Standard side

Trenger vi Loven når vi har nåden?

Nå kommer vi til spørsmålet som har skapt forvirring hos mange kristne: dersom lovens gjerninger ikke kan frelse et menneske, er det da nødvendig å holde Loven? Dette var tydeligvis et hett tema i den tidlige menighet, for Paulus fremsetter det samme spørsmålet i Rom 6,1: "Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden for at nåden kan bli så mye større"? Med andre ord, gir nåden oss lov til å bryte Guds Lov? Svaret hans er: "På ingen måte! Vi som døde fra synden, hvordan kan vi fortsette å leve i den?" (Rom 6,2)

Det er interessant å merke seg at kristne i relativitetens tid kan finne opp sin egen definisjon som tillater lovbrudd. Bibelen sier at synd er brudd på de ti Bud, samme loven som er betegnet som gammeldags av mange moderne teologer. La deg ikke lure. Alle de fantastiske moralske tilrettevisninger er like timelige og nyttige i dag som de var da Gud skrev dem på de uforgjengelige steintavlene. Og ingenting har noen gang skjedd som har gjort den mindre bindende enn da Gud gav dem. Faktisk skal vi se at Jesus kom til å opphøye Loven, og åpne dens åndelige side, gjøre den viktigere enn de lovkyndige fariseerne noen gang kunne forestille seg. Under den overveldende innflytelsen av Jesu perfekte liv i lydighet, kan vi se de åndelige detaljene i lovlydigheten som ikke forstås eller er mulige uten ved Ham.

Nå må vi først prøve å fastslå hva Loven ikke kan gjøre. Selv om den peker på synden har den ingen kraft til å redde oss fra synd. Det er ingen rettferdiggjørende, eller rensende kraft i den. Alle gjerningene i hele loven er ikke brukbare til å redde en eneste sjel. Hvorfor? Av den enkle grunn at vi er frelst av nåde gjennom troen som en gratis gave. "siden intet kjød blir rettferdiggjort for Ham av lovgjerninger, for ved loven kommer erkjennelse av synd". (Rom 3,20)

Pass på at du ikke snubler i dette her. Vi kan ikke fortjene tilgivelse ved å anstrenge oss hardt med å overholde Loven. Ingen synder kan få fordeler eller bli akseptert hos Gud fordi han holder Loven. Loven ble ikke laget med den hensikt å rettferdiggjøre eller frelse. Den ble laget for å skille de som ønsker å adlyde Gud og de som ikke vil, og for å vise oss vårt behov for rensing, og for å peke ut for oss den store renselseskilde, Jesus Kristus, vår Herre. Bibelen taler om Loven som et speil som viser oss hva slag menneske vi er. "For om noen er en ordets hører og ikke gjør etter det, da er han lik en mann som ser sitt naturlige ansikt i et speil. For han ser på seg selv, går bort, og med det samme glemmer han hvordan han så ut. Men den som ser inn i den fullkomne lov, frihetens lov, og fortsetter med det og ikke blir en glemsom hører, men en gjerningens gjører, han skal være salig i alt han gjør". (Jak 1,23-25)

Det er en selvfølgelighet for alle at et speil kan ikke ta bort en flekk ansiktet. Å se inn i speilet hele dagen, og til og med skure seg med det gir ingen renselse. Det brukes for å oppdage flekken, og å henvise den skitne til vaskevannet. Loven kan på samme måte bare fordømme synderen ved å gi ham kjennskap om hans stilling, og for så å henvise ham til Jesu Blods sanne renselse. "For av nåde er dere frelst, ved troen, og det er ikke av dere selv, det er Guds gave, ikke av gjerninger, for at ikke noen skulle rose seg". ( Ef 2,8-9). Paulus utdyper dette i Gal 2,16 Men fordi vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men av tro på Jesus Kristus, så trodde også vi på Kristus Jesus, for at vi skulle bli rettferdiggjort ved tro på Kristus, og ikke av lovgjerninger. For av lovgjerninger blir intet kjød rettferdiggjort".

La oss igjen minne hverandre på det vi gikk igjennom tidligere. En av de mest villedende fremstillinger som noen gang er fremsatt angående Loven. Utallige ærlige kristne har godtatt ideen om at det Gamle Testamentet peker på gjerninger, og det nye Testamentet på nåden. Ved denne tankegang, ble mennesker frelst ved gjerninger i det gamle Testamentet, og ved nåde i det nye Testamentet. Dette er rett og slett ikke sant! Bibelen fremholder kun en vidunderlig, perfekt måte for alle mennesker å bli frelst på, og det er nåde gjennom tro. Himmelen kommer ikke til å bli delt i to mellom de som kommer dit ved gjerninger og de som kommer dit ved tro. Hver eneste sjel blant de frelste vil være en synder frelst ved nåden, på grunnlag av det Offerlammet Gud gav på Golgata.

De som ble frelst i det gamle Testamentet var de som stolte på underet som skulle komme ved Jesu blod, og de demonstrerte sin tro ved å bringe frem et lam og slakte det. De så fremover i tro mot den frelsende død ved Jesus. Vi ser bakover til den samme død og blir frelst på akkurat samme måte. Du kan være helt sikker på at hele den frelste skare, gjennom hele evigheten kommer til å synge den samme sang om frelse, og opphøye Lammet som ble slaktet før verdens grunnvoll ble lagt.

Noen prøver å forkaste de ti Bud på grunnlag av de ”nye” kjærlighets budene Jesus introduserte. Det er riktig at Jesus gav to store kjærlighetslover som er en oppsummering av Loven, men gav Han inntrykk av at de var nye? Faktisk så siterte Han direkte fra gamle Testamentet da Han ga disse nye bud. "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av all din makt". (5 Mos 6,5). "Du skal ikke ta hevn, og du skal ikke bære nag til ditt folks barn. Men du skal elske din neste som deg selv. Jeg er Herren". (3 Mos 19,18).

Tydeligvis hadde disse gjennomtrengende åndelige prinsipper blitt glemt av folket på Jesu tid, og de var nye for dem når det gjaldt deres liv og handling. Men det var ikke Jesu intensjon at de skulle avløse og ta plassen til de ti Bud. Da dommeren spurte Jesus hvilket bud som var det største, fikk han svaret: "Jesus sa til ham: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, og av hele din sjel, og av all din forstand. Dette er det første og største budet. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. Hele loven og profetene henger på disse to budene ". (Matt 22,37-40)

Legg merke til at disse to kjærlighets bud oppsummerer ” hele Loven og profetene”, Guds lov og profetenes skrifter kan oppsummeres i disse to kjærlighets prinsipper. Jesus sa altså at kjærlighet oppfyller Loven akkurat som Paulus skriver i Rom 13,10 "Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt. Kjærligheten er altså lovens oppfyllelse".

Dersom en elsker Kristus av hele sitt hjerte, tanker og krefter, vil han holde de fire første Bud og være lydige overfor Gud. Han vil ikke misbruke Herrens Navn, tilbe andre guder osv. Dersom han elsker sin neste som seg selv vil han holde de seks neste budene som gjelder våre medmennesker. Han vil ikke kunne stjele fra sin nabo, lyve om han osv. Kjærlighet fører til lydighet, og oppfyller derved Loven.

Ofte hører vi dette argumentet i et forsøk på å nedgradere Guds lov: " siden vi ikke er under loven, men nåden, trenger vi ikke å holde budene lengre”. Er dette en gangbar påstand? Jeg har undersøkt litt i forbindelse med at Normisjonen skrev sitt verdidokument, der det blant annet står; "Dette står vi for: Loven er Guds gode vilje". Jeg sendte spørsmålet om hvilken lov det menes i dette dokumentet, er det den Lov som står i 2.Mos. 20, eller den som står i katekismen.

Noe svar på spørsmålet fikk jeg ikke, men en god del unnasnakk. Det ble vist til at loven er utdatert, at det er kjærlighetens lov vi nå lever etter. Men det skulle vist finnes noen skjær i sjøen vi burde unngå. På spørsmål om disse skjærene og hvor de er, fikk jeg ikke noe svar.

En annen sier det på denne måten: "dersom kona mi er fornøyd med meg, så tror jeg loven er oppfylt". Atter andre skjønte ikke spørsmålet i det hele tatt.

Jeg refererer fra et brev jeg fikk som svar. "Jeg tenker meg at ”leia” for livet er ganske bred" (??. Hva med den smale vei? Er den smale vei blitt brei? Nei, dette bærer galt avsted allerede.”Prøv hva som er til glede for Herren” sier Paulus. Eller ”bli ikke noen skyldig, uten dette å elske hverandre.” Saken er at å elske Gud og hverandre blir vi aldri ferdig med. Det blir aldri slik at vi kan si ”nå er jeg ferdig”. )

Om ”leia” er ganske bred har den likevel noen farlige skjær (?) og noen tydelige sjømerker, budene.  Så kommer vi til saken om hvilke ”skjær” er fortsatt merket? (?) Om dette vet du det har vært store diskusjoner opp gjennom kirkehistorien. Luther tok ut bildeforbudet (feil, som vi senere skal se), Calvin rev ned altertavlene og helgenbildene. En tommelfinger regel i dette spørsmålet er å se hva NT stadfester.

Loven som frelsesvei er avlyst (har aldri vert noen frelsesvei, Paulus sier: "siden intet kjød blir rettferdiggjort for Ham av lovgjerninger, for ved loven kommer erkjennelse av synd"). Lovens krav har skjedd fyldest og synden er sonet. Renhetsforskrifter, lover for høytider og gudstjenester, ofringer osv er avløst.

I NT er det min neste som står i fokus (Hva med Gud). Den som elsker sin neste oppfyller loven = Guds vilje. Luther tok som sagt ut bildeforbudet, og skrev om sabbatsbudet til et helligdagsbud (feil igjen), og delte det 10. budet i to slik at Katekismen fortsatt hadde 10 bud. (Enda en feil)

”Herren din Gud skal du tilbe”, tror (?) vi gjelder fortsatt. Det er synd å dyrke skapningen framfor Skaperen. Men vi vet at ”guder” finnes ikke, avgudsdyrkelse kan likevel sette oss i forbindelse med onde åndsmakter.

Vi tror heller ikke at det er verken mulig eller rett å avbilde Gud Fader, annet enn gjennom symboler, trekanten, øyet osv. Men vi tror at bildet, symbolet har ingen kraft og skal selvfølgelig ikke tilbes.(I det gamle Israels samtid var det derimot utbredt, og en fare for den sanne tro).

Annerledes er det derimot med Han som ble menneske, Han er Guds bilde. Derfor tror vi også det forholder seg annerledes å framstille Jesus, i bilder eller for eksempel på film.

Når det gjelder sabbaten har hedningkristne aldri holdt den (enda en feil). Når det gjelder jødekristne må de gjerne holde den, men det får en annen betydning en før.(?)

Sabbaten var et eget paktstegn for det jødiske folk (Hvem er så Jøde i Guds øyne?). NT gjør dette til et prinsipielt adiaforon: Rom 14, 5ff. ”En holder en dag viktigere enn andre, en annen mener at alle dager er like….”

Vekslingen mellom arbeid og hvile, har likevel med skapelsens orden å gjøre. Den som lever slik vil bli velsignet, når det gjøres ”for Herren”.

Når det i Normisjons Verdidokument står at ”Loven er Guds gode vilje” er det loven i en altomfattende betydning, ikke Moseloven, ikke eksakt de 10 bud heller, verken i 2. Mos´ eller Katekismens versjon, men gjerne budene(moralloven), og i særdeleshet de to store bud, konkretisert og utlagt av Jesus og hans apostler. Som sagt, ”skjærene” må vi holde oss borte fra, kjærligheten blir vi aldri ferdig med.

En klok mann har sagt: ”Å forstå Guds vilje er ikke problemet (her: hvilken versjon osv), men å holde den”.  Tror dette langt kan ha relevans for vårt spørsmål.

(Rom 2,13 "for lovens hørere er ikke rettferdige for Gud, men lovens gjørere skal bli rettferdiggjort," dette tror jeg er den kloke mannens mening.)

Dette er ufattelig flytende saker. Hvilke bud vi skal holde ser ut til å være opp til oss selv, en form for valgfrihet. Dette er skremmende lesning syns jeg. Når den smale vei er blitt til en ganske brei lei, og når Lovens ledelse og veivisning er blitt til noen sjømerker ser jeg på dette som vranglære. Og dette kommer fra en ledende forkynner i Normisjonen. Hva skal vi da si? Er våre ledere blitt til blinde veiledere? Står de som ledere for frafallet?

En annen sier det på denne måten: "dersom kona mi er fornøyd med meg, så tror jeg loven er oppfylt". At kona er fornøyd med ektemannen er jo bra, men hva har det med Gud å gjøre, har kona hans et så rett syn på Guds vilje at hun kan dømme etter Guds øye? Hun kan kanskje svare for de seks siste budene i Loven, men hva med de fire første, kan kona også gå god for dem? Nei det er ingen annen enn Gud som kan avgjøre om du har oppfylt hele Loven. Alle disse forsøk på å avskaffe Guds lov er bare Djevelens løgner som har sneket seg inn i den protestantiske lære.

Atter andre skjønte ikke spørsmålet i det hele tatt. Ikke forstå meg slik at jeg tror Loven frelser, det tror jeg er klart, men dersom vi i speilets eksempel bruker feil speil, hva så? Dersom vi retter oss etter feil lov, hva da? Dersom Gud har gitt sin lov i 2.Mos.20, hvem sin lov er det da i Katekismen?

Mange protestantiske Lutherske samfunn hevder at de bygger på Luthers lære, men han mente og lærte så visst at loven, de ti Bud var like gyldige i dag som de var i det gamle testamentets dager.

Andre menigheter hevder at de står på Paulus sin lære, og vil ikke stå på Luthers side(?). Hadde de levd etter Paulus sin lære, hadde de også godtatt Luthers lære, for han sto virkelig på Paulus sin lære. La meg referere fra Luthers egne skriverier: "Med Guds ord mener jeg ikke evangelium alene, som om det kunne skilles fra Guds Lov. Å preke evangeliet betyr å preke både det glade budskap og den ubrytelige lov. Evangelium uten Lov betyr ingenting. Å preke evangelium i himmelsvevende alminnelighet er å fornekte Ordet som vil bli kjød.

Den som fortier Kristus refseren, har også fortidd Kristus frelseren ".

Da er det viktig at den loven som holdes og forkynnes er den rette Lov. Om det finnes mange tibuds lover så finnes det bare en Guds Lov og den finnes i Himmelen. Vi har imidlertid en kopi av denne himmelske Loven i 2 Mos 20,3-17 

1

"Du skal ikke ha andre guder enn Meg.

2

 Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde, noen etterligning av noe som er i himmelen der oppe, eller på jorden her nede, eller som er i vannet under jorden. Du skal ikke falle ned og tilbe dem eller tjene dem. For Jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedrenes skyld på barna i tredje og fjerde slektsledd, når de hater Meg, og som viser miskunnhet mot tusen slektsledd, når de elsker Meg og holder Mine bud.

3

Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker Hans navn.

4

Husk på hviledagen så du holder den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. På den dagen skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du, din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestekvinne, din buskap eller den fremmede som bor innenfor dine porter. For på seks dager dannet Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem, og Han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.

5

Du skal hedre din far og din mor, så dine dager kan bli mange i det landet Herren din Gud gir deg.

6

Du skal ikke slå i hjel.

7

Du skal ikke drive hor.

8

Du skal ikke stjele.

9

Du skal ikke avlegge falskt vitnesbyrd mot din neste.

10

Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes hustru, tjener eller tjenestekvinne, okse, esel eller noe som hører din neste til."

 

 

Nåden

Men hvor kommer så nåden egentlig inn? Jo den kommer inn der hvor vi ikke strekker til. Guds kjærlighet til menneskene er så stor at han i sin storhet lot alle våre misgjerninger ramme Ham, Kristus. "Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham". (Jes 53,6. Det er nåde).

Men nåden er avhengig av Budet. Uten lovbrudd trengs ingen nåde. For nåde, er det at Gud i det hele tatt er villig til å tilgi oss syndene våre. Og det er på grunn av Jesu frelsesverk på Golgata. Det er sant at Bibelen taler om at vi ikke er under Loven, men antyder den at vi er fri for forpliktelsen til å holde den? Teksten vi finner i Rom 6,14-15 "For synd skal ikke herske over dere, siden dere ikke er under lov, men under nåde. Hva da? Skal vi synde siden vi ikke er under lov, men under nåde? På ingen måte!"

Så enkelt det hadde vert å unngå forvirring dersom vi bare hadde fulgt det Bibelen sier. Paulus gir oss sin egen forklaring på sin uttalelse. Etter at han har stadfestet at vi ikke er under Loven, men under nåden, spør han: ”Hva så?”. Han mener, ”hvordan skal vi forstå dette?”. Legg så merke til svaret han gir. Med tanke på at noen kan forstå det slik at vi kan bryte Loven siden vi er under nåden, sier han: "Skal vi synde (bryte loven) siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt i fra!" På den sterkeste måte stadfester Paulus at å være under nåden gir ingen tillatelse til å bryte Loven. Dog er det i dag millioner av kristne som tror akkurat dette, og totalt ignorerer Paulus klare advarsel.

Dersom det å være under nåden ikke løser oss fra å lyde Loven, hva mener da Paulus med å si at kristne ikke er under loven? Han gir svaret i Rom 3,19 "Men vi vet at alt det loven sier, taler den til dem som er under loven, for at hver munn skal bli lukket igjen, og for at hele verden skal stå straffskyldig for Gud". Her sammenlikner Paulus det å være under loven, med å være skyldig for Gud. Med andre ord, de som er under Loven er skyldige i å bryte den, og er under fordømmelsen av den. De kristne bryter den men skylden er lagt på Jesus, og er ikke skyldige og fordømt av den. Derfor er vi ikke under Lovens krav, men under nådens kraft i stedet for. Senere i sin argumentasjon peker Paulus på at kraften i nåden er større enn kraften i synden. Derfor uttaler han det så bastant, ”for synden skal ikke ha makt over dere; for dere er ikke under Loven men under nåden”.  Nåden overstyrer syndens makt, og gir styrke til å adlyde Guds Lov. Dette er grunnen til at vi ikke er under Lovens skyld og forbannelse, og også hvorfor Paulus påpeker at vi ikke vil fortsette å synde.

Sett at en morder er blitt dømt til den elektriske stol. Mens han venter på rettergangen er mannen så sant under loven i ordets rette forstand. Skyldig, fordømt, dødsdømt. Rett før eksekusjonsdagen gjennomgår dommeren den fordømte mannens sak, og bestemmer at han skal frikjennes. I lys av nye elementer i saken utøver dommeren sin myndighet, og frikjenner fangen fullstendig. Nå er han ikke lenger under loven, men under nåden. Han blir regnet som fullstendig rettferdiggjort ut fra hva lovens krav krever. Han er fri, og kan gå ut av fengslet, og ingen politimann kan legge hånd på han.

Men nå, som han er under nåden og ikke lenger under loven, er det da slik at han fritt kan bryte loven? Selvfølgelig ikke! Faktisk så vil denne benådede mannen etter beste evne søke å adlyde loven fordi han fant nåde hos dommeren. I takknemlighet og ærefrykt vil han være nøye med å overholde lovene i landet som viste ham nåde. Er dette hva Bibelen sier om tilgitte syndere? ”Setter vi da loven ut av kraft ved troen? Langt ifra! Tvert imot stadfester vi loven”. (Rom 3,31). Her er det grunnleggende svaret til hele problemet. Paulus spør om Loven er ugyldig for oss bare fordi vi har tro på Guds frelsende nåde. Hans svar er at Loven er etablert og gjeninnsatt i livet til en synder som er frelst av nåde. "Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk;" (Jer 31,33). Dette er nådens pakt.

Sannheten i dette er så enkel at den ikke skulle trenge noen repetisjon, men den grusomme tankegangen til de som prøver å unngå lydighet gjør det nødvendig å understreke det ytterligere.

Har du noen gang blitt stoppet i en fartskontroll? Det er en flau opplevelse, spesielt dersom du er skyldig. Men sett nå at du virkelig skulle skynde deg i på grunn av et ulykkestilfelle, og du kommer med en overbevisende forklaring til politimannen mens han holder på å skrive ut boten. Sakte folder han boten sammen og river den i to. så sier han:” OK. Jeg skal la det gå for denne gang, men ----“.hva tror du han mener med ordet, ”men”? Selvfølgelig mener han: ”jeg vil ikke ta deg i fartskontroll igjen!”. Gir det at politimannen overstyrte loven deg lov til å bryte denne loven? Faktisk det motsatte, det skjerper deg til ikke å bryte loven igjen. Hvorfor skulle da en kristen prøve å resonere seg fra å holde Guds Lov? ”Hvis dere elsker Meg, så hold Mine bud” sier Jesus. (Joh 14,15)

Noen kommer kanskje med innvendinger om at Loven har gjort sin gjerning ved å vise synderen hen til renselsen ved Kristus, og vil ikke lenger være nødvendig i den troendes liv. Er det sant? Nei slettes ikke. En Kristen trenger alltid denne vakthunden Loven er, for å åpenbare enhver avvikelse fra den rette sti, og vise ham tilbake til Jesu rensende kors. Det kommer aldri til å bli en tid da dette korreksjonsspeilet ikke vil trenges i den progressive veksten til en kristen. Lov og nåde motarbeider ikke hverandre, men er i perfekt harmoni. Dette er hva Jesus mente ved fotvasken vi tidligere omtalte. Loven peker på synden, nåden redder oss fra den samme lovs krav. Loven er fremdeles Guds vilje, og troen er kraften til å gjøre Guds vilje. Vi overholder ikke Loven med den hensikt å bli frelst, men fordi vi er frelst. Et vakkert ord som kombinerer dem begge er Åp 14,12: "Her er de helliges tålmodighet. Her er de som holder fast på Guds bud og troen på Jesus". Hvilken perfekt beskrivelse av tro og gjerninger! Og denne kombinasjonen finnes i de som er betegnet som ”Hellige”.

Lydighets gjerninger er den virkelige prøven på kjærlighet. Dette er grunnen til at de er så nødvendige i en sann kristens liv. "Men vil du vite, du tankeløse menneske, at troen uten gjerninger er død?" (Jak 2,20). Ingen mann vant en jomfrus hjerte bare ved ord. Hadde det ikke vert noen blomster, noen hengivende handlinger, ingen kjærlighets gaver, ville de fleste menn fremdeles lett etter en livsledsager. Jesus sa: "Ikke alle som sier til Meg: "Herre, Herre," skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør Min himmelske Fars vilje". (Matt 7,21) Ord og fremtreden er ikke nok. Det sanne bevis er lydighet, lydighet til vår Himmelske Fars vilje.

Dagens mange klistermerker viser et snevert kjærlighets syn. Det står: ”smil om du elsker Jesus”, Tut om du elsker Jesus”. Men, hva sa Mesteren selv? Han sa: "Hvis dere elsker Meg, så hold Mine bud" (Joh 14,15). Og det er akkurat det de fleste mennesker ikke vil. Dersom kjærligheten ikke krever mer enn et smil eller et tut så er den velkommen. Men om livsstilen må forandres trekker de fleste seg unna. Dessverre leter de fleste i dag ikke etter sannheten. De leter etter en lett, enkel, komfortabel religion som tillater dem å leve slik de vil, og allikevel gi dem forsikring om frelse. Det finnes faktisk ingen sann religion som kan gjøre dette for dem. 

Et av de sterkeste ordene i Bibelen om dette finner du i1. Joh 2,4 "Den som sier: "Jeg har lært Ham å kjenne," og ikke holder Hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham". Johannes kunne si dette med en så stor sikkerhet fordi dette er den dypeste sannhet i Bibelen. Jesus talte til dem som sa Herre, Herre: "Ikke alle som sier til Meg: "Herre, Herre," skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør Min himmelske Fars vilje. Mange skal si til Meg på den dag: "Herre, Herre, har vi ikke profetert i Ditt navn, drevet ut demoner i Ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i Ditt navn?" Men da skal Jeg bekjenne for dem: "Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet!". (Matt 7,21-23)

Du skjønner det, at å kjenne Kristus, er å elske og adlyde Ham. En gjennomgående oppfatning til skribentene i Bibelen er enkel; dersom man ikke adlyder Kristus, elsker man Ham ikke. Og, dersom man ikke elsker Mesteren, så kjenner man Ham ikke. Johannes forsikret oss, ”Og dette er det evige livet, at de kjenner Deg, Den eneste sanne Gud, og Jesus Kristus, Ham som Du har utsendt”. (Joh 17,3)

Nå kan vi se hvordan kjennskap og kjærlighet og lydighet er knyttet tett sammen, og kan absolutt ikke skilles fra hverandre. Den elskede Johannes summerte det med disse ord: ”For dette er Guds kjærlighet, at vi holder Hans bud. Og Hans bud er ikke tunge å bære”. (1 Joh 5,3)

Utallige kristne er blitt opplært i, at siden Loven er åndelig og vi er kjødelige, vil intet menneske noen gang i dette liv kunne følge Lovens krav. Er dette sant? Er den blitt gitt av Gud som et stort idealistisk, umulig mål som omvendte sjeler skal kjempe mot, men aldri nå? Er der noen skjult reservasjon eller hemmelig mening i de mange oppfordringer til å overholde de ti store regler som Gud skrev på stein. Mente Gud det Han sa, og sa hva Han mente?

Mange tror at bare Kristus kunne overholde den Loven og bare fordi Han hadde spesielle krefter som ikke vi har fått del i. Selvfølgelig er det sant at Jesus er den eneste som har levd et liv uten å begå noen ulydighets handling mot Gud. Grunnen til at Han levde dette perfekte, seirende livet er lagt ut i Rom 8,3-4 ”For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud ved å sende Sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld: Han fordømte synden i kjødet, for at lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden”. Legg merke til at Jesus kom for å fordømme synden ved sitt perfekte liv i kjød for at ”Loven rettferdige krav skulle bli oppfylt i oss”.

Hva er rettferdighet? Det greske ordet ”dikaima” er brukt her, det betyr bokstavelig, ”det rettferdige krav” av Loven. Det kan bare bety at Kristus vant Sin seier for å gjøre den samme seier tilgjengelig for oss. Etter å ha overvunnet Djevelen, og vist at i kjødet er det mulig å overholde Loven.

Kristus tilbyr nå å komme inn i våre hjerter og dele sin seier med oss. Bare ved Hans styrke og iboende kraft kan Lovens krav bli oppfylt i et menneske. Paulus sa: ”Jeg makter alt i Kristus, Han som gjør meg sterk”. (Fil 4,13.) Ingen kan noen gang holde ett eneste av de ti Bud ved menneskelig styrke alene. Men alle kan holdes gjennom Jesu kraft.  Han tilfører oss Sin rettferdighet til renselse, og sin rettferdighet til å leve et seierrikt liv. Kristus kom i en kropp av kjøtt og blod lik vårt eget, og stolte helt fullstendig på Sin Far i å leve Sitt liv, for å vise hva slag seier som er mulig for enhver sjel som på samme måte baseres på Faderens nåde, i lydighet til Ham.

 Nå, til det endelige spørsmål i saken angående Loven. Hvor mange bud må en bryte for bli skyldig i å ha begått en synd? Jakob sier: "For den som holder hele loven, men snubler på ett punkt, er blitt skyldig i hele loven. For Han som sa: "Du skal ikke drive hor" Han sa også: "Du skal ikke slå i hjel." Hvis du ikke driver hor, men du slår i hjel, da er du blitt en lovbryter. Tal da slik, og gjør slik, som de som skal bli dømt etter frihetens lov". (Jak 2,10-12). Her betegner Jakob loven som frihetens lov. Han sier: la oss leve med bevisstheten om at vi en gang skal dømmes etter denne loven.

Det er som om du skal ringe til noen, da må du ha hele telefon nummeret riktig. Endrer du ett av sifrene blir det feil, du kommer ikke frem til den du mente å ringe til. Det spiller ingen rolle hvilket tall du bytter ut, det blir feil uansett. Du har ca.1.000.000.000 muligheter til å få et telefon nummer feil, men kun en mulighet til å få det rett.

Et hvert individ skal til sist dømmes av den mektige koden i Guds Lov. Ved å bryte ett bud er vi blitt skyldige i å synde. Bibelen ser på Tibuds Loven som et kjede av ti lenker. Når en lenke brytes er kjedet brutt. Slik er det med Loven. De som står for dommen vil måtte møte Lovens harde prøve. Dersom en tyv som fortsetter å stjele skulle prøve å komme inn i Riket ville han bli avvist. Det er på denne måten Paulus sier at tyver ikke vil arve den Himmelske stad. Videre sier Bibelen klart at løgnere, horkarler, spottere ikke skal være i Kongeriket. Hvorfor? Fordi de Ti Bud forbyr slike ting, og menneskene vil bli dømt etter Loven til sist. Intet menneske vil bli tillatt adgang til i Himmelen dersom de bevisst bryter noen av de ti Bud, fordi at å bryte ett bud er å bryte alle.

Noen vil kanskje si at dette er å gjøre gjerninger til grunnlaget for frelse. Nei, det gjør i virkeligheten kjærlighet til den kvalifiserende faktor. Jesus sa at det største Bud av alle var å elske Gud først og fremst. Han sa også: ”Hvis dere elsker Meg, så hold Mine bud”. (Joh 14,15).

De som praktiserer noen synd han vet er synd, forteller i virkeligheten at han ikke elsker Gud med hele sitt hjerte, sjel og forstand. Så er det da mangel på kjærlighet som i virkeligheten stenger dem ute, det er ikke ulydighet som vises i handlingen. Bare når kjærlighet er drivkraften til lydighet blir det akseptabelt for Gud. Alle andre gjerninger er menneskenes unyttige forsøk på å fortjene frelse, og fornekter gyldigheten av Jesu stedfortredende offer.

To plantasjeeiere bød på en gammel negerslave som ropte ut sitt opprør fra auksjonspodiet. Til slutt vant den ene plantasjeeieren budrunden, og tok slaven i vogna og reiste hjem til plantasjen. Hele veien uttrykte denne hissige gamle slaven sin uvilje mot å arbeide for sin nye eier. Da de kom frem til plantasjen løsnet eieren lenkene slaven var bundet med og sa: ”du er fri. Du er ikke lenger slave. Jeg kjøpte deg for å gi deg friheten". I følge historien falt den gamle mannen ned for plantasjeeierens føtter og sa: "Herre, jeg ønsker å tjene deg for alltid”.

På samme måte er vi holdt i fangenskap av synd, fordømmelse og død. Kristus betalte så prisen for å sikre oss vår frihet fra et håpløst slaveri. Kjærlighetsfullt forteller Han oss grunnen til at han ofret seg selv, det var for å sette oss fri. Hva skulle så vår respons være? Ethvert frikjøpt barn av Gud burde falle ned for Herrens føtter og si: ”Herre, jeg elsker Deg for hva Du gjorde for meg. Jeg vil tjene deg resten av livet mitt”. 

Stopp opp en liten stund og tenk. Jesus måtte dø, fordi Loven var brutt. Synd krevde død. Dersom Loven hadde blitt tilsidesatt, ville straffen for synd også blitt tilsidesatt. ”for det er jo slik at loven framkaller vrede. Men der det ikke er noen lov, der er det heller ingen overtredelse”.  (Rom 4,15). Så stor var autoriteten av den uskiftelige Loven at Gud selv ikke kunne sette den tilside, ikke engang for å redde Sin Egen Sønn fra døden.

Den gamle historien om de to brødrene er en nesten perfekt illustrasjon om både lov og nåde i virksomhet. Den eldre broren var dommer. Hans yngre bror ble stilt fremfor ham som en lovbryter.  I følge alle bevis var det ingen tvil om at han var skyldig. Spenningen i salen var til å ta og føle på. Ville dommeren måle ut straff i en slik sak? Dommeren så på sin bror og dømte ham skyldig. Så overrasket han alle i salen med å ilegge han den strengeste bot. Men rett etter han hadde reist seg fra dommersetet la han armene rundt sin bror og sa: ”Jeg måtte, fordi du var skyldig. Jeg vet du ikke kan betale boten, men jeg skal betale den for deg”.

Poenget i historien er dramatisk i sitt uttrykk. Broren ble tilgitt, men boten ble ikke. Den måtte betales. Men ved å betale maksimumsboten tilsidesatte han ikke loven, men fremhevet den. Han viste at lovens krav aldri kan unngås. På samme måte kunne ikke Gud sette Loven tilside for å redde Sin Egen elskede Sønn. Det kostet noe å opprettholde Loven, og å betale maksimumsstraffen. Ingen vil noen gang få vite hva det egentlig kostet Gud å ofre Sin Sønn. Men så takknemlige vi burde være for at Hans kjærlighet er like perfekt som Hans dommer. I sitt kjød bar Han straffen, tilfredsstilte Lovens krav, og rettferdiggjorde overtrederen. 

Ser du ikke, at ingen større demonstrasjon kunne blitt gjort for å bevise fullkommenheten av de ti Bud. I hele universet kunne ikke Gud ha vist en mer overbevisende og uimotsigelig argument i Lovens favør. Tross denne ufattelige fremstillingen ble millioner av stakkars mennesker villedet av egoistiske menn som nedgraderte Guds herredømme ved å nedgradere Herrens Lov. Det ser ut til at de ikke forstår at loven bare er en refleks, et gjenskinn av Hans Hellighet og rettferdighet. Å tale om å sette den tilside er å erklære krig mot det Himmelske herredømmet.

Se inn i den Hellige Lov nå, og få en himmelsk åpenbaring om hvordan Gud vil at ditt liv skal være. Erkjenn at du ingen styrke har til å leve opp til den perfekte standard. Vend så øynene dine mot den Ene som har holdt denne Loven fullkomment, og som ønsker i dette sekund å komme inn i ditt liv med uendelig kraft. Han vil oppfylle lovens rettferdighetskrav – de rettferdige Lovens krav  – i deg, så du kan si med Paulus: Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg. Og det livet som jeg nå lever i kjødet, lever jeg i tro på Guds Sønn, Han som elsket meg og gav Seg Selv for meg”. (Gal 2,20)

Paulus åpenbarer en hemmelighet i Rom 8,1-5 "Derfor er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden. For livets Ånds lov har i Kristus Jesus gjort meg fri fra syndens og dødens lov". (Bibelen Guds ord). Livets Ånds Lov har gjort meg fri. Fri fra hva? Jo fra syndens og dødens lov. Hva sier så disse lover egentlig? Dødens lov sier: "du skal skilles fra Gud i all evighet. Du får del i det samme som djevlene". Hva sier syndens lov? "Du skal dø". Livets Ånds Lov har vi allerede gått gjennom, det er Herrens Bud som gjør fri. Men Paulus gir oss samtidig en nøkkel til å leve etter dette. "For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud ved å sende Sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld: Han fordømte synden i kjødet, for at lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden. For de som lever etter kjødet, retter sinnet mot det som hører kjødet til, men de som lever etter Ånden, retter sinnet mot det som hører Ånden til".

Dersom vi vandrer med vårt liv etter våre egne ønsker og vilje, får ikke Livets Ånds lov frigjort oss, og det fører til død for oss. Men, dersom vi lever våre liv etter det Ånden vil, har vi vår frelse i Kristi gjerning.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Carl Aage Andersen | Svar 27.05.2018 19.29

Jesus Kristus "har opphevet loven med dens bud og forskrifter. (Ef 2:15) Derfor finnes det heller ikke noen oppfordring til å holde sabbaten i NT for kristne!

Knut Trøan | Svar 21.11.2014 23.02

Enkel, sann og lettfattelig

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

28.08 | 21:08

Det blir allikevel motstridende å si att det er en ny lov ved Paulus når Jesus presiserer i matt 5 17-19 att himmel og jord skal forgå før lovene gjør det.

...
25.06 | 19:09

Kan du referere konkret hvor i boken det gjelder?

...
27.05 | 19:29

Jesus Kristus "har opphevet loven med dens bud og forskrifter. (Ef 2:15) Derfor finnes det heller ikke noen oppfordring til å holde sabbaten i NT for kristne!

...
27.05 | 18:55

DE NI "MORALSKE" BUD I DE 10 BUD ER GJENTATT i NT, men hvorfor blir plikten om å helligholde sabbaten ikke nevnt ÉN ENESTE GANG i NT?

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE