dem! Ve over jordens og havets innbyggere! For djevelen er kommet ned til dere med stor vrede, for han vet at han har en kort tid." (Åp 12,12). Etter å ha forberedt seg i over 6000 år, vil han, ved å manipulere menneskene, trekke inn både politiske og religiøse krefter. Århundrer har han brukt for å legge et grunnlag for utvikling av falske ideer og lære. Satan, det fientlige geniet har til hensikt å skape en strategi som vil holde mennesker borte fra frelsen. Det ultimate mål for Satan er å få menneker til å synde, for synd er det eneste som kan holde mennesker vekk fra Himmelen.

Bibelen betegner synd som ”overtredelse av Loven”. "Hver den som gjør synd, gjør også lovbrudd, og synd er lovløshet" (1 Joh 3,4). Paulus sier det det enda klarere, at det er brudd på Ti Buds Loven som skaper synd. "Hva skal vi da si? Er loven synd? På ingen måte! Men jeg lærte ikke synden å kjenne uten ved loven. For jeg hadde ikke kjent til begjæret om ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære". (Rom 7,7)

Så er det da ikke underlig i det hele tatt, at den endelige prøven vil være om vår lydighet til Guds moralske Ti Buds Lov. Satan forakter den Himmelske regjering og dens Lov. Han brøt englenes lydighet for lenge, lenge siden, ved å bebreide Gud for å kreve for mye. Han anklager Gud for å være urettferdig ved å kreve lydighet til en Lov som ikke kunne holdes. Helt siden den gang har han prøvd å få sine anklager gjennom ved å lede menneskene til fall i Loven. Med ikke-kristne hadde han ikke problemer i det hele tatt, men hvordan skulle han klare å få samlet alle religionene under en lære, i en lære av ulydighet.

Hans store plan for det siste falskneri var å lure alle til å gjøre overtredelser mot den Himmelske autoritet, også den religiøse verden. Selvfølgelig, så måtte det fremsettes en løgn slik at de kristne ville føle seg vel i overtedelsene, og som kunne fremsettes i Jesu navn, og som ville krysse grensene for demorlalisering og skam. På en eller annen måte måtte planen ødelegge det tradisjonelle syn på Bibelen som den øverste autoritet i trosspørsmål, og etablere en annen autoritet som ville opprettholde en respektabelt kristent bilde. For å omgå alle kirker og trosretninger måtte dette programet være utenfor enhver lære, profetisk forklaring, eller normal livsførsel, for ellers ville disse bare føre til uenighet og oppdeling. 

For å oppnå suksess i dette fantastiske forsett med å binde den kristne verden i ulydighet til Guds Lover, måtte Satan oppfylle fire elementære behov.

1       Få de kristne til å føle seg trygge når de brøt Loven.

2       Få dem bort fra troen på Guds ord, som den endelige sannhet.

3       Etablere en annen prøve ved siden av Guds ord som ville virke ekte og                                                        appelerende.

4       Ikke ha noen lære, profetiske tolkninger, og kristne standarder som ville vise                                            falskheten.

 Det er ikke vanskelig å se at alle disse elementene måtte inngå i en vellykket løgn for å samle alle kristne i overtredelse av de Ti Bud.

La oss nå se på den inspirerte forklaringen om hvordan denne tilstand vil utvikle seg i endens tid. Fantastisk,  mesterforfalsknerens falske krefter vil oppnå alle disse punktene.

For det første, Jesus bekreftet hvorledes mange lett ville overtrede Hans lov i religionens navn: "Ikke alle som sier til Meg: "Herre, Herre," skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør Min himmelske Fars vilje. Mange skal si til Meg på den dag: "Herre, Herre, har vi ikke profetert i Ditt navn, drevet ut demoner i Ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i Ditt navn?" Men da skal Jeg bekjenne for dem: "Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet!" (Matt 7,21-23)

 Prøv å forstå den alarmerende betydningen av disse Herrens ord. Disse menneskene påstod at de var kristne, de til og med profeterte og kastet ut onde ånder i Jesu navn. De gjorde mirakler i Jesu navn. Men Jesus sa han ikke kjente dem, så de utførte ikke sine gjerninger gjennom de åndelige gaver Jesus gir. Hvem var det så som gav dem den overnaturlige kraft til å gjøre slike veldige gjerninger. Det finnes bare to slike krefter, Gud og Satan. Siden Jesus sa at de ” driver med lovløshet”,  profeterte de kanskje ved Satans makt, løgnens far. Helbredelsene ble nok gjort ved å påkalle Herrns nav, det har makt i seg selv om den som nevner det er en lovbryter. Det fortelles om dette i Bibelen.  

Apg 19,13-15 Noen av de omreisende jødiske demonutdriverne begynte da selv å påkalle Herren Jesu navn over dem som hadde onde ånder. De sa: "Vi* driver dere ut ved den Jesus som Paulus forkynner." Det var sju sønner av Skevas, en jødisk yppersteprest, som gjorde dette. Og den onde ånden svarte og sa: "Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg hvem er, men hvem er dere?"

 Han sa at det kom til å bli falske manifestasjoner av åndelige gaver i de siste dager. Utvortes vil de se ut akkurat som de ekte gavene, og vil bli utført i Jesu navn i en religiøs atmosfære. Så hvordan skal en se forskjellen mellom ekte og falskt. Jesus gjorde det veldig klart. Selv om de ropte Herre, Herre, gjorde de ikke vår Himmelske Fars vilje. Hva er Guds vilje? David svarer: "Å gjøre Din vilje, Min Gud, er Min lyst, og Din lov er i Mitt indre." (Sal 40,9). De menneskene som appelerte til Jesus med basis i deres mange underfulle gjerninger, ble avvist av Ham som Djevelens arbeidere fordi de brøt Guds Lov. De kjente ikke Jesus, fordi, å kjenne Ham er å følge Hans Bud. "På dette vet vi at vi har lært Ham å kjenne, om vi holder Hans bud. Den som sier: "Jeg har lært Ham å kjenne," og ikke holder Hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham". (1 Joh 2,3-4). De elsket ikke Jesus heller, fordi at å elske Ham er å holde Hans Bud. "For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud; og hans bud er ikke tunge". (1 Joh 5,3).

Dette fører oss inn i en annen utolig sannhet i forbindelse med lydighet: Bare de som er lydige kan bli fyllt med den Hellige Ånd. Dette betyr at de åndelige gaver kan ikke vises i livet til en som bryter Guds Bud. "Dersom dere elsker mig, da holder dere mine bud, og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, forat han kan være hos dere evindelig". (Joh 14,15-16).

Rekkefølgen er tydelig satt i dette skriftstedet. Kjærlighet fører til lydighet, og lydighet fører til Åndens fylde. En må ikke overse forbindelsen mellom lydighet og den Hellige Ånds dåp. Den mest grunnleggende sannhet om Den hellige Ånd er at den leder til all sannhet og fordømmer synd. "Men talsmannen, den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alle ting som jeg har sagt dere". (Joh 14,26) Igjen sa Jesus "men når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede dere til hele sannheten; for han skal ikke tale av sig selv, men det som han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere". (Joh 16,13)

Hva er inkludert i " hele sannheten” og ” alle ting” som Ånden vil lede oss inn i? Sabbaten vil være der, sammen med de ni andre Budene. Men det første Ånden vil gjøre er å overbevise om synd. Jesus besktiver Åndens verk i Joh 16,8 "Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom".

Hva er synd? Synd er overtredelse av Loven. "Hver den som gjør synd, gjør også lovbrudd, og synd er lovløshet".  (1.Joh. 3.4). Selvfølgelig kan en ikke bli fyllt med Den Hellige Ånd uten å bli overbevist om våre overtredelser av Loven. Lyving, stjeling, hor og Sabats brudd vil ikke passe inn i et Åndsfyllt liv. Å gjøre noen av disse tingene med overlegg vil effektivt hindre Den hellige Ånds virke i det mennesket. Bevisst synd, og Åndens gaver er like fremmede for hverandre som Gud og Satan.  Faktisk lærte Jesus den sannhet, at å fornerme Den hellige Ånd føret til ”den utilgivelige synd”. "Derfor sier jeg derer: Hver synd og bespottelse skal bli menneskene forlatt; men bespottelse mot Ånden skal ikke bli forlatt. Og om noen taler et ord mot Menneskesønnen, det skal bli ham forlatt; men om noen taler mot den Hellige Ånd, det skal ikke bli ham forlatt, hverken i denne verden eller i den kommende". (Matt 12,31-32).

Den største feil et menneske kan gjøre er å avslå Åndens ledelse, fordømme innflytelse fra Den hellige Ånd når Den prøver å lede oss inn i lydighet til Guds Lov. Prinsippet ble evig fastslått av Lukas da han inspirert skerv: "Og vi er hans vidner om disse ting, og likeså den Hellige Ånd, som Gud gav dem som lyder ham". (Apg 5,32).

Nå kan vi klart se hvorfor disse ”mirakel menn” ble bortvist av Jesus som, ” dere som driver med lovløshet”. Ved å fornekte Guds vilje, Hans Lov, mistet de adgange til makten i Den Hellige Ånd.  På det punktet steppet Satan inn for å gi kontinuitet av makt som som ville gjøre de samme miraklene som Den Hellige Ånd hadde gjort.

Dulla inn i en fatal blindhet, ved å overse Den Hellige Ånd som dømte dem for ulydighet, mistet den ”gode” kristne sin følsomhet for brudd på Guds hellige Lov. Under det fantastiske følsomme stimuli av Satans ånd, fortsetter de å utøve en falsk religiøs makt, basert på følelser i stedet for på Skriftens autoritet. Jesus lærte i Matt 7,22 "Mange skal si til mig på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn?" Dette er et endetids fenomen av kristne som sier de har Åndens kraft i mirakel tjenesten, men som egentlig er manipulert av Djevelen.

 

Finnes det slike mennesker i verden i dag? Oppfyller de de fire grunnleggende tingene til å dra den religiøse verden inn i en massiv holdning av ulydighet.  En pastor i SDA skriver dette:  Jeg hadde en opplevelse i en bibelgruppe jeg ble satt til å lede. Gruppen besto av 6 mennesker, tre forretningsmenn og deres fruer. I mange uker møttes vi hver torsdag kveld for å søke etter de store læresteningene i Bibelen.  Denne serien var uvanelig på alle vis. For det første var disse tre parene spesielt hengivne kristene. Ofte i gruppemøtene kom de med de mest fantastiske vitnesbyrd om deres kjærlighet og opplevelser i Kristus. Det var tydelig at de hadde sterke følelsesmessige tanker om sine personlige forhold til Jesus.  Den andre uvanelige tingen var deres higen og åpne måte de mottok sannhetene etter hvert som de ble åpenbart. Slike ting som Sabbat, uren mat ble utdypet, der var en helhjertet aksept for alt dette. Igjen og igjen uttalte de sin klarhet i disse sakene, og lurte på hvorfor de ikke hadde sett dette før.

Den siste kvelden oppfordret jeg dem til å begynne å holde Sabbaten hellig. Til min forferdelse fantes det ikke noe tegn til å adlyde noen av sannhetene de så redelig hadde trodd. Min forundring ble enda større da de begynte å forklare at de aldeles ikke hadde noen planer om å holde Sabbaten. ” Vi er blitt døpt i Den Hellige Ånd, og den forteller oss hva vi skal gjøre” sa de. ”Den har ikke bedt oss om å holde Sabbaten, gjør Den det skal vi gledelig gjøre det. Vi vet at det står i Bibelen og vi tror det, men Den Hellige Ånd må be oss holde den før vi gjør det”. Nytteløst prøvde jeg å forklare dem at Den Hellige Ånd allerede hadde talt til dem gjennom Skriften, og at Den ikke kunne gå på akkord med seg selv, ved å be dem om noe annet.

Guds ord er ”åndens sverd”, sier Paulus i Efes. 6. 17. Det betyr at Bibelens ord er eggen på Den hellige Ånds fordømmelsesverk. Ingen kan bli ledet inn i sannheten uten referanse til Skriften. Men disse menneskene underslo Skriftens autoritet til fordel for sine egne følelsesmessige tanker. De satte klart en annen prøve på sannheten, en prøve som så mer vedifull ut en Guds ord. De lyttet til en annen ånd, en som trøstet dem i overtredelsene av Guds Lov, men de gjorde det i Guds navn. De påberopte seg en stor kjærlighet til Kristus, men fornektet de direkte åpenbaringer fra Skriften som et spesiell manifestasjon av Gud i deres liv.

Hva skulle jeg si? De så på meg med sorg for de var ikke blitt gitt den ekstatiske glede og fred som karakteriserte deres opplevelse. Plutselig oppdaget jeg at dette var nøyaktig likt det Jesus beskriver i Matt. 7.21-23 "Ikke alle som sier til Meg: "Herre, Herre," skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør Min himmelske Fars vilje. Mange skal si til Meg på den dag: "Herre, Herre, har vi ikke profetert i Ditt navn, drevet ut demoner i Ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i Ditt navn?" Men da skal Jeg bekjenne for dem: "Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet!"

Disse folkene trodde virkelig at deres kraft kom fra Gud. De sa: ”Herre, Herre” uten å gjøre Herrens vilje. Alle de åndelige gavene de påstod de hadde, var lik de gavene som de hadde de som kom til Jesus, drive ut onde ånder, profetere, helbredelse, mirakler osv. Jesus sa at mange ville komme ved endens tid og si akkurat disse ord. Finnes det mange som kommer inn under denne kategorien?

Over hele verden i dag er det mennesker som blir påvirket av bevegelser som aldri snakker om ”utvalgte”. Både katolikker og protestanter er like optatt av det spennende fenomen ”å bli beveget ved den samme ånd”. De mener helt ærlig at den Hellige Ånd gir dem et nytt sjelelig språk og at Guds kraft gjennom dem helbreder, driver ut demoner og profeterer. Dette er noe som viser seg spesielt i de Amerikanske kirkene, men også til dels her i vårt land. 

I lys av Jesu advarsel, hvordan skal vi se forskjell på ekte gaver og falske sådanne. Hvordan kan vi være sikre på at underne ikke virkes av Satan. Den eneste måten vi kan gjenkjenne de falske gaver på, er på grunnlag av deres måte å adlyde Guds bud på. Jesus advarte oss mot at undere og mirakler gjort av falske profeter i endetiden, ville bli så forførende at endog de utvalgkte kunne føres vill. "For falske kristuser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å forføre selv de utvalgte - om det var mulig". (Matt 24,24). Johannes så demoner gjøre under og tegn. "For de er demoners ånder som gjør tegn, de går ut til kongene på jorden og til hele verden, for å samle dem til krigen på Guds, Den Allmektiges store dag". (Åp 16,14)

Legg merke til disse åndelige merkene på denne demoniske aktivitet. Undere finnes bare under navnet Religion. Disse endetidens onde ånder vil arbeide under menighetstaket, og påstår at de er bærere av sannheten. Paulus skriver faktisk om djevelens tjenere som opptrer som rettferdige. "Derfor er det ikke noe stort om tjenerne hans også omskaper seg til rettferdighetens tjenere. Men deres ende skal bli i samsvar med deres gjerninger" (2 Kor 11,15). Videre beskriver han disse falske læreres virksomhet. "Den lovløses komme er etter Satans virksomhet med all kraft, tegn og løgnens under og med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kan bli frelst". (2 Tess 2,9-10)

 Den skremmende konklusjonen på det hele er at Djevelen vil etterlikne den sanne manifestasjon av åndelige krefter slik at de fleste mennesker, inkludert kirkene, kommer til å bli manipulert av ham. Og i følge Skriften vil bare de som av kjærlighet holder hele Guds Lov komme til å bli bevart fra å bli lurt. Vi lever dessverre i en tid med det spektakulære og bisarre. Fordi det er så opphetet, tiltrekkes mange av løfter om helbredelse, mirakuløs tungetale og demonutdrivelser. Få stanser opp og spør om dette er Gud eller Satan. De fleste er uvitende om de inspirerte uttalelsene i Skriften om falske undere, eller hvordan de skal skille mellom ekte og falske sådanne. Imponert av de som taler og ber med så overbevisende kraft i Jesu navn, ”føler” millioner at dette må være fra Gud. Deres følesesmessige ekstase hever seg over den sanne prøve ved Skriften.

Ser vi på den omtalte karismatiske Bibelstudiegruppen, oppdages det at de hadde fullstendeig erkjent de fire essensielle tilstander som Satan krever for å fange den religiøse verden inn i sin leir. De følte seg trygge i sin ulydighet mot Loven. De hadde avsatt Guds Ord som den endelige prøve for sannheten. De hadde satt opp en annen prøve, sine egne religiøse følelser, som et bevis på at de var godtatt av Gud. De appelerte også til åndens gaver som et bevis på Guds godkjennelse. Tilslutt feiet de tilside de fantastiske læremessige og profetiske sannheter de hadde studert sammen, som tilfeldige og uviktige i sammenlikning med deres egne karismatiske opplevelser.

For de fleste mennesker er tanken fremmed for at satan skulle kunne arbeide innenfor menighetenes og religionens vegger. Er det under kristendoms paraplyen, så er det godtatt av de aller fleste. Nesten ingen stille spørsmål om en forkynners lære. En prest eller forkynner må gå langt utenfor Bibelens lære om noen i det heletatt skal reagere, eller stille spørsmål til forkynnelsens ekthet.

Katolikker, babtister, metodister luteranere og pinsemenigheter setter gladelig tilside bibelske fordømmelser og bibelske sannheter for å opprettholde ”åndens enhet” men hvilken ånd er det som virker i dem som tilber Maria, bryter Sabbaten, og prøver å kontakte de døde, i alle fall ikke Guds Ånd. Den Hellige Ånd er gitt bare til dem som adlyder Ham. "Og vi er Hans vitner om alt dette som har hendt, og det er også Den Hellige Ånd som Gud har gitt til dem som lyder Ham." (Apg 5,32).

La oss nå ta en kikk på den åndelige gave som de fleste moderne kristne påstår å ha, - tunge tale. Siden Jesus advarte om at det i de siste dager ville fremstå mennesker som profeterte og drev ut onde ånder i Hans navn, ved djevelens makt, kan vi være sikre på at det vil være andre falske åndelige gaver også. Dersom denne epedemiske vranglæren er en forvrengning av sannheten, vil det være vanskelig å tenke seg en mer perfekt plan for Satan å få kontroll over menighetene.

Den beste måte å avsløre en løgn på, er å åpenbare sannheten. Og den beste måten å prøve tungetalefenomenet på, er å få den fulle og hele bibelske lære om tungetalen fremsatt for oss.

Mange tror at å tale i tunger er et bevis på dåpen i Den Hellige Ånd. Dersom en person ikke taler i tunger, blir han automatisk klassifisert som en som mangler den essensielle nåde og makt. Denne måten å bedømme andre kristnes opplevelsen på har skapt en stor gruppe åndelige egoister, de som føler at de selv lever på et høyere åndelig nivå enn deres svakere brødre og søstre uten salvelse.

Trenger Åndens dåp noe tegn eller bevis for å bekrefte at den er hos et menneske? Bibelen lærer at den er en gave, og må mottas i tro. Paulus lære er denne; "For at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningefolkene i Kristus Jesus, så vi ved troen kunne få Ånden, som det var gitt løfte om" (Gal 3,14). Dersom det er av tro, så er det ikke ved følelser. Når vi påberoper oss tilgivelsens løfte krever vi ikke et bevis for at Gud har oppfyllt sitt ord. Vi vet at vi er tilgitt fordi Han sa at vi ville bli tigitt. På samme måten skulle vi påberope oss løftet om Den Hellige Ånd ved tro, uten å forlange noe spesielt bevis fra Gud at han holder sitt løfte. Ved å kreve tegn og bevis, tviler menneskene på Guds ord.

Faktum er at Åndens dåp er like tilgjengelig for alle kristne som tilgivelsen av synd. Dette betyr dog ikke at alle kristne vil motta alle Åndens gaver. Faktisk sier Paulus at Åndens gaver deles ut mellom de kristne. Den hellige Ånd selv avgjør hvordan gavene skal utdeles, og til hvem. "For til én blir det gitt visdoms ord ved Ånden, til en annen kunnskaps ord ved den samme Ånd, til en annen tro ved den samme Ånd, til en annen nådegaver til å utføre helbredelser ved den samme Ånd, til en annen kraft til å gjøre undergjerninger, til en annen profetisk gave, til en annen å prøve ånder, til en annen forskjellige slags tunger, til en annen tydning av tunger. Men den ene og samme Ånd virker alle disse forskjellige nådegavene og deler ut til hver enkelt, slik Han vil". (1 Kor 12,8-11).

Paulus fortsetter med å vise til de forskjellige gaver som deler av Kristi legeme, som er menigheten. "Men nå har Gud satt lemmene, hvert enkelt av dem, på legemet akkurat slik som Han Selv ville" .(1 Kor 12,18). Spesielt peker han på hvor nyttløst det ville være dersom alle fikk samme gave. "Hvis hele legemet var øye, hvor ville det da bli av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ville det da bli av luktesansen? " (1 Kor 12,17). Deretter setter han det på spissen med disse spørsmålene. "Er vel alle apostler? Er vel alle profeter? Er vel alle lærere? Kan vel alle gjøre undergjerninger? Har vel alle nådegaver til helbredelser? Taler vel alle med tunger? Kan vel alle tyde dem? " (1 Kor 12,29-30) Og svaret er selvfølgelig nei. Gavene er utdelt forskjellig til forskjellige medlemmer – aldri samme gave til alle.

Den viktigste sannheten om dåpen i Den Hellige Ånd er ofte oversett, og den har med grunnen til denne opplevelsen å gjøre. Mange mener det er for egen opplevelse og styrke, gode følelser, eller indre åndelige glede. Ingen av disse nærmer seg engang grunnen til den lovede utgydelsen av Ånden. Noen av disse opplevelsene vil ofte være et biprodukt av opplevelsen, men må ikke, og skal ikke taes for åndsdåp i seg selv. Rett før Jesus dro opp til Himmelen bad han sine disipler om å bli i Jerusalem inntil Ånden kom over dem. "Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være vitner om Meg i Jerusalem, og i hele Judea og Samaria, og helt til jordens ende." (Apg 1,8).

Jesus mente i dette løftet at Ånden skulle gi dem styrke i deres forkynnelse til andre. Et vitne er en som forteller en annen noe som han har opplevd. Disiplene hadde sannelig noe å å fortelle, for de hadde vert øyenvitner til Messias. Men de var fullstendig ukvalifiserte til å stå frem og fortelle hva de hadde vært vitne til. Den Hellige Ånd skulle komme over dem så de kunne bli kraftige vitner, slik at sjeler kunne vinnes ved deres vitnesbyrd. Det fantes ikke noe hint fra Jesus om at Åndens dåp skulle gi dem noen som helst spesiell følelse. Det var ikke til deres eget behag, men for at andre gjennom dem skulle bli ledet inn på frelsens vei.

Disiplene adlød mesterens ordre om å bli værende i Jerusalem og vente på den lovede kraften, og på Pinsedagen skjedde det. "Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn. Og plutselig kom det en lyd fra himmelen, som av en stormende, mektig vind, og den fylte hele huset der de satt. Så viste det seg delte tunger for dem, som av ild, og de satte seg på hver enkelt av dem. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden gav dem å tale".(Apg 2,1-4)

Den lovede velsignelse og kraft var kommet, akkurat slik Jesus hadde forutsagt. Kraften til å vitne ble sendt til enhver etter hva han trengte for å nå sjeler. Men hvordan kvalifiserte den dem, og hvordan styrket den dem, hva trengte de for å vitne for alle menneskene i Jerusalem, Judea og til verdens ende. I Apostelgjerningene 2,9-11 nevnes det 16 forskjellige språkgrupper som var tilstede da de åndsfylte disiplene gikk ut til dem for å vitne.

La skriften fortelle oss hva som da skjedde. "Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden gav dem å tale". (Apg 2,4)

Menneskene utenfor ble forskrekket og kunne ikke tro sine egne ører. "Da denne lyden hørtes, kom folkemengden sammen og ble forvirret, fordi hver og en hørte dem tale på sitt eget språk. Da ble de alle forskrekket, undret seg og sa til hverandre: "Se, er ikke alle disse som taler, galileere? Og hvordan kan det ha seg at vi hører, enhver av oss på vårt eget språk, det som vi ble født inn i? (Apg 2,6-8)

Her er den sanne enkle beskrivelsen av den sanne tungetalens gave. Den er ikke et uttrykk for noen ekstatisk Himmelsk tale. Tungetalen var ekte språk som folk kunne forstå, og ethvert menneske, av ethvert språk, ble tiltalt og oppglødet på sitt eget morsmål.

Fortsatte da denne gave av tungetale å fungere i den tidlige menigheten når det var behov for å krysse språkbarrierer, og også befeste de hedenske omvendte i den store jødisk orienterte menigheten?

I Ap.gj. 10. 44-47 har vi Peters opplevelse da han første gang åpnet evangeliet for hedningene. "Mens Peter ennå talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet. Og de troende som var omskårne ble forskrekket - alle de som var kommet sammen med Peter - over at Den Hellige Ånds gave også var blitt utøst over hedningene. For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da svarte Peter: "Kan noen nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, disse som har fått Den Hellige Ånd slik som vi?" 

Mens Peter talte til dem, falt den Hellige Ånd på dem. De jødiske troende ble forundret fordi også hedningene fikk del i Den Hellige Ånds gaver. Peter mente at ingen måtte hindre dem i å bli døpt siden ”de har mottatt den samme Ånd som vi. Peter bemerker at det er samme tungetale i denne hendelsen som de hadde opplevd i Pinsen, et ekte språk. Senere når han avgir rapport for de andre disiplene i Jerusalem bekrefter Peter at; "Og da jeg begynte å tale, falt Den Hellige Ånd på dem, slik som Han falt på oss i begynnelsen". (Apg 11,15). Det refererer tydeligvis til tungetaleopplevelsen på Pinsedagen. Den andre bekreftelsen i Bibelen er i Apg 19,5-7 "Da de hørte dette, ble de døpt til Herren Jesu navn. Og da Paulus hadde lagt hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profeterte. Disse mennene var omkring tolv til sammen". Her ser det ut til at grunnen var å bekrefte Åndens gave til denne lille kjempende menigheten på bare 12 medlemmer i Efesus. Et sted der hedenskapet truet med å oppsluke de første gjerningene av apostlene. Det er ingen grunn til å anta annet enn at dette var den samme tungetale som ble demonstrert på Pinsedagen i Jerusalem.

Tydeligvis begynte Åndsgaven å bli så misbrukt at det oppsto forvirring i menigheten i Korint. Paulus måtte bruke et helt kapittel i sitt første brev til menigheten i Korint for å rette på problemet. Blant de åndelig sett ”svake” kristne var det mange problemer som de apostolske lederne kjemper med. Korint var en plass det det var vanskelig å omvende mennesker, og den ødeleggende hedenske bakgrunnen var vanskelig å viske bort fra tankene til de nyomvendte. Følelsesmessig og åndelig barnslighet var ofte det Paulus pekte på i sine brever til Korintierne.

La oss nå ta en nærmere kikk i 1. Kor 14 der hvor det blir fokusert på tungetale. Over halvparten av versene i dette kapitlet nevner ordene, forstå, læring eller undervise. Det er tydelig at den Korintiske kmenigheten ikke brukte denne gaven slik den var ment å brukes. Igjen og igjen presiseres det at tunger skulle kun brukes til å lære barbarer, ikke troende eller ulærde. Tydeligvis var det noen som ble svært forvirret ved å tale et fremmed språk de ikke kjente, også mens andre talte, og også når ingen av de som var tilstede kunne forstå det språket de talte. Vekten av budskapet i dette kapitlet er at ingen skal bruke tungetale unntagen til å undervise noen som ikke kunne nåes på annet vis. Oversettelse, eller tolkning skulle være for å hjelpe den som ikke kunne forstå uten oversettelse. Nesten alle versene fokuserer på den opprinnelige pinsedag ideen om å vitne eller kommunisere med andre mennesker med andre språk.

Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men enda mer at dere talte profetisk. For den som taler profetisk, er større enn den som taler i tunger, hvis han da ikke tyder det, så menigheten kan få oppbyggelse.Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men enda mer at dere talte profetisk. For den som taler profetisk, er større enn den som taler i tunger, hvis han da ikke tyder det, så menigheten kan få oppbyggelse.Men nå, brødre, om jeg kommer til dere og taler i tunger, til hvilket gagn ville jeg være for dere hvis jeg ikke taler til dere ved åpenbaring, ved kunnskap, ved profeti eller ved lære? Selv livløse ting, enten det er en fløyte eller en harpe, hvordan kan man oppfatte hva som blåses eller spilles hvis det ikke er forskjell på tonene? For om basunen lager en uklar lyd, hvem vil da gjøre seg klar til strid? Slik er det også med dere hvis dere ikke uttaler ord med tungen som er lette å forstå, hvordan kan man da oppfatte hva som blir sagt? Dere vil da bare tale ut i løse luften. Hvis jeg ikke kjenner betydningen av språket, vil jeg være en utlending for den som taler. Og den som taler, vil være en utlending for meg".Slik er det også med dere. Siden dere er nidkjære etter å få åndelige gaver, så søk dem til menighetens oppbyggelse for at dere skal ha overflod.Derfor må den som taler i en tunge, be om at han må kunne tyde. For om jeg ber i en tunge, er det min ånd som ber, men min forstand er uten frukt. Hva innebærer da dette? Jeg vil be i ånden, men jeg vil også be med forstanden. Jeg vil synge i ånden, men jeg vil også synge med forstanden. Hvis du lovpriser i ånden, hvordan skal den som inntar den ukyndiges plass, si "Amen" når du ber takkebønnen, når han ikke forstår hva du sier? For du ber sikkert takkebønn på en fin måte, men den andre blir ikke oppbygd. Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med min forstand, så jeg også kan lære andre, enn ti tusen ord i en tunge. Brødre, vær ikke barn i forstand, men vær småbarn i ondskap! I forstand skal dere være modne. Derfor er tunger til et tegn, ikke for dem som tror, men for de vantro. Men profetien er ikke for de vantro, men for dem som tror. Hvis altså hele menigheten kommer sammen på samme sted, og alle taler med tunger, og det kommer inn noen som er ukyndige eller vantro, vil de ikke da si at dere er fra forstanden? Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, har hver av dere en salme, en lære, en tunge, en åpenbaring, en tydning. Alt må skje til oppbyggelse. Hvis noen taler i en tunge, må det være to eller i høyden tre, og hver etter tur, og én må tyde. Menhvis det ikke er noen til å tyde, må han være stille i menigheten. Han skal tale for seg selv og for Gud. Men om noe blir åpenbart for en annen som sitter der, da skal den første være stille. For dere kan alle tale profetisk, én etter én, slik at alle kan lære og alle bli formant. For Gud er ikke uordens, men fredens Gud, som i alle de helliges menigheter Kvinnene deres skal tie i menighetene, for det er ikke tillatt for dem å tale. Men de skal være underordnet, slik også loven sier . Og dersom de vil de lære noe, så skal de spørre sine egne menn hjemme. For det sømmer seg ikke for kvinner å tale i menigheten. Alt må skje på en sømmelig måte og med orden". 1. Kor 17,5 - 40

De som leser dette kapittelet med den hensikt å finne belegg for følesesmessige hensikter kan finne to – tre vers som kan gi dem medhold. Men når disse versene studeres i sammenheng med med resten av kapittelet, og med fremmedspråk i tankene, ser de alle ut til å harmonere. Paulus rettledning her er bygget på hans oppfatning av at tunger er et tegn for de som ikke tror.

Noen få spørsmål: Var det ikke uorden og forvirring Korintierne foreto seg da de talte høyt i tunger mens andre talte? Talte de ikke tydeligvis på andre språk som ikke ble forstått, og ikke var til oppbyggelse for noen? Opphøyet de ikke seg selv ved å fremstå som spesielt velsignede og begavede i Ånden ved å tale i tunger? Svaret på disse spørsmål må være, jo. Kunne så Den Hellige Ånd stå bak disse tunger som førte til forvirring i menigheten. Nei, fordi Ånden virker ikke med slike hensikter.

Hva blir så konklusjonen på Korint problemene. De svake umodne medlemmene hadde sett manifestasjonen av den sanne "Pinsetunge", et faktisk språk. Men de hadde glemt at tunger var gitt spesielt i den hensikt å lære utlendinger om evangeliet. De begynte å tro at ord fra fremmede språk måtte være bevis på Guds spesielle velsignelse. Resultatet av slike feilaktige opfatninger ledet til problemet Paulus beskriver i 1. Kor.14. Mange spratt opp i menigheten og talte høylytt enten det var babbel eller et fremmed språk de kjente til. Samtidig prøvde andre å overdøve de andre med sin ”gave” som gav dem muligheten til å tale på et annet språk. Dette var et selvprodusert senario av ond uorden. Tydeligvis var det også noen kvinner som var med i dette rotet. For paulus skriver: "For Gud er ikke uordens, men fredens Gud, som i alle de helliges menigheter. Kvinnene deres skal tie i menighetene, for det er ikke tillatt for dem å tale. Men de skal være underordnet, slik også loven sier. Og dersom de vil lære noe, så skal de spørre sine egne menn hjemme. For det sømmer seg ikke for kvinner å tale i menigheten. Eller var det fra dere Guds ord gikk ut? Eller var det bare til dere det kom?  Hvis noen mener om seg selv at han er en profet eller åndelig, så må han erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud. Men hvis noen er uvitende, så får han være uvitende. Derfor, brødre, skal dere med iver søke etter å tale profetisk, og ikke hindre tungetaleAlt må skje på en sømmelig måte og med orden". (1 Kor 14,33-40)

Ville Paulus ha befalt kvinnene å tie dersom deres utbrudd hadde vert fra Den Hellige Ånd? Om så, hadde han gjort seg skyldig i å be Den Hellige Ånd om å tie. Det samme gjelder for Paulus ordre i vers 28. Her sier han: "Men hvis det ikke er noen til å tyde, må han være stille i menigheten. Han skal tale for seg selv og for Gud". Hvorledes kunne en slik ordre bli overholt dersom den som talte gjorde dette i et utbrudd av himmelsk tale under Åndens ledelse og kontroll? Hvordan kunne en slik en vite om der var noen tilstede som kunne tolke hans ”ukjente ”ord? Paulus taler om en gave som kan kontrolleres av den som har gaven. Uten at de var siker på at der fantes en oversetter – tolker, så budskapet kunne undervise menigheten, burde de tie.

Dagens problemer med tunger er det samme som i den første kristne menighet, men kanskje enda mer forvirrende. I stedet for å tale reelle språk, fylles luften med lyder som ikke har noe å gjøre med noe som helst språk i verden. Også når noen påtar seg å tolke disse lydene er det ingen som blir oppbygget fordi budskapet er enten uforståelig eller menigsløst. Og det store spørsmålet er: ville Den Hellige Ånd tale for å oppbygge eller opplyse menigheten, eller rettlede noen i sannheten ved å gå gjennom hele prosessen med fremmede tunger og tolkning, når lytterne ville forstå budskapet på norsk i utgangspunktet. Tungetale er en gave for å undervise de ikketroende. Så underlig det virker å tale et sammensurium av ord blant troende. Ord som hvis menig avhenger av oppfattelsen til en annen troende, som ikke kan fremlegge noe bevis for riktig tolkning. Husk at Åndens største oppgave og dens største ønske er å bringe mennesker frem til sannhet, og menneskers frelse.

Konklusjonen blir at dette siste dagers fenomen av tungebruk ikke følger Bibelens krav til sannhet på to viktige plan. For det første, Den Hellige Ånds dåp gis ikke til mennesker som ikke adlyder Herrens Lov. Og for det andre, den sanne hensikt med tunger er å undervise og veilede ikkekristne på deres eget språk, de tjenes ikke med uforståelig babbel som i det moderne tungetale fenomenet. Vi ser faktisk at fenomenet innehar alle grunnelementene i en forfalskning som satan kan bruke til å lede millioner av mennesker til ikke å følge Guds Lov. Ufattelige antall ærlige kristne er lurt til å tro at Guds Ånd og Hans godkjenning kan hvile på dem som ikke holder Hans Lov. Menneskers gnister er blitt tatt for å være Guds flamme, og verden holder på å bli klargjort for å ta det gale valget når Sabbatspørsmålet når sitt klimaks i kampen mellom det gode og det onde. Måtte vi bli spart fra en slik feil, ved å stole på Guds Ord som vår ufeibarlige rettesnor.

Vi kan gjerne si at tungetalen er en gjenopprettelse etter språkforvirringen i Babel. Fordi synden tok overhånd ble deres språk forvirret slik at det hindret dem i å sammarbeide. "Herren sa: "Se, folket er ett, og de har alle ett og samme språk. Dette er hva de begynner å gjøre. Nå blir ingenting umulig for dem av alt de vil sette seg fore å gjøre. Kom, la Oss gå ned og forvirre språket deres, så den ene ikke kan forstå språket til den andre.". (1 Mos 11,6-7). Dette hindret også Guds budskap å spre seg slik det ville gjort dersom menneskene hadde hatt samme språk. Tungetalens fremmedspråklige oppgave er Guds gave til sine tjenere slik at de kan nå lenger, slik at de ikke er stengt av språkbarieren. Alle Guds gaver, enten gjennom Jesus, eller gjennom Den Hellige Ånd er til for at mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.

 

Som en avslutning vil jeg oppfordtre deg som leser, til å se litt nærmere på forholdet mellom Kristus og de skriftlærde da Han vandret her på Jorden. De som kjente Guds ord var blindet av tradisjonenes regler og holdninger. De var mer optatt av å overholde de menneskelige tradisjonsbundne ritualene enn å følge Guds skrevne ord. Vi har vert igjennom flere eksempler på denne nettsiden. At Templets prester og skriftlærde var blindet og ikke forsto, var forårsaket av tradisjonenes ritualer. Dette er jo djevelens verk, kan han ikke velte lasset den ene veien prøver han den andre. Får han ikke mennesker til å fornekte Gud direkte, så prøver han seg på etterlikninger av det ekte. Begge deler fører mennesker bort fra Gud og frelsen i Jesus Kristus.

Det er underlig dette med læresentra, de som går ut derfra blir mer og mer ensartede. De lærer av en person og får som regel denne lærers syn på de ting de blir opplært i. Se bare på dagens økonomer, der er nesten alle sammen like. Men dersom alle blir like, blir det jo ikke noe mangfold. Det kan nesten betegnes som tradisjonslære, og mangfoldet er borte. Det blir ensrettet tenkning og tunellsyn. Sniker det seg inn en feil, eller vranglære, vil den forplante seg utover til alle som er elever ved disse læresentra.

Legg merke til dagens religiøsitet, er ikke den også forgiftet av menneskelige tradisjoner? De er mer drevet av tradisjoner enn lydighet til Bibelens ord. Det som er skummelt at alle prester og forkynnere er opplært til å følge de tradisjonelle måter å se ting på, og forkynner det som er "politisk" riktig selv om det strider mot Bibelens klare ord. Kanskje kan vi også i dag si: "de forkynner menneskebud som om det skulle være den rette lære".

Jeg er sikker på at Jesus, om han hadde vert her på jorden i dag, ville møtt dagens prester og forkynnere på samme måte som Han møtte de skriftlærde og fariseerne den gang. Ve dere, skriftlærde og fariseere. Er du og jeg blant disse skriftlærde? Jeg skriver ikke dette for å bebreide noen, men for å åpne noens øyne til å se det ekte i Bibelens ord. Få se den Allmektige strenge Gud, som ikke tåler ulydighet. Få se den allmektige nådefulle Gud som bryr Seg så mye om deg og meg at Han ofret det mest verdigfulle Han hadde for å redde den delen av verdens mennesker som tror på Ham. Tenk om det skulle sies om oss: "Men ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! For dere stenger himlenes rike for menneskene. For ikke går dere inn selv, og dem som er på vei inn, hindrer dere i å gå inn". Matt 23,13 Dette er resultatet av falsk eller urett lære.

"Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! For dere reiser både over sjø og land for å vinne en etterfølger, og når han er vunnet, gjør dere ham til et helvetes barn, to ganger verre enn dere selv". Matt 23,1

Så et varsku fra en kjærlig Mester til den som søker Guds vilje. "For Jeg sier dere at hvis ikke deres rettferdighet langt overgår den til de skriftlærde og fariseerne, skal dere aldri komme inn i himlenes rike". Matt 5,20

La oss underkaste oss Guds ord og ta det slik det står. Dersom vi lar religiøs humanisme lokke oss til å lette på Guds egne krav, lurer vi bare oss selv og de som hører på. Guds krav til menneskene er urokkelige, Han sier det Han mener og mener det Han sier, og Han kommer snart tilbake. Må Gud ved sin Ånd overbevise deg og meg om synd, slik at vi kan være rene når Han kommer.

Må Guds velsignelse komme rikelig over deg. 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Svein Arnesen | Svar 28.06.2015 01.22

Fin side jeg har lest EGW Livet sammen med Gud 2 februar 22 23 24 25 26 27 Februar Hva er grunnen til at vi ikke ser dette i dag .Jo det forklarer hun fint.

ELISA | Svar 19.01.2014 18.56

takk...jeg har vert utsatt for mye i de siste måneder...men Gud har talt til meg,,mange såkalte kristne har prøvd å få meg på bedre tamker

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

25.06 | 19:09

Kan du referere konkret hvor i boken det gjelder?

...
27.05 | 19:29

Jesus Kristus "har opphevet loven med dens bud og forskrifter. (Ef 2:15) Derfor finnes det heller ikke noen oppfordring til å holde sabbaten i NT for kristne!

...
27.05 | 18:55

DE NI "MORALSKE" BUD I DE 10 BUD ER GJENTATT i NT, men hvorfor blir plikten om å helligholde sabbaten ikke nevnt ÉN ENESTE GANG i NT?

...
27.05 | 18:43

Jo, i den sammenheng Jesus sa dette, var i en fornedret tilstand: "Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt...

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE