Læren som strøk på sin egen test

 

Vi var en del kristne mennesker samlet for å samtale om Bibelen og dens budskap til oss. I samtalens løp var det en som nevnte skapelsens mektige budskap. Da kom det spontant fra en av deltakerne: "Det er vel ingen som tror på dette lenger, alle vet jo at det har vert en suksessiv utvikling over millioner av år. Det som står i Bibelen er bare billedlig tale. Det går jo ikke an!"

Stakkars mann, kan han ikke stole på de første versene i Bibelen, ville jeg tro han heller ikke våget å tro på resten av Ordet. Dersom ikke Gud kan skape verden på en uke, hvordan kan Han da skape alt nytt på enda kortere tid. Eller må vi vente i mange milliarder år på at det skal bli en ny himmel og en ny jord?

Kan vi våge å tro på at Gud sendte sin Sønn til soning for våre synder. At Han har en Himmel med plass for sine trofaste lydige mennesker? Kan vi tro på en evighet? Hva kan vi egentlig tro på dersom det viser seg at noe i Bibelen ikke er sant?

Opphavet til evolusjonen kommer av ønsket om å bevise at det ikke finnes noen Gud. Tenk deg om, hvem vil at menneskene ikke skal tro på at det står en Gud bak deres tilblivelse? Helt riktig, djevelen, det er han som står bak all vrang lære, all lære som virker til å utslette Gud, eller så tvil om Hans eksistens og makt. Hadde evolusjonsteorien vert sann hadde det ikke vert behov for en Gud. Men, akkurat skapelsen er noe Gud bruker som bevis på at Han er Gud, se på det fjerde bud, der nevner Han akkurat det. Bare Gud kan skape!!

I tillegg har denne teorien skapt andre onde holdninger og løgner. Rasehatets opprinnelse er en følge av de onde holdningene som evolusjonsteorien har brakt med seg. Det ansees at de mørkhudede er et utviklingstrinn nedenfor de hvite og dermed underlegne.  Den første som virkelig gikk ut med denne teorien i "moderne" tid, var ikke Darvin, men Karl Marx. Marks var heller ikke den første, for det fortelles om evolusjonister allerede i det femte århundre før Kristus.

Hva er det ved denne utviklingslæren som skaper så urokkelig tro hos sine disipler? Hvordan har den overbevist store forskere, og legfolk, at den er mer troverdig enn Bibelen? Også dogmatiske motstandere som har andre synspunkt, har den maktet å overbevise. Mange evolusjonære forskere har forent sin profesjonelle innflytelse til å forby klasseromsundervisning i strid med sin egen lære. Fortjener teorien om evolusjon denne typen støtte, noe som vil nedkjempe alle avvikende syn?

Når religiøse mennesker har en slik innstilling, kalles de ekstremister, men forskerne ser ut til å slippe unna denne beskrivelsen. I februar 1977 sendte nesten 200 medlemmer av USA`s akademiske miljø brev til skolestyrer over hele USA og oppfordret til at ingen alternative ideer om opprinnelsen skulle tillates i klasserommene. Og vi følger jo etter USA.

Dette viser at evolusjonistene føler trusselen om et stigende opprør mot de stereotype, motstridende, versjonene av sin teori. Mange studenter er på utkikk etter konkrete svar på sine spørsmål om opprinnelsen, og meningen med livet. For første gang har de steile evolusjonstradisjoner endt opp på defensiven.

Det første liv.

Men la oss ta en titt på hva de har å forsvare. Så vil du forstå hvorfor disse evolusjonsforskere er folk med så urokkelig tro, og hvorfor de er så redd for konkurranse i skolene.

Hvordan forklarer evolusjonistene opphavet til det første encellede dyr som alle livsformer angivelig har utviklet seg fra? I mange år ble den middelalderske ideen om en spontan overgang, den aksepterte forklaringen. Ifølge Webster er spontan generasjon; "overgangen til levende fra ikke levende materie..." Det er tatt fra troen, som nå er forlatt, at organismer som finnes i råttent organisk materiale oppsto spontant fra den. " (Sitat fra Webster)

Enkelt sagt, betyr dette at under riktige forhold av temperatur, tid, sted, etc., at råtnende saker bare helt plutselig blir til organisk levende liv. Råtningsprosessen er jo en bakteriell prosess. Denne enkle ideen dominerte vitenskapelig tenkning helt frem til 1846, når Louis Pasteur helt knuste teorien ved sine eksperimenter. Han blottla hele konseptet som en fullstendig tåpelighet. Under kontrollerte laboratorieforhold, i absolutt vakuum, har intet organisk liv noen gang dukket opp fra noe råtnende, ikkelevende materie. Det ble motvillig forlatt, som et gyldig vitenskapelig problem. I dag prøver ingen anerkjent forsker å forsvare den på påviselig basis. Det er derfor Webster sier den er "nå forlatt." Det har aldri vært, og kan aldri påvises i reagensglasset. Ingen steder er prosesser som kunne støtte ideen om spontan overgang observert. Selvfølgelig, hvis spontan overgang faktisk finner sted i en fjern fortid, og produserte den første gnisten av liv, må det antas at lovene som styrer livet måtte være helt forskjellig fra hva de er nå. Men vent litt! Dette vil heller ikke fungere, fordi hele evolusjonsteorien hviler på antakelsen om at forholdene på jorden har vært helt like gjennom alle tider.

Kan du begynne å ane det dilemma evolusjonistene har med å forklare den første amøbe, eller celle, eller hva som enn dannet den første levende cellen? Hvis det sprang spontant opp fra intet tidligere liv, motsier det en grunnleggende naturlov som danner grunnlaget for hele teorien. Likevel, uten å tro på en spontan overgang, måtte evolusjonistene erkjenne at noe annet enn naturens krefter medvirket, med andre ord, Gud. Hvordan kommer de forbi dette dilemmaet?

Dr. George Wald, Nobelprisvinner ved Harvard University, sier det så kryptisk og ærlig som bare en evolusjonist kan:

"Man trenger bare å tenke på omfanget av denne oppgaven for å innrømme at en spontan overgang til en levende organisme er umulig. Men her vi er, og som et resultat, tror jeg, av spontan overgang. " Scientific American", August 1954.

Utsagnet til Dr. Wald viser en mye større tro enn en religiøs kreasjonist kan fremvise. Legg merke til at den store evolusjonære vitenskapsmannen sier at det ikke kunne ha skjedd. Det var umulig. Men han mener at det skjedde. Hva kan vi si til den slags tro? En kreasjonist mener i det minste at Gud kunne byde liv til eksistens. Hans tro er ikke en blind tro på noe som han innrømmer er umulig.

Så her er vi, ansikt til ansikt med den første motsigelsen i den grunnleggende vitenskapelige lov i utviklingslæren. For å opprettholde sin humanistiske forklaring på opprinnelsen til liv, må han godta en knust, uvitenskapelig teori om en spontan overgang. Og det store spørsmålet er dette: Hvorfor er han så voldsom motstander til den første generasjon omtalt i Bibelen? Det kreves et mirakel for liv i begge tilfeller. Enten Gud gjorde det ved guddommelig makt, eller at blinde uintelligente naturkrefter førte til Walds umulige hendelse. La oss tenke litt fornuftig gjennom alternativene et øyeblikk. Det trengs ikke mer tro til å tro at tilfeldigheter kan produsere liv, enn det gjør for å tro på at en uendelig intelligens kunne produsere det?

Hvorfor sa Dr. Wald at det var umulig for livet å stå frem gjennom en spontan overgang? Det var ikke en lett innrømmelse å gjøre for en sann evolusjonist. Hans grundige søk etter en vitenskapelig forklaring endte i fiasko, som den har for alle andre evolusjonære forskere. Men han hadde mot til å innrømme det. Men han hadde også en utrolig tro til å tro på det, selv om det var en vitenskapelig umulighet. En kristen som forfekter en slik tro ville bli beskrevet som naiv og godtroende. For en forskjell kappen til høyere utdanning kan gjøre på våre lett overbeviselige sinn! Hvor mye enklere og søtere er den tro som godtar det inspirert ord: "I begynnelsen Gud skapte himmelen og jorden" 1. Mos.1,1.

Hva skal til for en tilfeldig utvikling av et encellet liv? Faktum er at de mest elementære formene for liv er mer komplisert enn noen menneskeskapt ting på jorden. Hele kompleksiteten av New York City er mindre enn sammensetningen av den enkleste mikroskopiske cellen. Det er mer enn latterlig å snakke om en tilfeldig tilblivelse. Forskerne selv forsikrer oss om at strukturen av en enkelt celle er utrolig intrikat. Sjansen for en riktig kombinasjon av molekyler i aminosyren, og så satt sammen til proteiner med de egenskaper som behøves til liv, er helt urealistiske. Et Amerikansk vitenskaps magasin publiserte dette i januar 1955:

"Fra et sannsynlighets synspunkt, vil ordningen i det nåværende miljøet i et enkelt aminosyremolekyl, være helt usannsynlig, selv gjennom all den tid og rom som er tilgjengelig for opprinnelsen til jordisk liv."

En sveitsisk matematiker, Charles Eugene Guye, beregner faktisk oddsen for en slik hendelse til bare én sjanse av 10*160. Det betyr 10 multiplisert med seg selv 160 ganger, et tall som er for stort til selv å ane. En annen vitenskapsmann uttrykte det på denne måten:

"mengden materie som må mikses sammen for å produsere et enkelt proteinmolekyl ville være millioner av ganger større enn i hele universet. For at det skulle skje på jorden alene, ville kreve mange, nesten endeløse, milliarder av år" (The Evidence of God in an Expanding Universe, s. 23).

Hva er det som gjør at en evolusjonist kan fastholde en tro på noe som er så ekstremt langt ute av sammenheng med hans vitenskapelige grunnlag? Og hvordan henger det sammen, at den normalt vidsynte toleranse de utdannede har, at mange evolusjonære forskere viser undertrykkende fordommer til de med motstridende synspunkter? Den åpenbare forklaringen synes å være forankret i en desperasjon hos slike evolusjonister, til å beholde sitt rykte som de eneste som innehar den læremessige sannhet. Å vise en overlegenhet for sitt syn, er alt for lenge blitt dyrket av evolusjonistsamfunnet. De har gjentatt antagelsene så lenge for å støtte deres teorier, at de har begynt å akseptere dem som fakta. Ingen motsier deres antagelse av hva de ønsker å anta, men å anta hendinger som er i strid med all vitenskapelig dokumentasjon, og fremdeles kalle det "vitenskap", er uærlig.

Mutasjon

La oss nå se på en annen grunnleggende evolusjonær lære som er i strid med den vitenskapelige lov. En av de mest nødvendige delene av evolusjonen, det som skulle gi muligheten for å omdanne amøben til et menneske, er mutasjon. Dette refererer til unormale endringer i organismen som antas å være forårsaket av kjemiske endringer i selve genet. Genene er arvelige faktorer i kromosomene for hver art. Hver art har sitt eget bestemt antall kromosomer som inneholder genene. Innenfor hvert menneske er 46 kromosomer som inneholder anslagsvis 100 000 gener, hver og en av dem er i stand til på en måte å påvirke egenskaper som, størrelse, farge, utseende, eller evnene til et individ. Forutsetningen er at disse genene, som gir de arvede egenskapene som vi får fra våre forfedre, noen ganger kan bli berørt av uvanlige koblinger, kjemisk skade, eller andre påvirkninger, og forårsaker at de produser en ualminnelig forandring i et avkom. Dette kalles en mutasjon. Gjennom gradvise endringer som er gjort i de ulike artene gjennom mutasjon, er det antatt av evolusjonistene at en amøbe er blitt omgjort til et virvelløst dyr, som ble en amfibie, så et reptil, så til et firbent, og så til et apeliknende vesen, og til slutt et menneske. Med andre ord er skillene mellom artene ikke faste i evolusjonistenes syn. Artene driver alltid mot en annen, høyere form ettersom tiden går. Dette betyr at alle registreringene av fossile dyr skulle avsløre et fullstendig fravær av presise artsgrenser. Alt skal være i ferd med å endre seg til noe annet, med bokstavelig talt hundrevis av millioner av halvutviklede fisk som prøver å bli amfibier, og reptiler halvveis forvandlet til fugler og pattedyr som ser ut som halvaper eller halvmennesker.

Nå vet alle at i stedet for å finne de milliarder av artforvirrede fossiler, har forskerne funnet akkurat det motsatte. Ikke én enkelt avvikende, endrende livsform er blitt oppdaget. Alt holder seg innenfor de veldefinerte grensene for sin egen grunnleggende form, og nekter absolutt å samarbeide med kravene til de moderne evolusjonistene. De fleste ville gi opp, og forandre sin teori når de ble møtt med slike knusende fakta, men ikke evolusjonistene! De leter fortsatt etter en innbilt "missing link" som i det minste kunne bevise at de ikke har tatt 100 prosent feil.

Men la oss se på det som evolusjonistene har stolt på for å gi mulighet til de drastiske endringene som kreves av deres teori.

Sir Julian Huxley, den viktigste talsmann for evolusjonen, sa dette:

"Mutasjon gir det grunnleggende materiale til evolusjonen." Igjen sa han, "mutasjon er den ultimate kilden til alle... arvelige varianter" (Evolution i Action, side 38).

Professor Ernst Mayr, en annen av evolusjonistenes ledere, sa det slik:

"Men det må ikke bli glemt at mutasjon er den ultimate kilden til alle genetisk variasjon i naturlige populasjoner og det eneste råmaterialet som er tilgjengelig for naturlig utvalg å arbeide på" (Animal Species and Evolution p. 170).

Hold dette klart i tankene: Evolusjonistene sier at mutasjon er helt avgjørende for å gi den ubønnhørlige oppgradering av arter som endret de enklere former til mer komplekse former. Men, det vitenskapelige faktum er at mutasjon kunne aldri fremskaffe hva evolusjonen krever av den, av flere grunner. Som alle forskere er enige om, er mutasjoner svært sjeldne. Huxley, antok at det var bare om lag en av hundre tusen som ble en mutant. For det andre, når de forekommer, er det nesten sikkert at forandringen er skadelig eller dødelige for organismen. Med andre ord fører det store flertallet av slike mutasjoner mot utryddelse i stedet for utviklingen, de gjør organisme dårligere i stedet for bedre. Huxley innrømmer: "det store flertallet av mutante gener har en skadelig virkning på organismen" (Ibid. s. 39).

Andre forskere, inkludert Darwin selv, innrømmet at de fleste mutanter er recessiv og degenerative; Derfor ville de faktisk bli eliminert ved naturlig utvalg snarere enn å gi noen betydelige forbedringer i organismen. Professor G. G. Simpson, en av de store talsmenn for evolusjon, skriver om flere samtidige mutasjoner og rapporterer at matematiske sannsynligheten for å få gode evolusjonære resultater ville forekomme bare én gang i 274 milliarder år! Og da antas det at 100 millioner individer reproduserer en ny generasjon hver dag i den tidsperioden! Han konkluderer ved å si:

"Det er åpenbart... en slik prosess har ikke på noen måte tatt del i evolusjonen" (The Major Features of Evolution, p. 96).

Høres dette forvirrende ut for deg? De sier mutasjon er nødvendig for å gjøre endringene som kreves i deres teori, men de må tilstå at det er vitenskapelig umulig endog for flere mutasjoner å gjøre endringene. Dette er også typisk for de gåtefulle vendinger og snuoperasjoner gjort av våre evolusjonistvenner i deres innsats for å opprettholde deres påståtte teori. Så er også det andre motsetningspunktet i sann vitenskap fastsatt.

Selvsagt gjør mutasjoner mindre endringer i de grunnleggende familiene, men disse endringene er begrenset, de produserer aldri en ny art. De kan forklare mange varianter av både planter og dyr, men kan aldri forklare etableringen av grunnleggende arter som det kreves ved evolusjon.

Siden vi har sett at fossile funn ikke gir noen støtte til ideen om at arter gradvis endres til andre arter, la oss så se om fossile bevis er i harmoni med Bibelen. Ti ganger i første Mosebok vi leser Guds dekret om reproduksjonen av hans skapninger, "etter sitt slag." Ordet "slag" refererer til arter, eller familier. Hver opprettede art var ment bare å reprodusere sin egen art. Dette utelukker for alltid den drivende endringsprosessen som kreves av organisk evolusjon, der én art blir til en annen.

Merk deg at Gud sa ikke at det ikke kunne være noen endringer innen familiene. Han skapte kanskje ikke alle varianter av hunder, katter, hester, etc., helt i begynnelsen. Det var bare en hann og hunn av hver art, og siden har det vært mange endringer for å skape et bredt utvalg av varianter innen familiene. Men merk deg at katter har forblitt katter, hunder er fremdeles hunder og mennesker er fortsatt mennesker. Legg merke til hva som skjer når hest og esel blir paret, det blir et ufruktbart muldyr uten mulighet til å fortsette å produsere. Mutasjon har bare vært ansvarlig for å produsere en ny variasjon av samme art, men skaper aldri en ny art. Selektiv formering har også ført til enorme forbedringer, slik som hornløse storfe, hvite kalkuner og appelsiner og druer uten stein, men alle organismer fortsetter å reprodusere nøyaktig slik Gud forordnet ved skapelsen, "etter sitt slag".

Den "felles stamfar" for alle arter som evolusjonen påstår, har aldri eksistert. Det finnes ikke en "missing link." Mennesker og aper skulle stamme fra det samme forfedredyr! Til og med sjimpansene og mange apegrupper varierer enormt. Noen er smarte, andre dumme. Noen har kort hale og noen lang. Noen har ingen haler i det hele tatt. Tennene varierer i antall. Noen har tommel og andre ikke. Deres gener er forskjellige. Blodet er forskjellig. Deres kromosomer blander seg ikke. Interessant nok, aper formerer seg bare med aper, sjimpanser med sjimpanser og gorillaer med gorillaer.

Men når vi begynner å sammenligne mennesker med aper får vi enda mer umulige forskjeller enn de blant apetypene. Faktisk utgjør disse forskjellene en annen ubeskrivelig støtte for Bibelens regel "etter sitt slag." Det faktum at noen apekatter kan trenes til å røyke pipe, kjøre en scooter eller til og med å skåle med et reagensrør i et laboratorium beviser ikke at forskerne er utviklet fra dyr, eller at apene er tilbakestående, underutviklede mennesker.

Hvilke retning peker de fossile funn?

Det har allerede blitt sagt at evolusjonistene forventet fossile funn for å støtte deres teori om arter i endring. Deres lære krever store antall skjelletter av reptiler som omformer deres skall til fjær og sine fremføtter til vinger. Andre reptiler bør angivelig forandres til firføtte dyr med pels. Har de funnet de tusenvis av multiforandrende skapninger? Ikke en! Uansett hvilket geologisk lag de søkte gjennom, var alle fossiler lette å identifisere og klassifisert innen sin egen familie, akkurat som Gud forordnet. Hvis evolusjonslæren var sann, ville de geologiske lag være fulle av hundrevis av millioner av overgangsformer, med kombinasjoner av funksjoner tilhørende to eller flere arter. Ikke bare det, men det måtte være millioner på millioner av observerbare levende overgangsformer akkurat nå, som var i ferd med å endre seg til en høyere form. Darwin erkjente:

"Det er to eller tre millioner arter på jorden. Som man kanskje kunne tro et tilstrekkelig antall for observasjon; men det må sies i dag, at til tross for alle bevis fra utdannede observatører, er ikke èn endring av artene fra en art til en annen, blitt rapportert"( Life and Letters, vol. 3, s. 25).

Hvor interessant! Så hvorfor insistere på at det måtte være sånn? Dette er et av underverkene til de som klamrer seg til en tradisjonell teori. Selv de eldste fossile formene, i de laveste fossile lag, har de samme funksjonene som dagens moderne etterkommere har beholdt. Men, det er morsomt å lytte til de overraskende bortforklaringene til evolusjonistene. Kreasjonisten er ikke overrasket i det hele tatt. Hans Bibel forteller ham at det ville være sånn, og han er ikke blitt tvunget til å pusle et spill av biter med motstridende bevis, som et puslespill av biter som ikke kan passe sammen.

Det tomme geologiske lag

En annen frustrasjon for en stakkars evolusjonist er det merkelige tilfelle med de tomme geologiske lag. Ettersom en graver dypt ned i jorden, avsløres de forskjellige geologiske lag etter hverandre. Ofte finner vi disse lagene tydelig eksponert i sidene av et sandtak, eller i en veiskjæring. Geologer har gitt navn til rekken av lag som ligger oppå hverandre. I Grand Canyon for eksempel, beveger en seg nedover forbi Mississippi, Devon, Kambrium, etc., slik forskerne har betegnet dem.

Her er det forvirring for evolusjonistene: Det Kambriske lag er det nederste lag av synkende geologiske nivåer som har noen fossiler i seg. Alle de lavere lag under det Kambriske har absolutt ingen fossile registreringer av liv utenom noen encellede arter som bakterier og alger. Hvorfor ikke? Det Kambriske laget er full av alle de store dyreartene som finnes i dag bortsett fra virveldyr. Med andre ord, er det ingenting primitivt i strukturene av disse eldste fossiler kjent for mennesket. I hovedsak er de lik kompleksiteten i dagens levende vesener. Men det store spørsmålet er: hvor er deres forfedre? Hvor er alle de utviklende skapninger som bør ha ledet opp til disse svært utviklede fossiler? Ifølge teorien om evolusjon, skal de prekambriere lag være fylt med mer primitive former, enn disse Kambrium fossiler, i ferd med å utvikle seg oppover.

Darwin tilsto i sin bok, Artenes opprinnelse:

"På spørsmålet om hvorfor vi ikke finner rike fossiliære innskudd som hører til denne antatt tidligste perioden før Kambrium tiden, kan jeg ikke gi noe tilfredsstillende svar... saken må i dag forbli uforklarlig; og kan i sannhet virkelig brukes som et gyldig argument mot synspunktene som her er forfektet"(side 309).

Hvor fantastisk! Darwin innrømmet at han ikke hadde noen måte å forsvare sin teori på, men fortsatt ville han ikke justere sin teori for å møte de ubesvarbare argumentene mot den.

Mange andre evolusjonære forskere har uttrykt lignende skuffelse og frustrasjon. Dr. Daniel Axeliod ved University of California kaller det:

"En av de store uløste problemene innen geologi og evolusjon" (Science, 4. juli 1958).

Dr. Austin Clark fra det Amerikanske Nasjonalmuseet skrev angående kambrium fossiler:

"Så underlig som det kan virke... bløtdyr var bløtdyr like umiskjennelig som de er nå" (The new Evolution: Zoogenesis, s. 101).

Dr. Marshall Kay og Edwin Colbert av Colombia University undret seg over det samme problemet med disse ordene:

"Hvorfor skal slike komplekse organiske former være i bergarter ca 600 millioner år gamle, og være fraværende eller ukjente i registreringer av de foregående to milliarder år?Hvis det har vært en evolusjon av liv, er fravær av nødvendige fossiler i bergarter som er eldre enn Kambrium, gåtefullt» (Stratigraphy and Life History, s. 102).

George Gaylord Simpson, "Kronprins av evolusjon", oppsummerte det slik:

"den plutselige opptreden av liv, er ikke bare den mest underlige hendelse i hele fossil historien, men også dets tilsynelatende største utilstrekkelighet" (The Evolution of Life, p.144).

På grunnlag av disse manglende håndfaste bevis på vitenskapelige støtte, hvordan kan disse vitenskapsmenn fortsette å påtvinge deres dogmatisk vinglete syn? Ikke underlig at de kjemper for at skolebarn ikke skal få kjennskap til alle de motstridende argumentene. Deres opphøyde vitenskapsstillinger ville smuldre hen ved en upartisk studie av deres forskning.

Fravær av prekambriære fossiler peker på et stort faktum, uakseptabelt for evolusjonistene, en plutselig kreativ handling av Gud, som brakte alle store skapninger til eksistens samtidig. Deres krav til at Kreasjonisme er uvitenskapelig, er laget bare for å kamuflere sine egne mangler på håndfaste bevis. Overvekt av fysiske vitenskapelige data er på kreasjonistens side, ikke evolusjonens. Saken om geologiske lag fører inn et interessant spørsmål om hvordan disse lagene ble dannet, og hvorfor evolusjonistene har tippstimert deres alder i milliarder av år. Dateringen av disse lagene har blitt gjort på grunnlag av teorien om ensartethet. Denne teorien forutsetter at alle naturlige prosesser har operert akkurat som de gjør i dag. Med andre ord, kan etableringen av lagene bare forklares på grunnlag av hva vi ser skje i verden nå. Forskere må beregne hvor lang tid det tar for sedimentering å bygge et 30cm tykt geologisk lag. Dermed er alderen fastsatt på alle 30 cm lag, uansett hvor dypt de er lokalisert i jorden.

Er det en gyldig antagelse å ta? At alle naturens krefter i fortiden har vært akkurat slik vi kan se og forstå i dag? Hvor godtroende og innbilsk det er å påtvinge tidligere tidsaldre å overholde våre begrensede observasjoner og erfaringer! Vi kan anta hva vi vil, men det beviser absolutt ingenting, bortsett fra vår egen godtroenhet. Bibelen forklarer veldig grafisk om en flom som herjet denne jorden, som dekket de høyeste fjellene og ødela alle plante og dyreliv utenfor arken fullstendig. Det ødeleggende resultatet av flommen er uttrykt i disse ordene fra Bibelen:

"Det året Noah var seks hundre år, i den andre måneden, på den syttende dagen i måneden, på den dagen ble alle kildene i det store dypet brutt opp, og himmelens sluser ble åpnet. Så falt regnet over jorden i førti dager og førti netter." (1 Mos 7,11-12).

Eksistensen av disse lag kan bli vitenskapelig redegjort for i perfekt harmoni med Bibelen. Den universelle flom i 1. Mosebok gir en mye mer rimelig forklaring av lagene enn evolusjonens spekulasjoner. Etter hvert som vannet trakk seg tilbake fra jorden, har kraftig flom og strøm skåret ut de store ravinene på kort tid. Lag av rusk og slam, etter egenvekt, ble avsatt, og komprimerte plante og dyreliv til en kompakt forbindelse i de geologiske lag. Bare dette kan forklare de enorme oljereservene og kullagre rundt om i verden. Dette er resultatet av at vegetasjon og dyrekropper blir begravd under ekstrem varme og press. Ingen slik fossilisasjonsprosess finner sted i dag. Hverken olje eller kull blir formet av nåværende naturlige krefter. Teorien om ensartethet mislykkes her.

Faktum er, det måtte være en gigantisk katastrofal omveltning av naturen, som drepte og begravde millioner av tonn med plante og dyreliv. Plasseringen av noen fossiler som står oppreist gjennom ett eller flere lag viser at prosessen ikke var treg eller årelang. På samme måte er det funnet trær som har sine røtter i de øvre lag, og toppen i de nedre lag. Et tre kan ikke bevares i denne stillingen i den tid det tar å bygge opp 10 meter med sedimenter. Materialet måtte avsettes raskt rundt en dyrekropp, ellers kunne det ikke ha forblitt i den oppreiste posisjonen. Flommen gravla millioner av fisk, mange av dem forvridd som om de plutselig ble innhentet av en fenomenal kraft. Marine fossiler har blitt funnet i de høyeste fjellkjedene, og en sjekkliste på andre vitenskapelige bevis peker til en universell flom over hele planeten.

Naturlig utvalg.

"Naturlig utvalg" er et uttrykk som er laget av evolusjonistene for å beskrive den sterkestes overlevelse. La oss bare fastslå at det er den naturlige prosessen som gjør at den sterkeste av hver generasjon overlever den svakere, dårligere tilpassede. Forutsetningen for evolusjon er at siden bare de sterkeste overlever til å bli foreldre til neste generasjon, vil arten gradvis forbedres, og selv avansere til andre mer høyt utviklet stadier på den evolusjonære skala. Dette synes å arbeide i mot av den tidligere mutasjons teorien.

Darwin trodde at naturlig seleksjon var den viktigste faktoren i utviklingen i hans teori. Mange av de største lærere i utviklingsteorien har i dag håpløst dårlige odds på spørsmålet om hvor viktig dette er. Sir Julian Huxley tror på det, noe som denne erklæringen viser:

"Så vidt vi vet... naturlig utvalg... er det eneste effektiv måten til evolusjon" (Evolution i Action, s. 36).

Han er motsagt i dette av en annen en av tungvekter på området, Dr. Ernst Mayr:

"Naturlig utvalg er ikke lenger ansett som en alt i ett prosess, men heller som et rent statistisk begrep" (Animal Species, side 7).

G. G. Simpson, som er ansett som den ledende forsvareren av teorien i dag, avviser disse motstridende syn. Han sa,

"Søk etter årsaken til utviklingen er blitt forlatt. Det er nå klart at utviklingen har ingen enkelt årsak"(The geografi of Evolution, s. 17).

Forresten, når du leser om det store samholdet og enigheten som finnes blant forskerne angående evolusjon, så ikke tro et ord av det. Hver og en er travelt opptatt med å eksperimentere med nye spekulative muligheter om hvordan endringene fant sted, og deretter forlater de dem når de viser seg å være mer og mer latterlige. De er enig på et grunnleggende prinsipp, og det er at det var ingen guddommelige inngripen slik det er beskrevet i Bibelen.

Men la oss komme litt tilbake til saken om naturlig seleksjon. Hva er beviset på at det faktisk kan reprodusere alle de endringer som er involvert i overgangen fra amøbe til menneske? Er det vitenskapelige bevis på at det kan gjøre selv en liten endring? Når det koker ned til å svare på disse spørsmålene, gjør talsmenn for utviklingslæren de mest fantastiske krumspring i tematikk du noen gang har hørt, og gjør noen av de mest fantastiske tankespinn. Selv om Simpson støtter naturlig utvalg som en faktor, innrømmer han mangelen på bevis med disse ordene:

"Det kan hevdes at teorien er helt grunnløs, og har status bare som en spekulasjon". (Major Features, pp. 118, 119).

Men lytt til Huxleys sirkulære argumentasjon på den. Han sier:

"På grunnlag av vår nåværende kunnskap, er naturlig utvalg bundet til å produsere genetiske tilpasninger: og genetisk tilpasninger er dermed presumptive bevis for effektiviteten av naturlig utvalg" (Evolution i Action, s. 48).

Kan du følge den "logiske" kjeden? Den biter seg selv i halen. Hans bevis for naturlig utvalg er tilpasning, eller endringen i organismen, men endringen er produsert av naturlig seleksjon! Med andre ord: A = B; Derfor er B = A. Hans "bevis" beviser ingenting. Kom endringene ved naturlig utvalg, eller fant han opp det naturlige utvalg for å forklare endringene? Det er like sannsynlig at endringene førte til teorien om naturlig seleksjon. Det latterlige er det at endringer fra en Art til en annen Art aldri har blitt bekreftet. Som vi har vist allerede, er det ikke et fnugg av fossile bevis eller levende bevis på at noen arter er blitt endret til en annen. Så Huxleys bevis for naturlig utvalg er endringer som aldri skjedde. Og endringene som aldri skjedde tilbys som bevis for naturlig utvalg. Sikkert er det at dette er den tommeste logiske tankerekke som finnes i noen vitenskapelig lærebok.

Men la oss fortsette med Sir Julians forklaring om påliteligheten av denne naturlige utvalgsprosess:

"For å oppsummere, naturlig utvalg konverterer tilfeldighet til retning og blind sjanse til tydelig formål. Det opererer ved hjelp av tid til å produsere forbedringer i livets maskineri, og i prosessen genereres resultater av en mer enn astronomisk umulighet som ikke kunne vært oppnådd på noen annen måte" (Evolution i Action, pp. 54, 55).

Kjenn på kraften i den siste setningen. De evolusjonære endringene som er gjort av naturlig seleksjon er "astronomisk usannsynlig", men fordi vår venn Huxley ikke ser noen annen måte for å oppnå den, tror han på det "astronomisk usannsynlige". Stakkars mann! Han tok feil da han sa at den komplekse ordenen av livsformen i dag ikke kunne vært oppnådd på noen annen måte. Gud skapte underverkene i celler og gener, og alle de millioner av prosesser som gjorde Nobelprisens vinnerne forbløffet. Rett uttalte Paulus: "for denne verdens visdom er dårskap for Gud. For det er skrevet: Han fanger de vise i deres kløkt", 1 Kor 3,19

Umulighetens mulighet.

Men siden Sir Julian ikke tror på en guddommelig skapelse, må han finne opp en mirakuløst arbeidende prosess for å forklare eksistensen av disse komplekse skapninger. Tydeligvis oppnådde han det på en eller annen måte. For å illustrere kreftene av sin "naturlig seleksjonsgud", beregnet Huxley oddsen mot en slik prosess. Beregningene ble gjort på sannsynligheten for at hver gunstige evolusjonære faktor var i stand til å utvikle en hest. Husk nå på at dette er en tilfeldighetsutvikling gjennom naturens drift, tid, mutasjoner og naturlig seleksjon. I sin bok, "Evolution i Action", ga Huxley oddsen på denne måten:

"Tallet 1 med tre millioner nuller etter seg: og det ville ta tre store bind, på ca 500 sider hver, bare for å skrive det! … Ingen ville satset på at noe så usannsynlige skjer; og enda har det skjedd" (p.46).

Vi nevnte det før, om evnen en evolusjonist har til å tro på det umulige. Siden dette tallets sannsynlighetsgrunnlag egentlig er null, hvordan kan da et vitenskapelig sinn, i fravær av noe påviselig bevis, være så dogmatisk i å forsvare sin teori? Hvorfor brukte da Huxley en matematisk formel å illustrere umuligheten av hans teoris verk? Kanskje brukte han tallene for å få aksept for sitt personlige vitnesbyrd. Akkurat som en gjenfødt kristen søker anledninger å frembære sitt personlige vitnesbyrd om troen på Kristus, ødelegger Huxley de vitenskapelige muligheter ved sin teori, til å opphøye det personlige trosaspektet ved hans personlige vitnesbyrd mot en Guddommelig utvikling.

I Marshall og Sandra Hall sin bok "The Truth - Gud or Evolution?" deler de sin reaksjon på Huxleys absurde tro på tilfeldig utvikling av en hest. Det vil gi et passende klimaks på beviset på at utviklingen virkelig strøk på vitenskapens prøve.

"Og, la oss minne deg som finner slike odds latterlig (selv om du er beroliget av Mr. Huxley), at dette tallet ble kalkulert for utviklingen av en hest! Hvor mange flere bind med nuller ville være nødvendig for Mr. Huxley for å produsere et menneske? Da ville du bare ha èn hest og ètt menneske, og med mindre matematikeren ønsker å legge til sannsynligheten for utviklingen av alle planter og dyr som er nødvendige for å holde en hest og en mann i live, ville du ha en steril verden hvor ingen kunne ha overlevd alle trinn i sin antatte evolusjon! Hva har vi nå? Tallet 1 etterfulgt av tusen bind fulle av nuller? Deretter legger vi til en enda tusen bind for usannsynligheten av at jorden skulle ha alle de nødvendige egenskapene til liv innbygd i seg. Og så legge til en enda noen tusen bind for usannsynligheten til solen, månen og stjernene. Og legge til tusenvis flere for utviklingen av alle tankene som mann kan ha, alle objektive og subjektive virkelighetstanker som flyter og renner i oss som en del av pulsrytmen i et uransakelige kosmos!

Legge sammen alle, og du har for lenge siden sluttet å snakke om rasjonell tankegang, langt mindre en vitenskapelig dokumentasjon. Likevel har Simpson, Huxley, Dobzhansky, Mayr og dusinvis av andre fortsatt å fortelle oss det er slik det må være! De har trukket seg tilbake fra alle de punkter som en gang hadde et skinn av troverdighet i evolusjonsteorien. Nå holdet de seg engasjert med kosmiske matematiske formuleringer basert på Populasjonsgenetikk, tilfeldig drift, isolasjon og andre eventualiteter som har en sannsynlighet for å telle med i livet på jorden i minus null! De roter i våre biblioteker, og innprenter i hodene på folk overalt, et animert tvangsbilde av en teori, som har vært død over flere tiår. Utviklingslæren har over hodet intet krav på å hevde å være en vitenskap. Det er på tide at alt dette tullet opphører. Det er på tide å begrave liket. Det er på tide å skifte ut bøkene i avdelingen for humoristiske eventyr på bibliotekene"(s. 39, 40).

Disse eksemplene på den evolusjonære dårskap er bare toppen av et isfjell, men de forsikrer oss om at vi ikke har noen grunn til å være flau for vår Skapelsestro. Millioner av kristne er blitt skremt av høytklingende fagspråk fra utdannede evolusjonister, hvorav mange er nedlatende i sine angrep på Kreasjonismen. Hva vi trenger, er mer informasjon til å trekke frem motsigelsene i evolusjonsteorien. Dens grunnlag er så pepret med uvitenskapelig inkonsekvenser, ofte skjult i "bla, bla" fra den vitenskapelige sjargong.

For å følge vår ætt tilbake til Adams sønner, er "som var Guds sønn" så mye mer tilfredsstillende enn å søke gjennom desimalsumper etter boblende forfedre. Den menneskelige rase har falt, selv i vår levetid, flere grader dypere inn i moralsk perversjon og voldelige lidelse. Humanistene viser til våre dyreforfedre som en unnskyldning for mye av denne bisarre adferden. Hvorfor klandre folk for handling diktert av deres bestialske gener og kromosomer? Denne rasjonalisering er som en midlertidig bønn i galskap, og gir lisens til ytterligere uansvarlig oppførsel. Den virkelige årsaken til det onde, og det sanne middelet mot det, finnes bare i Guds ord. Synden har ødelagt bildet av Gud hos mennesket, og bare et personlig møte med en fullkommen frelser vil snu dette onde problem.

Hvem kom først?

Det dukker stadig opp spørsmål ved ting som er underlig ved evolusjonen. Vi vet for eksempel at Bien er en flittig arbeider. Dens hovedoppgave er å bestøve markens blomster enten det er på urter, grønnsaker eller trær. Da lurer jeg på hvordan evolusjonistene vil forklare hvordan planter og trær kunne formere seg i den tiden før insekter var utviklet. Hvem bestøvet blomstene da det ikke var noen flygende vesener? Om trær har nøtter, må allikevel blomsten pollineres for at disse frøa skal bli spiredyktige. Det er ikke mulig at et tre kunne vente i flere millioner år før det fikk muligheten til å formere seg. Vi må jo huske på at de mener og påstår at jorden er uniform, det vil si at alle naturlige prosesser er like gjennom hele jordens eksistenstid..

Det er også andre uoverensstemmelser i evolusjonens fotspor. Vi har sett at evolusjon består for de meste av antagelser, og lite handfaste bevis, om noen. Den gjemmer seg ofte bak tid, mengder av tid, ukontollerbare mengde av tid. Det snakkes om milliarder av år tilbake i tid. Hvem kan kontrollere deres påstander? Dette ukontrollerbare bruker de også når det gjelder avstander i universet, milliarder av lysår. Tenk for 13,6 milliarder av år siden ble det sendt ut et lys fra et sted i universet, og det ble fanget opp her på jorden i vår generasjon! Fantastisk!

Nå lurer jeg litt, hvem vet at det tok 13,6 mill. år før det lyset nådde oss? Var det oppskrevet noen plass når det ble sendt ut? Er det noen som husker det? Hvordan i all verden fikk de det tallet, de som regner ut slike ting? Er det noen annen måte å måle slike avstander på? Ja selvfølgelig, vi kan bruke formelen.

  I mitt folkeskolepensum fikk jeg vite at: - avstand = fart x tid, og fart = avstand / tid.

  Vi kan sette inn lysets hastighet, den er sikker. Så må vi ha i alle fall ett sikkert tall til, hvilke skal vi velge? Avstand? Ble vi ikke enige om at tiden ble bestemt ut fra avstanden / fart. Men, hvordan fant de avstanden til denne lyskilden? Brukte de laser for å måle, nei, det hadde det tatt 27,6 mill. år før signalet kom tilbake, og det har det ikke vert tid til i menneskenes tid på jorden, selv ikke i en evolusjonists tidsaspekt. Da har vi altså ikke noen kjent avstand å sette inn i formelen, bare en antatt avstand. Er dette et mål som er antatt å være slik, er også tiden en antatt verdi. Det eneste som er sikkert er hastigheten på lyset, den kan kontrolleres. Wikipedia sier: Lysets hastighet i vacuum er en konstant hastighet, som i dag er definert til: c =299792.458 meter/sek, som igjen er 1 079 252 848,8 km/t.

 Hastighet:         Kjent 299792.458 meter/sek             

  Avstand:          Antatt ut fra hastighet og tid. 1.286.630.000.000.000.000km

  Tid:                 Antatt ut fra hastighet og avstand. 13,6 mill. år.

La oss nå sette inn de kjente sikre verdiene vi har i formelen: 

Tid = Antatt avstand  / 299792.458 meter/sek,

Vi fikk lite å sette inn i formelen vår fra barneskolen. Hvordan har de klart det? Jeg er redd de ikke har klart det, de bare skjuler seg og sine teorier i en ubeskrivelig mengde år, på samme måte som de gjør i evolusjonsteorien.

Antagelser ser ut til å være evolusjonsforskernes viktigste arbeidsredskap. Det er en veldig usikker verdi å satse på, den kan jo forandres etter ønske om resultat. Det er som en joker i en kortstokk, den har ingen verdi, den blir bare gitt den verdien som trengs avhengig av spillet. Så får vi la disse store forskere leke seg med sin joker, kanskje en dag vil de oppdage at Kreasjonistenes Gud er mye viktigere enn deres antagelsesjoker.

For: de strøk på sin egen prøve.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Trond Arild Soligard | Svar 25.04.2018 17.06

Flott side. Gode sammenligninger.
Det finnes også mye "kjøtt på beinet" på you tube; Kent Hovind er en profil vel verdt et besøk.
Mvh. T. A. Soligard

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

28.08 | 21:08

Det blir allikevel motstridende å si att det er en ny lov ved Paulus når Jesus presiserer i matt 5 17-19 att himmel og jord skal forgå før lovene gjør det.

...
25.06 | 19:09

Kan du referere konkret hvor i boken det gjelder?

...
27.05 | 19:29

Jesus Kristus "har opphevet loven med dens bud og forskrifter. (Ef 2:15) Derfor finnes det heller ikke noen oppfordring til å holde sabbaten i NT for kristne!

...
27.05 | 18:55

DE NI "MORALSKE" BUD I DE 10 BUD ER GJENTATT i NT, men hvorfor blir plikten om å helligholde sabbaten ikke nevnt ÉN ENESTE GANG i NT?

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE