Et utvannet Evangelium

Jeg er redd budskapet fra Herren er blitt sterkt uvannet. Jesu fortelling om det to veiene bør vi ta alvorlig. Jeg føler at de som sier seg å gå på den smale vei synes å ha utvidet den veien de selv går på. Den smale vei synes egentlig ikke så smal lenger. Men kan vi utvide Herrens vei? Eller har Herren utvidet den? Jeg er redd det er mange som egentlig går på den brede vei, men tror at de går på den smale. At porten eller inngangen til den smale vei er trang, er et Bibelsk faktum. Bibelen sier at porten er trang og at det er få som finner den, la oss forresten lese teksten fra Bibelen. "Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og det er mange som går inn gjennom den. For trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og det er få som finner den".( Matt 7,13-14).

Husk på at Jesus taler til de som vil høre på Hans tale, men ikke alle vil ta det alvorlig. Det tales her om de utvalgte og de religiøse. De rettferdige går på den smale vei og de religiøse på den brede sammen med de som ikke tror. De som tar Guds ord og vilje på alvor går på den smale, mens de som vil tolke sin egen gudsdyrkelse selv, går på den brede. Den smale vei er det Jesus sier i Luk 9,23-24: "Hvis noen vil komme etter Meg, da må han fornekte seg selv og daglig ta opp sitt kors og følge Meg. For hver den som vil frelse sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for Min skyld, skal frelse det". Det vil igjen si å sette Gud i sentrum av livet sitt, og være Ham lydig.

Jesus sier at det kommer til å være to grupper mennesker i den siste tid, i endetiden. En gruppe Han kaller "få", og en gruppe Han kaller "mange". "Mange skal si til Meg på den dag: "Herre, Herre, har vi ikke profetert i Ditt navn, drevet ut demoner i Ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i Ditt navn?"Men da skal Jeg bekjenne for dem: "Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet!" (Matt 7,22-23). Tydeligvis er det mange av Jesu etterfølgere som lurer seg selv. De kjenner Hans navn, deres religiøse gjerninger synes å virke ekte, men Jesus må si med et knust hjerte; "Jeg kjenner dere ikke"! Hvorfor? Fordi de lever et liv fullt av synd. De lever etter egne lyster og egne tolkninger av Skriften. De tolker og synser slik det passer dem. Jesus taler her om to gruperinger av troende mennesker. De som tror at Gud finnes, men bruker Bibelens ord etter egen tolkning. Den andre gruppen bruker også Bibelens ord men lar den selv tolke Ordet. Vi kommer tilbake til denne forskjellen senere.

Dette er en karakteristikk av endetidens mennesker. "For da skal menneskene være slike som elsker seg selv, elsker penger, skryter, er stolte, spotter, er ulydige mot foreldre, er utakknemlige, vanhellige, uten naturlig kjærlighet, utilgivende, baktalere, slike som er uten selvtukt, brutale, slike som er uten kjærlighet til det gode, forrædere, framfusende, oppblåste og slike som elsker lysten høyere enn de elsker Gud".  (2 Tim 3,2-5)

Når Paulus beskriver endetidens situasjon slik, beskriver han det som alltid har vert typisk for verden, men her sier han at det også kommer til å infiltrere menigheten. All denne lovløsheten som er så typisk for verden kommer til å bli vanlig i menigheten. "De har en ytre form for gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Og slike skal du vende deg bort fra!" (2 Tim 3,5). Å ha en fin medisinflaske med fin og ekte etikett, men med et innhold som er utvannet, gir ingen legende virkning. Å få rett medisin i rett dose er viktig for å få rett virkning.  Slik er det også med evangeliet, får vi ikke den fulle kraften kan vi bli lurt til å tro at vi er friske mens vi i virkeligheten blir sykere og sykere. På denne måten driver Djevelen med masse-distribusjon av dette utvannede evangelium blant Guds folk. Innholdet i dette budskapet i mange av disse menighetene er ofte så utvannet at det ikke virker til noen som helst forandring i menneskers liv.

"For den tid kommer da de ikke skal holde ut den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de hope seg opp lærere, og det etter hva som klør dem i øret. De skal vende ørene sine bort fra å høre sannheten, og de skal vende seg til eventyr". (2 Tim 4,3-4). Her beskriver Paulus et problem både på talerstol og hos tilhører. Det er forkynnere som ikke bringer det rette budskap, og det er mennesker som ikke vil høre det rette budskap. Folk ønsker ikke å høre noe som er vanskelig å fordøye. Den faste føden kan ofte bli hard kost. De ønsker et budskap som smaker søtt og er lett å fordøye. Et budskap som ikke krever for mye av dem. De ønsker å fortsette leve slik de er vant til uten å måtte ofre noe av det de liker, selv om Bibelen sier at det er synd.

Bibelen oppfordrer oss: "Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig", (Matt 3,8). Les gjerne hele avsnittet i Matt. 3,1-11.

"For dette vet jeg": sier Paulus, "Etter min bortgang skal glupske ulver komme inn blant dere, og de vil ikke spare flokken. Også blant dere selv skal det stå fram menn som fører falsk tale for å dra disiplene etter seg selv". (Apg 20,29-30). Budskapet blir utvannet fordi predikanter og forkynnere ønsker å bli populære, og somme for å skaffe seg anerkjennelse og penger, og atter andre fori de ikke vet bedre. De søker å trekke tilhengere etter seg så de kan få innflytelse og makt, i stedet for å oppfordre de fortapte til å vende seg bort fra sitt syndige liv. Falske lærere oppfordrer folk til å roe seg i sin synd, fordi Gud er for full av nåde til å forvente at de skal forandre seg. De deler ut en forgiftet medisin som gir menneskene en falsk følelse av sikkerhet.

Skriften refererer til falske lærere som de som bygger en mur og stryker den over med kalk. I bibelske tider bygget de falske murerne sin mur ved å stable stein oppå hverandre, for siden å stryke den med et tynt lag kalk, omtrent som maling. Dette ble en svak mur. Muren skulle vert bygget med leire mellom hver stein for at muren skulle bli sterk.

Det finnes en mur for kristne også. De Ti Buds mur, den ble bygget for å bevare vår frihet og lykke. Når noen blir skilt på grunn av utroskap, og leser det 7. bud så skjønner de at muren var satt der til vern om lykken, ikke for å stenge dem ute fra lykken.

Lydighetens mur ble satt der til vern for våre liv, frihet og sikkerhet. Men blir læren utvannet, enten fra talerstol eller i menigheten, og når stormen så kommer, vil muren falle liksom huset bygget på sand.

I opplæring i skrift og lære gjennom læresteder og skoler blir så denne uttynnede læren spredt ut til mennesker som hører forkynnelsen. Disse svelger det de hører, fordi en kjent taler og lærer sier det er slik eller slik, i stedet for å prøve læren ved Ordet.

  Djevelen har gjennom synd, nesten ødelagt vår verden. Vi lever i en tid med opprør mot alt som heter restriksjoner og lov. Vår verden står hjelpeløs når det gjelder sosial orden og eierrettigheter, inkludert rette til å leve.  Mord, tyverier og overfall av enkeltmennesker er blitt vanlig i både sentrale og urbane strøk i vår tid. Til og med små barn blir overfalt og ødelagt.

Hver dag, når vi leser avisene ser det ut som om livskvaliteten har falt enda et hakk nedover. Av og til er det fristende å tro at det ikke kan bli verre og at vi har nådd bunnen. Men, neste dag leser vi om enda mer voldelige og kriminelle handlinger. Det er vanskelig å forstå hvordan et fredelig land som Norge noen gang skulle kunne falle så langt bort fra sine grunnleggende prinsipper.

Problemet blir enda mer alvorlig når vi innser at lovløsheten også når inn i de religiøse rekker, og berører tusenvis av mennesker som aldri tenker på drap og vold. Det er mulig at de fleste av menighetsmedlemmene i dag ikke har noen skrupler med å bryte det siste av de Ti Bud.

En underlig lære har utviklet seg innen protestantisk teologi, som har ført til å minimalisere autoriteten av Guds store moralske Lov. Det har ført til at mange tar lett på lovbrudd, og dermed fått synden til å bli en ikke-sak. Faktisk så har Synd mistet sin grusomhet for mange mennesker, og er blitt en akseptabel livsinnstilling for både unge og gamle. Legg merke til trendene i folks livsførsel som underbygger dette. Hvor mange unge menn og kvinner lever sammen uten fordelen av å være gift! Og de tror ikke at en slik livsførsel bør betegnes som synd. Også i kristne sammenhenger er det godtatt at fraskilte gifter seg, og det forsvares med at kjærlighet er det store nye budet. Jesus sier selv at dette er synd, og at det største Budet er: "Du skal elske Herren din Gud først av alt". Bibelen sier tydelig at det er synd.

Mange butikktyver er praktiserende kristne mennesker, og de fleste av de som hører til i en menighet tror ikke at det finnes noe som helst synd i å overtrede den syvende dags Sabbat i det fjerde Bud. Hvordan skal vi forklare denne paradoksale situasjonen hos de som setter Bibelen så høyt og elsker Kristus like høyt.

 Dette spørsmålet blir enda mer tydelig når vi betrakter den historiske posisjonen mot Tibuds Loven.  Nesten alle de store lærene har offisielt plassert seg blant de som stiller seg under autoriteten av denne loven. Men underlige tolkninger har krøpet inn i de moderne menighetene, og ført til dagens forvirrede holdning til de Ti Bud. Vi må se på denne loven med et åpent sinn og granske nøye dens forbindelse til Guds nåde, og til selve frelsen. Det er så lett å akseptere de populære klisjeene når det gjelder lov og nåde, uten å søke de Bibelske fakta som vi til slutt skal dømmes etter. Vi må finne Bibelens klare svar, slike som disse: På hvilken måte er den kristne fri fra Loven? Hva betyr det å være under Loven? Er en kristen rettferdiggjort når han bryter et av de Ti Bud, fordi han er under nåden? Dette er spørsmål vi skal stille oss selv. (se Lov og Nåde)

La oss legge tilside all vranglære som har forvirret sannheten om hvordan mennesker er frelst.  Mange har hørt følelsesmessige forklaringer om synd og frelse, men de har allikevel ikke forstått logikken og grunnen til at det kreves et blodoffer. Kan du forestille deg grusomheten av å stå foran en dommer og høre han uttale dødsdommen din. Sannsynligvis ikke. Men har du følt den stikkende skyldfølelsen og frykten når Guds ord treffer deg med denne dommen: "For syndens lønn er døden, men Guds nådegave (gave av nåde) er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre. (Rom 6,23).

 Hvorfor frykt og skyld? Fordi: "alle har syndet og mangler Guds ære". (Rom 3,23). Ordene er der og meningen kan ikke missforstås. Ordet ”alle” kunne likegodt være Jens Jensen eller Anna Pettersen eller hva ditt navn måtte være. Det sjokkerende faktum er at du er under dommen og dømt til død. Du er funnet skyldig for loven, og det er ingen rettsinnstans i verden du kan appellere til for å få din dødsdom kjent ugyldig. Faktum er at du er skyldig, like skyldig som synden selv. I følge 1 Joh 3,4 "Hver den som gjør synd, gjør også lovbrudd, og synd er lovløshet" Og du må erkjenne lovbruddet. Hvem sin lov var det du brøt? Paulus svarer enkelt og kjapt: "Hva skal vi da si? Er loven synd? På ingen måte! Men jeg lærte ikke synden å kjenne uten ved loven. For jeg hadde ikke kjent til begjæret om ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære". (Rom 7,7). Der er det! Den store Ti Buds Loven er det som er brutt, og den krever død for lovbryteren. 

I desperasjon leter synderen etter en måte å rettferdiggjøre seg på med henblikk på Loven. Hvordan kan dødsdommen fjernes? Kan han gjøre opp for sin synd ved å adlyde Guds Lov for resten av sitt liv? Tilbake kommer svaret på et språk som ikke kan missforstås: "siden intet kjød blir rettferdiggjort for Ham av lovgjerninger, for ved loven kommer erkjennelse av synd". (Rom 3,20).

Hør nå, der er en grunn til at gjerninger ikke kan rettferdiggjøre en sjel. Dersom en mann ble funnet skyldig i å ha stjålet, og er dømt til ti år i fengsel, kan han rettferdiggjøre seg selv ved gjerninger. Ved å sone sin dom vil mannen ha oppfylt lovens krav. Han blir regnet som rettferdiggjort og uskyldig fordi han har fullført sin straff ved å oppfylle dommen. På samme måte vil en morder bli rettferdiggjort av gjerninger om han tar sin straff på 20 år. Men om nå denne dommen var en dødsdom i stedet for 20 år? Kan fangen da rettferdiggjøre seg ved gjerninger? Aldri! Om han så skulle drive med tvangsarbeid I 100 år ville dødsdommen fremdeles henge over ham.

Sannheten er denne; "Og etter loven blir nesten alle ting renset med blod, og uten blodsutgytelse blir det ingen tilgivelse" (Hebr 9,22). "slik ble Kristus ofret én gang for å bære manges synder. For dem som venter på Ham med iver, skal Han vise seg for andre gang, uten å bære synd, til frelse".(Hebr 9,28).  Derfor kan gjerninger aldri redde en synder. Straffen for synd er ikke tjue års fengsel eller 100 års straffearbeid. Dommen er til døden, og Loven blir ikke tilfredsstilt uten at blod blir utgytt. Den uforanderlige lov med sitt betingelsesløse dødskrav kan like lite fjernes som Guds trone kan omstøtes. Skylden kan ikke bli fjernet ved forsett om god oppførsel i fremtiden. Synderen blir til slutt tvunget til å innrømme at han skylder noe han ikke kan gjøre opp for. Loven krever død, og han kan ikke tilfredsstille den uten å miste sitt eget liv for all evighet.

"Kom nå, og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren: Om deres synder er som skarlagen, skal de bli hvite som snø. Om de er røde som purpur, skal de bli som den hvite ull". (Jes 1,18). For et tilbud!! Søk Guds vilje, og frelsen i Jesu Kristi Blod. Ikke godta en medisin som er utvannet. 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Svein Arnesen | Svar 19.05.2015 12.27

Guds fred takk for en fin side,har ikke fått lest alt fra de andre sidene. Det er bra det er noen som reiser seg i denne tid, og taler sannheten. svein

rasmus | Svar 13.08.2014 13.34

Fant Gud noen som hadde mot til å opprette de upopulære sannheter? Beskriver Bibelen til slutt den trofaste gjenoppbyggingen av muren etter spesifikasjonene til Gud og Hans loddline?

Ragnhild limstrand | Svar 25.09.2013 21.09

Det er ikke enkelt for meg og sende denne artikkelen ut på min side,kansje taper jeg noen kristne f.b. venner.Men Guds ord er klart..

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

25.06 | 19:09

Kan du referere konkret hvor i boken det gjelder?

...
27.05 | 19:29

Jesus Kristus "har opphevet loven med dens bud og forskrifter. (Ef 2:15) Derfor finnes det heller ikke noen oppfordring til å holde sabbaten i NT for kristne!

...
27.05 | 18:55

DE NI "MORALSKE" BUD I DE 10 BUD ER GJENTATT i NT, men hvorfor blir plikten om å helligholde sabbaten ikke nevnt ÉN ENESTE GANG i NT?

...
27.05 | 18:43

Jo, i den sammenheng Jesus sa dette, var i en fornedret tilstand: "Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt...

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE