Jøde eller Brud

Jøde eller Brud.

I mange år har jeg undret meg, og prøvd å forstå læren om Jøde versus kristne. Slik jeg har forstått det, var at jødene ble avvist på en måte slik at Gud skulle konsentrere seg om oss kristne i den tiden som benevnes med "hedningenes tid". Så skulle disse kristne rykkes opp til Gud i en hemmelig bortrykkelse. Deretter skulle Gud ta seg spesielt av Sitt folk, jødene. Disse jødene skulle også, etter bortrykkelsen, gjennomgå en veldig trengselstid før Jesus kom for å overta styringen på jorden.

Men er dette Bibelsk? Skal jødefolket enda en gang gjennomgå en stor trengsel, mens vi kristne slipper unna? Er det rettferdig? Er det noe her vi ikke forstår, eller jeg ikke forstår?

Da Jesus var her på jorden var det få av Hans egne som kjente ham igjen. Det har ofte forundret meg, for det står jo veldig klart i profetenes budskap om ham. De forteller hvor Han skulle fødes, det står til og med hvilket år Han skulle dø. Alt skulle ligge til rette for at han skulle kunne gjenkjennes. Årsaken var vel den at de skriftlærde hadde lest profetiene men ikke forstått dem. Denne vankunskap ble så formidlet videre gjennom de skriftlærdes læringssentra så alle fikk samme forståelse. Vankunnskapen var blitt fakta. Forsto noen det annerledes ble de forvist eller drept. Noe som også gjaldt andre aspekter av kunnskap om Gud. Finnes det liknende vankunnskap i dag?

Jeg tror det, og en av disse vankunnskapene eller feiltokningene gir oss et feil syn på mange aspekter i kunnskapen om Gud, og vår stilling som Guds barn. Jeg mener forståelsen om Israels plass og de kristnes plass i frelsesbudskapet.

I Bibelen kaller Gud sitt folk Israel for en vakker jomfru. I DNT kalles menigheten for Bruden. Israel - jomfruen, menigheten - bruden. I begge tifelle er det Jesus, Sønnen, som er brudgommen. Skal Jesus ha både jomfruen og bruden, eller er det jomfruen som er blitt bruden, eller er det bruden som er blitt jomfruen? Eller er dette to betegnelser på den samme.

Skal vi tro prest og lærd er de to forskjellige. Jomfruen er Israel, og bruden er menigheten. Denne forståelse gir muligheten for at Gud skal behandle Israel på en spesiell måte i endens tid. Israel og menigheten skal behandles forskjellig. Og at Guds ord er forkjellig for Jøder og kristne, Det gamle testamentet til Jøder, og det nye testamentet til oss kristne. Men, sier ikke Gud selv gjennom sitt ord at Han er den samme Gud for alle mennesker? At det ikke er noen forskjell på Jøde eller Greker? Og, at Gud er en uforanderlig Gud? Og sier Han ikke også at Han er en rettferdig Gud? Hvor ligger rettferdigheten her, dersom det er forskjellsbehandling mellom jøder og kristne? Denne tolkningen hindrer oss kristne av i dag å forstå viktige sider ved Guds ord, og Hans forhold til menneskene som tror på Ham.

Det finnes også en annen tolkning av forholdet. Noen sier at bruden har tatt jomfruens plass, jomfruen er byttet ut med bruden, og jøden er forkastet av Gud for godt. Denne tolkning er også ubrukelig, for den i seg selv strider mot Guds ord. Riktig nok sier Jesus at: Derfor sier Jeg til dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer rikets frukter. Matt 21,43. Det var ikke fra Israel Guds rike ble tatt, men fra de skriftlærde som påsto at de var Guds tjenere. De jøder som var ulydige mot Hans Lov. Men hvem skulle så få Guds rike i stedet for dem? Hvem er dette folk som skulle bære gudsrikets frukter? "Det som ikke var Mitt folk, vil Jeg kalle Mitt folk, og henne som ikke var elsket, vil Jeg kalle den som er elsket. Og det skal skje på det sted hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke Mitt folk, der skal de bli kalt barn av Den Levende Gud." Rom 9,25-26

Ja hvem er dette folket? Det er de som lyder Ham, og tjener Ham i kjærlighet og gudsfryktfrykt og holder Hans Lov.

Men, hva er det egentlig Bibelen sier? Hvordan er egentlig stillingen mellom Jøde og kristen? Jeg er ikke noe lærd person, derfor kan jeg ikke påstå noe som helst, men jeg kan lese. Ja, hva sier Bibelen? La oss først gi ordet til vår venn Paulus.

Rom 2,28-29 For jøde er ikke den som er det i det ytre, og omskjærelsen er ikke den som er gjort i det ytre, på kjødet. Men den er jøde som er det i det skjulte, og som har hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven. Denne har sin ros, ikke fra mennesker, men fra Gud. Her gjør Paulus det klart at det ikke er det fysiske, det genetiske som gjør en jøde til jøde for Gud. Ikke arv eller genetikk. Men derimot vårt forhold til Gud og Hans vilje, vår lydighet til Ham, vår vilje til å følge Hans bud og forskrifter.

Omskjærelsen er et tegn som Abraham fikk på det å være utvalgt av Gud. Dette fysiske tegnet ble et kjennetegn på alle israelitter. Men Paulus sier at det ikke er denne fysiske omskjærelsen som gjør en jøde til jøde, men den åndelige omskjærelsen, på hjertet. Skulle omskjærelsen på kjødet være kjennetegnet på Guds barn, ville det være mange fler enn jødene som ville være jøder. Dette tegnet på kroppen kan påtvinges, det åndelige kan ikke. Altså, Paulus sier at det er menneskets forhold til Gud som avgjør hvem som er jøde, ikke dets kjødelige avstamning og ætt.

Jesus bruker bildet på et tre med greiner. "Jeg er det sanne vintre, og min Fader er vingårdsmannen. Hver gren på mig som ikke bærer frukt, den tar han bort, og hver den som bærer frukt, den renser han, for at den skal bære mere frukt". Joh 15,1-2

Paulus viser oss også det samme et annet sted i sitt brev. Han forklarer spørsmålet om de ikke- kjødelige jøders plass i en liknelse om et oliventre. Oliventreet er Guds utvalgte folk, et tre som består av masse grener på en stamme. Noen grener er friske og fine, andre er visne og bærer ikke frukt. Deres vantro gjør dem udugelige til deres oppgave, å bære frukt. Disse grener, de visne, blir hugget av, men nye grener blir podet inn. De nye grener er dog ikke av det opprinnelige treet, men av et vilt oliventre.

Rom 11,17-27 Og om noen av grenene ble brukket av, og du som var av et vilt oliventre, ble innpodet blant dem og sammen med dem fikk del i roten og sevjen fra oliventreet, 18 så ros deg ikke overfor grenene! Men dersom du roser deg, så husk at det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.

19 Du vil da si: "Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn."

Nei, du overtok ikke jødens plass som Guds folk, ei heller er det noen forskjell mellom deg og jøden. Du ble innpodet i Guds opprinnelige lydige folk. Israel er et himmelsk navn, gitt til Jakob da han kjempet med engelen. Israel er betegnelsen på Guds folk, det folk som betegnes som grenene på Guds tre.

Den grenen som ble brukket av, ble ikke brukket av på grunn av deg, nei, men på grunn av deres egen vantro.

20 Vel, ved vantro ble de brukket av, og du står innpodet ved tro. Vær ikke hovmodig, men frykt! For om Gud ikke sparte de naturlige grenene, kan det være at Han ikke sparer deg heller. Legg derfor merke til Guds godhet og strenghet: Overfor dem som falt, strenghet, men mot deg, godhet, hvis du da fortsetter i Hans godhet. Ellers vil også du bli hogd av.

Altså står vi alle i den samme stammen, Kristus, enten vi er innpodet eller naturlige grener. Med de samme vilkår får vi av rotens kraft. Og de som blir avbrutt, vil bli avbrutt av samme grunn, og alle som blir innpodet, blir innpodet på samme grunnlag.

23 Slik er det med de andre (jøden) også. Hvis de ikkefortsetter i vantro, skal de bli podet inn, for Gud har makt til å pode dem inn igjen. For dersom du ble hogd av fra det oliventreet som av naturen er vilt, og i strid med naturen ble innpodet i et edelt oliventre, hvor mye mer skal da disse som er naturlige grener, bli innpodet i sitt eget oliventre? Dersom de vender om.

25 For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmeligheten, så dere ikke skal være kloke i egne øyne, nemlig at forherdelse har rammet en del av Israel inntil fylden av hedningene er kommet inn,

26 og slik skal hele Israel bli frelst, som det er skrevet: Utfrieren skal komme fra Sion, og Han skal vende ugudelighet bort fra Jakob.

27 For dette er Min pakt med dem, når Jeg tar bort deres synder.

Hvis synder var det Gud skulle ta bort? Jakobs, det vil si Israels. Men hvem er de som utgjør Israel? De som har sine hjerter omskåret, - som er i stammen og får tilgang til den livsviktige kraften fra roten. Det vil si alle dem som tok imot Ham, både jøde og greker. For det er ingen forskjell på jøde og greker, for Han er den samme Herre over alle, Han er rik nok for alle som kaller på Ham. Rom 10,12

Hvem var det som skulle bli frelst? Hele Israel, hvem er Israel? De som har sine hjerter omskåret, - som er i stammen og får tilgang til den livsviktige kraften fra roten.

Her er verken jøde eller greker, verken trell eller fri, verken mann eller kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus. Gal 3,28

Her er det verken greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, trell eller fri, men Kristus er alt og i alle. Kol 3,11

Tidligere var det et skille mellom Guds Israel og hedningene. Israel var Guds eiendomsfolk, og hedningene sto utenfor. Dette skillet er tatt bort ved troen på Kristi død og oppstandelses rettferdiggjørelse av de troende. Jeg henviser igjen til Paulus, han var en velutdannet fariseer og skriftlærd før han møtte Jesus, og har derfor stor kunnskap om Gud og Hans Ord. I Ef 2,12-19 forklarer han dette slik: Husk at dere på den tiden var utenfor Kristus, utestengt fra Israels borgerskap og fremmede for løftets pakter. Dere hadde ikke noe håp og var uten Gud i verden. Men i Kristus Jesus er nå dere som før var langt borte, kommet nær, ved Kristi blod. For Han er vår fred, Han som har gjort dem (Messiansk jøde og Messiansk hedning) begge til ett,(Israel, Guds folk) og som brøt ned skilleveggen som stod (mellom ikke jøde og jøde).Dette gjorde Han da Han i Sitt kjød avskaffet fiendskapet, det vil si budenes lov som er i forskriftene(forskriftene om det å være jøde), for i Seg Selv å skape ett nytt menneske av de to og på den måten skape fred. Slik kunne Han også forlike dem begge med Gud i ett legeme ved korset og ved det drepe fiendskapet. Og Han kom og forkynte evangeliet om fred for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær ved. For ved Ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd. Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger, men medborgere med de hellige, og dere hører til Guds husfolk.Vi hedningetroende har altså fått tre inn i Israels slekt. Vi er blitt en del av Guds husfolk ved troen på Kristus. Medborgere blant Guds utvalgte folk.

Altså, fra mitt ståsted er det like feil å distansere seg fra Israels folk, som å forkaste dem og ta deres plass. Ikke gjør det vanskeligere enn det er, les det slik det står skrevet, i Boken.

Om dette er viktig, og noe å bry seg med? Ja i høyeste grad! Skjønner du ikke hva dette innebærer? Guds herlige løfter og pakter til Israel gjelder også deg og meg, alle som har tatt vår tilflukt til Ham, som er innpodet i Guds folk ved Ham, og fått del i slektskapet med Fedrene. Vi har fått del i Israels barnekår hos Herren. Vi er blitt en del av det folk som skulle få det riket som skulle tas fra fariseerismen. Vi er ett folk, vi er, sammen med Jøden, Herrens Israel. Israel er ikke et jordiske navn, det var det navnet Engelen gav Jakob, et Himmelsk navn, navnet på Guds folk.

Men også Hans krav til sitt folk om lydighet gjelder deg og meg. Det betyr at Hans Bud til Israels folk, de Han skrev med sin finger i stein, også er gitt til deg og meg. Det gjelder Gudsfrykten, lydigheten, kjærligheten, tjenesten, tilgivelsen og nåden. Vi stiller alle likt overfor Ham. Og at hele Bibelen, både det nye og det gamle testamentet, er Guds ord til Guds barn, ikke bare det jordiske Israel. At den pakt Han opprettet med folket også gjelder oss.

Også den nye pakt som Han opprettet på Golgata gjelder alle mennesker på jorden, også de fysiske jødene. Også de fysiske jødene skal bli frelst på samme måte og vilkår som de fysiske oss, det er ingen forskjell. Her er verken jøde eller greker, verken trell eller fri, verken mann eller kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus. Gal 3,28. Dersom vi alle er en i Ham, hvorfor har da noen skilt oss fra hverandre, jøde, greker eller normann. Ja du har lært mye, at det er slik og slik, det hadde folk den gang Jesus gikk her også, men hadde de rett, de som skulle være skriftlærde?

Læren om adskillelsen fra Jødene er et resultat av den katolske kirkes arbeid med å distansere seg fra Jøden så tidlig som på 300 tallet etter Kristus. De gav jødene skylden for å ha drept Jesus og ville ikke ha noe med dem å gjøre. De "overførte sabbatens hellighet til den første dag i uken" i følge dem selv, "for å distansere seg fra Kristus morderne". Underlig å tenke på, hadde ikke Jesus blitt drept ville ikke hverken Jøde eller Greker eller Normann hatt noen mulighet til å oppnå Guds tilgivende nåde, eller et evig liv. Vi burde alle være takknemlige til Jøden som brakte oss kunnskapen om Gud. Nå er det vel slik at det var ikke Jødene som drepte Jesus Kristus, men Gud, etter sin forutbestemte vilje, for å straffe verdens synd (Joh.3,16). "Det behaget Gud å knuse Ham", står det i Jes. 53,10.

Men nå, nå har vi fått mulighet til å bli innpodet, få del i, jødens velsignelser og forbannelser, dersom vi velger å tro evangeliet om Frelsen i Kristus. Vi kan bli en del av det folk som før ikke var et folk, et folk som bærer frukt for Guds rike.

Også Israel har vanskelig for å forstå denne hemmelighet. Da skal du(det åndelige Israel)si i ditt hjerte: "Hvem har født meg alle disse, jeg var jo barnløs og ufruktbar, en bortført, en fordrevet? Hvem har fostret disse? Jeg var jo forlatt, jeg var alene tilbake. Men disse, hvor er da de fra?" Jes 49,21

Mange er blitt innpodet og lagt til Israel, men Israel forstår det ikke.

Som Han også sier i Hosea: "Det som ikke var Mitt folk, vil Jeg kalle Mitt folk, og henne som ikke var elsket, vil Jeg kalle den som er elsket. Og det skal skje på det sted hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke Mitt folk, der skal de bli kalt barn av Den Levende Gud." Jesaja roper også ut over Israel: "Selv om tallet på Israels barn er som havets sand, skal bare en rest bli frelst". Rom 9,25-27.

Hva skal vi da si? At hedningene som ikke søkte rettferdigheten, har fått rettferdighet, men det er den rettferdigheten som er av tro. Men Israel som søkte rettferdighetens lov, har ikke grepet rettferdighetens lov.Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved lovgjerninger. For de snublet over snublesteinen. Rom 9,30-32.

Men sier du kanskje, hva med dagens Israel? Skal vi forkaste dem på dette grunnlag? Vi lar igjen Paulus svare og lære oss. For jeg kunne ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødres skyld, mine landsmenn etter kjødet, de som er israelitter. Dem tilhører barnekåret, herligheten, paktene, lovgivningen, gudstjenesten og løftene. Også fedrene tilhører dem, og fra dem er Kristus kommet etter kjødet, Han som er over alle, Den evig velsignede Gud. Amen. Rom 9,3-5

Det vil si: Det er Jødene som er Guds folk, men vi har fått muligheten til å bli innpodet og bli en del sammen med dem og få del i deres løfter og velsignelser. Paulus fortsetter : Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for Israel er at de må bli frelst.  For jeg kan bevitne at de har nidkjærhet for Gud, men ikke med sann erkjennelse.  Fordi de er uvitende om Guds rettferdighet og søker å sette opp sin egen rettferdighet, har de ikke underordnet seg Guds rettferdighet.  For Kristus er lovens ende til rettferdighet for hver den som tror. Rom 10,1-4

Selvfølgelig skal vi elske det jødiske folk. Vi skal stå ved deres side selv om ingen andre gjør det. De har trengsel på grunn av deres vantro. De trenger evangeliet om frelsen, evangeliet om deres egen frelser. Deres og vår Messias. De er våre brødre og søstre. De trenger trøst og støtte fra deres eget folk, som er oss. De brakte oss tross alt kunnskapen om Gud. 

Så blir det da ingen plass for noen hemmelig opprykkelse for bruden, eller trengsel bare for Jødene. Vi er ett folk og får del i de samme plager og velsignelser. For vi er alle Guds Israel, vi som tror til frelse.

Å, hvilken dybde av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige Hans dommer er og hvor uutgrunnelige Hans veier!  For hvem har kjent Herrens sinn? Eller hvem var Hans rådgiver?  Eller hvem har først gitt noe til Ham, så han skulle få gjengjeld?  For av Ham og ved Ham og til Ham er alle ting. Ham være æren i all evighet! Amen. Rom 11,33-36

 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Ivan | Svar 06.03.2018 14.44

Må innrømme at det er noe man kan ta vare på her.

ove | Svar 13.09.2016 20.33

Jeg baserer meg på at benevnelsen Jøde er avstamning etter Juda, Josefs sønn.

Gideon | Svar 04.09.2016 12.57

Du baserer alt på at det greske ordet Ioudaios oversettes til jøde, når betydningen er judeer, altså en som bor eller er fra Judea. Det var flere folkeslag der.

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

25.06 | 19:09

Kan du referere konkret hvor i boken det gjelder?

...
27.05 | 19:29

Jesus Kristus "har opphevet loven med dens bud og forskrifter. (Ef 2:15) Derfor finnes det heller ikke noen oppfordring til å holde sabbaten i NT for kristne!

...
27.05 | 18:55

DE NI "MORALSKE" BUD I DE 10 BUD ER GJENTATT i NT, men hvorfor blir plikten om å helligholde sabbaten ikke nevnt ÉN ENESTE GANG i NT?

...
27.05 | 18:43

Jo, i den sammenheng Jesus sa dette, var i en fornedret tilstand: "Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt...

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE