Standard side

Beskrivelse

Det lille horn /Dyret

Den mest fryktinngytende straff som finnes i Bibelen står i Åp 14,9-11 "Så fulgte en tredje engel etter dem og sa med høy røst: "Hvis noen tilber dyret og hans bilde, og tar imot hans merke på pannen eller på hånden, da skal også han selv drikke av Guds vredes vin, som blir utøst ublandet i Hans vredes beger. Han skal pines med ild og svovel foran de hellige englene og foran Lammet. Og røyken av deres pine stiger opp i all evighet. Og de har ingen hvile verken dag eller natt, de som tilber dyret og hans bilde, og hver den som tar imot hans navns merke."

Denne uttalelsen er så alarmerende og så ulike alle andre vers som tar for seg Guds karakter at vi nesten mister pusten. Men det peker tydelig mot en tid da Guds nåde blir holdt tilbake fra dem som bevisst har avslått Himmelens autoritet. Det blir en annerledes handling av Gud i Hans forhold til menneskeheten. I nesten 6000 år har Herrens vrede mot de ugudelige vert dempet av Hans nåde. Men nå er målet for de ugudeliges opprør mot Gud nådd, noe som gjør det nødvendig for Gud å handle, for å vise det forferdelige resultat av opprør mot Guds regjering.

Her blir vi nysgjerrige, og vil gjerne vite mer om den synda som provoserer frem Guds underlige brennende straff. Legg merke til at den egentlig involverer en falsk allianse med dyrets makt, som det så ofte det er referert til i Bibelske profetier. Til sist så skal verdens mennesker stå delt i to leire, de som tilber den sanne Gud, og de som tilber dyret i Åpenbaringen 13. Men hvilket emne, eller sak, er det som fører til denne massive delingen av menneskeheten. Etter å ha beskrevet skjebnen til de falske tilbederne i Johannes Åpenbaring 14.9-11, fortsetter Johannes i neste vers: "Her er de helliges tålmodighet. Her er de som holder fast på Guds bud og troen på Jesus".(Åp 14,12). Vi ser her en kontrast mellom de som følger dyret og de som følger Lammet.

Legg merke til at saken dreier seg om å holde Guds bud. De som ikke har dyrets merke beskrives som lydige mot Guds bud, og resten lider under Guds vrede. Dette stemmer med det Paulus sier i Rom 6,16 "Vet dere ikke at når dere stiller dere fram som tjenere til lydighet mot noen, er dere tjenere (treller) under den dere lyder, enten det er under synden som fører til døden, eller det er under lydigheten som fører til rettferdighet?" Den høyeste form for tilhørighet dreier seg om lydighet. Til sist vil majoriteten av verdens befolkning rette seg etter myndigheten til en antikristelig selvpåtatte myndighet, i ulydighet til Guds tibuds lov. Et hvert individ vil være på den ene side, eller den andre. Bibelen gjør det veldig klart at livet og døden dreier seg til slutt om valget angående forholdet til dyret i Johannes Åpenbaring 13

Underlig nok har dagens teologer ignorert varselsbudskapet i Johannes Åpenbaring14, med tanke på dyret. Manges interesse for dette emnet er ødelagt av prester og pastorer som ikke ville ta dette emnet alvorlig. Profetiene i Johannes Åpenbaring er ofte avvist som forvirrende, ubetydelig og uforståelig brev, og gjaldt bare den første tiden for menigheten. Og noen andre sier dette bare gjelder etter bortrykkelse, noe vi ikke finner belegg for i Bibelen. Av forskjellige grunner er Johannes Åpenbaring blitt tatt for å være en lukket bok, i stedet for tydeligvis å være åpenbarte sannheter som navnet på boken sier. Men legg merke til løftene til dem som leser boken, og tar vare på ordene i denne boken Johannes Åpenbaring. "Salig er den som leser og de som hører ordene i denne profetien og holder fast på det som er skrevet i den. For tiden er nær". (Åp 1,3).

Før vi går inn i Johannes`s undrelige endetids kamp mellom Gud og Satan, la oss ta tid til å undersøke deltakerne i denne kampen. Når og hvor starter den, og hvordan vil den ende.

Selv om klimakset av den store kampen har sin plass i de siste dager når hele menneskeheten er delt i to grupper, har kampen mellom Kristus og satan pågått i snart 6000 år. Det startet i Himmelen, med oppstanden til Lucifer mot Guds enevelde over hele universet. Historien om den vakre engelen som stod inn for Gud er åpenbart mange stedet i gamle testamentet. Jesajas sier det slik: "Å, at du er falt ned fra himmelen, du, strålende stjerne, morgenrødens sønn! Å, hvor du er hogd ned til jorden, du som underkuet folkeslagene! For det er du som har sagt i ditt hjerte: "Til himlene vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil sitte på forsamlingens berg, på sidene lengst borte mot nord. Jeg vil stige opp over skyenes tinder, jeg vil bli lik Den Høyeste." (Jes 14,12-14)

Frøet av selviskhet fra en ledende engel spredte seg raskt også til andre engler som var lojale til Lucifer. Snart hadde en tredjedel av Himmelen engler blitt etterfølgere av ham. Den store kampen var i gang, en kamp som ville vare i over 6000 år, og som til slutt ville kreve et valg av alle levende skapninger i Himmelen og på jorden. Det umiddelbare resultatet av denne uoverensstemmelsen ble krig i Himmelen, og utfallet ble at Lucifer og alle hans engler ble kastet ut av Himmelen og bort fra Herrens og Hans englers nærvær. Johannes beskriver det slik: "Og det brøt ut krig i himmelen, Mikael og englene hans kjempet mot dragen. Og dragen og englene hans kjempet, men de fikk ikke overtaket. Det ble heller ikke funnet plass for dem i himmelen lenger. Så ble den store dragen kastet ut, den gamle slangen, han som kalles djevelen eller Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet til jorden, og englene hans ble kastet ut sammen med ham". (Åp 12,7-9)

Aldri mer skulle den falne engel kalles Lucifer som betyr ”morgenstjernen”, men Satan som betyr ”opprør”. Konflikten var nå flyttet fra Himmelen til jorden. Her vil den pågå helt til den når sitt klimaks i skillet mellom vedens mennesker, for eller imot Guds bud. Opprøret begynte med ulydighet mot Guds autoritet, og vil også ende med et skille ved Hans autoritet, som er beskrevet i Hans lov. Satan her vert her siden han ble utestengt fra lysets land. Ved djevelsk makt har han eksperimentert med mer eller mindre vellykkede former for krigføring mot Gud og Hans plan for denne verden. Med forskjellige former for angrep har han fortsatt sitt forsøk ved å få menneskene også til å forkaste Guds autoritet.

Hensikten med denne studie er å se på det massive angrepet som er blitt gjort og blir gjort av satan mot sannhetens grunnlag. Hver generasjon har vert vitner til nye manifestasjoner av djevelsk makt i hans stadige kamp mot Himmelens plan for å frelse jordens folk. Den endelige form for fiendtlig opposisjon er dyret i Johannes Åpenbaring 13. Denne motstandsmakten står opp i en dødelig konflikt mot Guds lov. Hele verden blir pålagt å velge side. Det djevelske forbund vil samle alle sine krefter til den siste kamp om lojalitet fra alle verdens mennesker. Denne saken vil bli åpenbar, og ingen kan forbli nøytral i denne saken. Lydighet til Gud, eller til satan åpenbart som dyrets makt, er de eneste alternativer det er å velge mellom.

Med litt bakgrunns informasjon om de stridende partene så kan vi se litt nærmere på det bibelske oppsettet av det siste slaget. Husk på at dyret i Johannes Åpenbaring 13 symboliserer en gigantisk antikristelig makt som prøver å ta Guds plass fullstendig. Denne makt, beskrevet på åpenbaringens språk er: "Og jeg så et dyr stige opp fra havet. Det hadde sju hoder og ti horn, og på hornene hadde det ti kroner, og på hodene hadde det et bespottelig navn. Dyret jeg så var som en leopard. Føttene hans var som føttene til en bjørn, og munnen som munnen på en løve. Dragen gav ham sin kraft, sin trone og stor makt. Og jeg så et av hodene hans, som om det var blitt dødelig såret, og hans dødelige sår ble legt. Og hele verden undret seg og fulgte etter dyret. Så tilbad de dragen som gav makt til dyret. Og de tilbad dyret og sa: "Hvem er som dyret? Hvem er i stand til å føre krig mot ham?" Og han ble gitt en munn som talte store ord og bespottelser, og han ble gitt makt til å holde på med det i førtito måneder. Så åpnet han sin munn til bespottelse mot Gud, for å spotte Hans navn, Hans bolig og dem som bor i himmelen. Det ble gitt ham å føre krig mot de hellige og overvinne dem. Og det ble gitt ham makt over hver stamme, tungemål og folkeslag". (Åp 13,1-7)

Vi ser tydelig denne overveldende opposisjonen mot Gud og dem som følger Ham. Senere i samme kapittel leser vi at dyrets makt vi utøve så mye innflytelse over jorden at det vil få mange til å ta dets merke i pannen og i hånden. "Og det gjør at der blir gitt alle, små og store, rike og fattige, frie og træler, et merke i deres høyre hånd eller på deres panne," (Åp 13.16). tilslutt vil de som har mottatt dette merket få lide under Herrens fortærende vrede. Denne Guds vrede er beskrevet i Johannes Åpenbaring 14.9, "Så fulgte en tredje engel etter dem og sa med høy røst: "Hvis noen tilber dyret og hans bilde, og tar imot hans merke på pannen eller på hånden," og videre i Johannes Åpenbaring 15.1 med disse ord: ”Deretter så jeg et annet tegn i himmelen, stort og underfullt: Sju engler hadde de sju siste plagene, for med dem er Guds vrede fullendt”. De forferdelige plagene og ekstreme lidelsene som kommer over dem som har mottatt dyrets merke blir fullt åpenbart i det 16 kapittel i Johannes åpenbaring og kalles Guds vredesdom. La oss ikke dvele ved det nå, bare la det igjen minne oss om at denne saken innebærer evig liv eller død for alle. Og hvor viktig det er for oss å forstå hvem dyret representerer, og hvordan vi skal unngå å motta dyrets merke. Her må det ikke være gjetting og spekulasjoner, eller antagelser, eller for den saks skyld tradisjoner, for dette er en særs viktig sak.

Den gjennomsnittelige kristne har skremmende nok nesten ikke hørt om denne viktige sak. De har ikke den fjerneste ide om dyret og dets merke, selv om det jo dreier seg om evigheten for hvert enkelt menneske. Tusenvis av forkynnere trøster mennesker på underlig vis, fordi de ignorerer budskapet om dette. De sier: ”ikke bry der om ”dyret”. Det er for innviklet til å forstå. Så lenge du elsker Herren går det bra. Det er ikke mulig å finne ut hvem dyret er”. Vent nå litt. Tror du Gud vil advare oss om farene ved dyret, en fare så stor at det skiller mellom død og liv, og så fortelle oss at det er umulig for oss å vite hvem det er? Ville Han si, ” dere kommer til å bli kastet i flammenes hav dersom dere tar imot dyrets merke, men jeg vil ikke fortelle dere hva det er, det er bare synd på dere dersom dere skulle ha det”. Nei Gud er ikke slik. Han advarer oss om en fare som kan unngås. Vi kan være trygge for dyret bare dersom vi vet hvem, eller hva det er. Vi kan være fri for dyrets merke bare dersom vi vet hva merket er.

Er det mulig å kjenne dyrets merke? Uten tvil vil vi kunne kjenne dette merket, vi kjenne det. Men først må vi kjenne identiteten til det profetiske dyret. Dette dyret som er så sammensatt og underlig, er ikke et faktisk dyr. Ingen har sett et dyr med en kropp som en leopard, en munn som en løve, og føtter som en bjørn. De profetiske bøkene i Bibelen bruker vanligvis bilder og symboler. Dette dyret representerer noe. Men hva symboliserer det? Heller ikke her må vi gjette. Bibelen overlater ingenting til gjetninger. Det er Hans egne hellige kommentatorer som gir nøkkelen til å forstå profetier. Alt i Bibelens beskrivelse av dyret er symbolsk. Tenk på vannet for eksempel, hvor dyret oppstår fra. Hva representerer det? Les svaret i Åp 17,15 "Så sa han til meg: "Vannene som du så, hvor skjøgen sitter, er folk, skarer, folkeslag og tungemål”. Kan det være noen tvil om dette symbolet? Gud har klart definert betydningen om vann i profetiene. Når et ord eller uttrykk er tydet i en profeti, gjelder det også i de andre. Vann vil alltid symbolisere mennesker i Bibelsk profeti. Men hva med de andre deler av det profetiske dyret. Hva representerer de?

For å forstå dyrets kjennetegn må vi gå tilbake til det gamle testamentets bok av Daniel og la skrift forklare skrift. Daniels bok og åpenbaringen forklarer hverandre. De passer sammen som hånd i hanske. Legg merke til at Daniel hadde et syn likt til Johannes syn. Det er beskrevet i Dan 7,2-3 "Daniel tok til orde og sa: Jeg så i mitt nattlige syn, og se, himmelens fire vinder pisket opp Det Store Havet. Fire store dyr kom opp fra havet, hvert av dem forskjellig fra de andre." Han så et profetisk hav akkurat som Johannes gjorde, men Daniel så fire dyr oppstå i stedet for bare ett. Vi har nå funnet ut at vann/hav er mennesker/menneskemasser, men hva står dyrene for? Svaret ligger i vers 17 ”Disse store dyrene som det er fire av, er fire konger som oppstår fra jorden”. Der er forklaringen, så enkelt forklart at det gir ikke rom for tvil. Gud sier at dyr i profetiene representerer nasjoner. Akkurat som Norge har løven, amerikanerne har ørnen, og russerne han bjørnen i moderne politisk terminologi, brukte Gud dyr langt tilbake i tid for å henvise til nasjoner Han og. For å være enda mer eksakt la Gud til dette i vers 23 ”Da han sa: "Det fjerde dyret skal være et fjerde rike på jorden, et som skal være forskjellig fra alle andre riker. Det skal fortære hele jorden, trampe den ned og knuse den”. Det fjerde dyret representerer det fjerde imperium i historien, de tre første må ha representert de tre første imperier. Forklaringen blir enda eklere når vi vet at det bare har eksistert fire imperier siden Daniels tid. Disse rikene er det ofte referert til i Bibelske profetier og de kalles ved navn i noen av de andre profetiene av Daniel. (Se Dan. 8.20-21, og Dan. 11.2.) i Daniels 2 kapittel blir de samme fire rikene symbolisert ved fire metaller i den store statuen i Nebukadnesars drøm. De fire rikene er Babylon, Medio-Persia, Hellas (Grekenland) og Rom.

Skal vi se litt nærmere på disse dyrene, ett etter ett, som de oppstod i profetens syner. Det første var ”som en løve og hadde ørnevinger” (Dan. 7.4). Her presenteres Babylon som det store imperium, symbolisert som kongen over dyrene. Det var en av de mest velstående og rikeste nasjoner som noen gang har eksistert på jorden. Legg merke til at dett dyret hadde vinger. Vinger blir brukt i profetiene for å symbolisere hurtighet. Og riktig nok, Babylon ble hurtig en verdenshersker, og hersket over hele verden. Fra 606 fKr. til 538 fKr. fortsatte Babylon å utøve sin økende makt.

Men et skifte ville komme. Daniel så et andre dyr, "Og se, et annet dyr, det andre, lignet en bjørn. Det ble reist opp på den ene siden og hadde tre ribbein i munnen, mellom tennene. Og dette var hva de sa til det: "Stå opp, et mye kjøtt!". (Dan 7,5). Etter Babylon kom kongeriket Medio-Persia i 538 fKr. Dette var det andre imperium. At bjørnen står oppreist på den ene side representerer sannsynligvis at Perserne var mektigere enn Mederne. Disse to riker var allierte i deres herskermakt på jorden. De tre ribbena symboliserer sannsynligvis de tre provinser i deres imperium, Babylon, Lydia og Egypt.

Men så i 331 fKr. gikk det nedover med Medio- Persia, og det tredje verdensriket stod opp. I følge profetien ble makt gitt til dette riket. "Etter dette så jeg, og se, det var et annet. Det var som en leopard og hadde fire fuglevinger på ryggen. Dyret hadde også fire hoder, og det ble gitt makt". (Dan 7,6). Alle som kjenner litt til gammel verdenshistorie vet at det var Hellas (Grekerne) stod frem som den tredje verdensmakt. Aleksander den store kom marsjerende fra vest og la verden under sine føtter på bare noen få år. De fire vingene på leopardens rygg forteller om en hvor utrolige hurtig Aleksander la sine fiender under sine føtter. Innen åtte år hadde han fullstendig oppslukt verden og satt seg ned for å gråte fordi et ikke var flere land igjen å erobre. Men han kunne ikke overvinne seg selv, han døde som en ung mann på 33. Han var da på høyden av sin karriere. Ved hans død ble riket delt mellom hans fire øverste generaler, Cassander, Lysimakus, Seleukus, og Ptloemeus. De fire hodene på dyret representerer delingen av dette riket. Dette bringer oss frem til året 168 fKr., og det greske rikets fall i samme år. Så langt har alle detaljer i profetien blitt oppfylt.

La oss nå legge merke til det fjerde dyret, som er det fjerde riket som oppstår på jorden”(v23) Selv om Daniel hadde sett levende dyr som ble brukt i portrettene av de tre første profetiske dyrene, hadde han aldri sett noe som liknet dette fjerde dyret. Bibelen beskriver det slik: "Etter dette så jeg syner om natten, og se, det var et fjerde dyr, fryktinngytende og forferdelig, umåtelig sterkt. Det hadde store jerntenner. Det fortærte, knuste og trampet ned resten med føttene. Det var forskjellig fra alle de dyrene som hadde vært før det, og det hadde ti horn". (Dan 7,7). Som vi allerede har sett må dette dyet symboliser det fjerde verdensriket, som var jern- monarkiet, Rom. Roms forferdelige styresett på jorden er vell dokumentert i historiebøkene. Men denne store verdensmakt skulle også deles, slik vers 24 indikerer. "De ti hornene er ti konger som skal oppstå fra dette riket. Og en annen skal oppstå etter dem. Han skal være forskjellig fra de første, og han skal tvinge under seg tre konger". (Dan 7,24)

Legg merke til Guds forklaring av ti horn på dette dyret. Roma skulle deles i ti enkeltområder. Ved å følge historien oppdager vi at denne oppfyllelsen skjedde i 476 eKr. Kamplystne stammer kom fra nord og overvant det området vi kaller vesteuropa. Det ble da delt i ti områder. Disse områdene tilsvarer de ti tærne på statuen i Dan.2. Historien forteller oss at dette er Anglo-sakserne, Alemannerne, Herulerne, Vandalene, Østgoterne, Vestgoterne, Sueviene, Lombardene, Burgunderne, og Frankerne. Syv av disse stammene eksisterer den dag i dag, og er blitt moderne nasjoner. De eksisterer på europakartet som selvstendige nasjoner. Tre av dem forsvant fra historien, noe vi snart skal se.

Nå skal vi lese det neste verset i profetien, og finne ut av meningen med det lille hornet i Daniels visjon. "Jeg la nøye merke til hornene, og se, det var enda et horn, et lite et, som kom opp mellom dem. Tre av de første hornene ble rykket opp for å slippe dette fram. Og se, på dette hornet var det øyne som menneskeøyne og en munn som talte store ord". (Dan 7,8). Her må vi være særskilt varsomme. Vi må ikke gjøre noen feil i identifikasjonen av det lille horn, for det vil vise seg å være den mektigste antikristelige makt i historien. For å unngå å feilidentifisere dette hornet, bør vi se på de 9 karakteristikkene som profetien gir av dette horn. Disse identitetsmerkene vil gjøre oss i stand til absolutt å gjøre oss sikre på tolkningen av dette hornet. Vi tør ikke gjette eller spekulere i identiteten til profetienes ”lille horn”.

Ført av alt, det lille horn kom opp imellom ti kongerikene. Dette plasserer det geografisk i vest Europa.

Det andre, det kom opp etter at de andre ti hadde stått frem, fordi det kom opp mellom dem. Siden de ti oppsto i 476 eKr., må det lille horn ha fått makt etter dette.

Det tredje, det skulle bli rykket opp tre av de ti rikene når det kom til makten. Det 8. verset forteller at før det lille horn fikk sin makt skulle tre av de ti rykkes opp.

Det fjerde. Det lille hornet skulle ha øyne liksom et menneske, og en munn som talte store ord. Dette indikerer at et menneske skulle være lederen i denne makten som representerer det lille horn.

Det femte. Han skal være annerledes enn de andre hornene.(v 24). Dette betyr at det lille horn må være av en annen slags makt enn de rene politiske kongedømmene de andre hornene stod for.

Det sjette kommer i første halvdel av vers 25, Han skal tale ord mot Den Høyeste. Et annet skriftsted sier: ”Og han ble gitt en munn som talte store ord og bespottelser”, (Åp 13,5). Nå må vi først finne ut hva Bibelen mener med bespottelser. I Johannes evangeliet 10.30-33, der Jesus holdt på å bli steinet fordi Han påstod at Han var ett med Faderen. Jødene ville drepe Ham og sa: "For en god gjerning steiner vi Deg ikke, men for gudsbespottelse, og fordi Du som er et Menneske, gjør Deg Selv til Gud." (Joh. 10,33). I følge dette verset er det bespottede for et menneske å ta Guds plass. La oss lese et annet vers som også gir definisjon av bespottelse. Jesus hadde tilgitt en mann syndene og de skriftlærde sa: "Hvorfor taler denne Mannen gudsbespottelser på denne måten? Hvem kan tilgi synder uten én: Gud?". (Mark 2,7). Selvfølgelig var Jesus ingen Gudsbespotter for Han var jo Guds sønn, og Han hadde myndighet til å tilgi synder. Men for et menneske å ta på seg slikt ville sees på som bespottelse i følge Bibelens egen definisjon.

Det syvende. Dette merket finnes også i det 25 verset. han skal tyne Den Høyestes hellige”. Dette forteller oss at dette lille horn er en undertrykkende makt. Det skal føre krig mot Guds barn og være skyld i deres død.

Det åttende. Også dette finner vi i vers 25. ”skal sette seg fore å forandre tider og lov”. I sin bitre opposisjon mot Himmelens Gud, ved å tale store ord mot Ham, prøver denne makt tydeligvis å endre Guds Hellige lov. Denne handling fra det lille horn kan bare være et forsøk på å endre denne lov. Selvfølgelig kan mennesker aldri forandre Guds moralske lov, de ti bud.

Det niende, den siste identifikasjonsmerket står også i vers 25, og forteller oss hvor lenge dette lille horn skal ha sin myndighet på jorden; Så skal de hellige bli overgitt i hans hånd for en tid og tider og en halv tid”. Her ser vi en underlig uttalelse. Det er en Bibels terminologi som Bibelen selv forklarer. I Åp 12.14 leser vi om den samme perioden, ”Men kvinnen ble gitt de to vingene fra den store ørnen, for at hun skulle fly ut i ørkenen til sitt eget sted, hvor hun blir næret for én tid og tider og en halv tid, borte fra slangens ansikt”. Så leser vi vers seks som omhandler den samme hendelsen. I stedet for å si ”én tid og tider og en halv tid” sier det, ”ett tusen to hundre og seksti dager”. Dog ser vi at de to periodene er nøyaktig de samme. Ved å sammenlikne skriftstedene forstår vi at ”en tid” er ett år i profetiene, tider er to år, og en halv tid er et halvt år. Dette gir oss totalt 3 ½ tid, eller 3 ½ år. Fordi 3 ½ år er nøyaktig likt 1260 dager. Vi bruker selvfølgelig det bibelske året på 360 dager. Vi er nå klare til å legge til et annet viktig prinsipp i tolkningen av profetiene. Legg merke til at alltid i forbindelse med profetiske tidsperioder bruker Gud en dag til å representere et år. I Esekiel 4.6 står denne regel skrevet. ”jeg legger på deg en dag for hvert år”. Videre finnes underbyning til denne tolkning i 4. Mos. 14.34. denne metoden for å fastsette tid må alltid brukes i studier av Bibelske profetier. Dette betyr så at det lille horn skal herske i 1260 år, ikke 1260 dager.

Vi har nå en liste av ni karakteristikker som er tatt fra det syvende kapittel av Daniels beskrivelse av det lille horn. Det er bare en makt i historien som kan passe til beskrivelsen som her er gitt. Med andre ord, Gud stenger alle andre muligheter, og tvinger oss til den eneste mulige konklusjon: Den Katolske Kirke. Den alene oppfyller alle identitetsmerkene gitt i Daniel 7. Du rygger kanskje tilbake nå, for du, som så mange andre, ser kanskje på den katolske kirke som en kristen kirke. La oss ta en rask kikk og legge merke til hvor klart dette bildet er gjort for oss.

Først; Pavekirken oppstod i vest Europa, ved hjertet av det hedenske Romerske imperium, i selveste Roma.

For det andre; det oppstod etter år 476. Det var i 538 at et dekret fra keiser Justinian gav Romerkirken politisk myndighetsmakt. Disse fakta kan verifiseres av statlige historikere.

Det tredje; når pavemakten stod frem møtte den motstand fra tre stammer som hadde overtatt makten etter det fallende Romerriket. Vandalene, Østgoterne og Heruliene var ariske makter som var sterke motstandere av at Katolske kirke skulle få slik makt. Den Romerske arme tilintetgjorde disse tre stammer. Den siste av disse ble tilintetgjort i 538, samme år som Justinians dekret ble iversatt.

Det fjerde; den Katolske kirke har et menneske som overhode.

Det femte; pavekirken har en annerledes makt enn andre politiske makter som var forut for den. Det var et relgions-politisk system, svært ulikt noe som noensinne tidligere var sett i verden før denne tid.

Det sjette; dette merket handler om å tale store ord og bespottelser mot den Høyeste. Passer denne beskrivelsen på Pavemakten? Vi trenger bare å minne oss selv på at pavemakten alltid har påstått at den har myndighet til å tilgi synd. Og om store ord, la meg få gjengi noen ord fra en artikkel av F Lucii Ferraris som står i boken ”Promta Bibliotheca Canonica Juridica Moralis Theologica”. Denne boken ble trykket Roma, og tatt inn i det Katolske leksikon. Hør på disse uttalelsene: ”Paven er av slik høy hellighet, og så opphøyet, at han ikke er et vanelig menneske, men som om det var Gud og Gud vikar. Paven er, som om det var Gud på jorden, sjefs konge for kongene, innehar uendelig makt.(bok nr. VI side 2529). Dette er bare noen få ord som Bibelen kaller for bespottelser. Jo, pavemakten passer også dette merket til det lille horn.

Det syvende; dette omhandler undertrykkelsen av de hellige. Historien underbygger profetien når det gjelder undertrykkelse. Alle som har litt kjennskap til historien fra middelalderen er kjent med det faktum at millioner av mennesker ble torturert og drept av den katolske inkvisisjonen. Ei bok skrevet av en katolsk kardinal, som også led under de kirkens sanksjoner, leser vi, ”den katolske kirke har en blodig grusomhet. Selv om hun blir konfrontert med dette bruket hun makten til å utføre straffer og tortur. Hun innsetter tribunaler som Inkvisisjonen. Hun tar landets lover til hjelp, spesielt handlet hun slik i det 16. århundre med tanke på protestantene. I frankrike, under Francis I og Henry II, i England under Mary Tudor, hun torturerte herskapet”. The Catholic Church, The Renaissance and Protesantism, s 182-184. Vi kunne finne flere uttalelser fra historikere, både katolikker og protestanter, som beskriver de grusomme torturer utført av pavekirkens autoriteter mot protestanter. Og vi kan se den komplette oppfyllelsen av det lille horn

Det åttende; som vi leste i vers 25 gjelder dette forsøket på å endre Guds lov. Passer dette på pavemakten? Legg deg dette på hjertet: den katolske kirke har fjernet det andre bud fra lærebøker og katekismen, fordi dette budet fordømmer tilbedelse av bilder. Dette på grunn av deres praksis med tilbedelse av helgenbilder og ikoner. Det tiende bud er så delt i to, slik at de fremdeles har ti bud. Men de ender opp med to som er imot misunnelse, men de ikke har noen mot falsk tilbedelse. På denne måten har kirken prøvd å endre loven, men uten hell. Guds lov kan ikke forandres. Det samme gjelder Guds tider, de kan heller ikke forandres.

Det niende merket til sist. Det som forteller oss nøyaktig hvor lenge denne pavemakten skal utøve myndighet på jorden. Vi fant ut at den skulle regjere i 1260 år. Passer så dette inni historien. Husk at vi fant ut hvordan pavemakten begynte sin maktutfoldelse, etter ordrer fra Justinian i 538. Ved å telle 1260 år frem kommer vi til året 1798. I det samme året marsjerte den franske generalen, Berthier inn i Roma og dro paven ned fra tronen. Han ble i fangenskap ført i eksil til Frankrike, og alle rikdommene tilhørende kirken ble konfiskert. Den franske regjering lovet at det aldri mer skulle komme en biskop i Rom. Fra verdens synspunkt, og alle synlige inntrykk, var nå den Katolske kirke død. Etter nøyaktig 1260 år, i oppfyllelsen av profetiene, hadde hun mistet sin makt. Så ble også det niende merket oppfylt i den katolske kirke, og kun i denne.

 

Du undrer kanskje på hva alt dette har med dyret i Johannes Åpenbaring 13 å gjøre. Vi er nå klare til å identifisere det underlige sammensatte dyret som er beskrevet i Johannes Åpenbaring La oss lese beskrivelsen av dette dyret som har kroppen til en leopard, føtter som en bjørn, og en munn som en løve. "Og han ble gitt en munn som talte store ord og bespottelser", (Åp 13,5), Legg merke til at dette dyret gjør akkurat det samme som det lille horn i Daniels bok. Vers 5 fortsetter: "og han ble gitt makt til å holde på med det i førtito måneder".

Hvor lenge er 42 måneder? Nøyaktig like lenge som 1260 dager eller år, det samme som 3 ½ tider i Daniels profeti. Videre om dyret; "Det ble gitt ham å føre krig mot de hellige og overvinne dem. Og det ble gitt ham makt over hver stamme, tungemål og folkeslag". (Åp 13,7). Dette dyret er også en undertrykkende makt. Med andre ord må dette dyret i Johannes Åpenbaring 13 være den samme makten som det lille horn. Begge er symbol på pavemakten. Dette er Guds grafiske illustrasjon av pavemakten da den kom til makten og utøvde sin makt i gjennom 1260 år. En annen likhet finner vi i Åp 13,3 "Og jeg så et av hodene hans, som om det var blitt dødelig såret, og hans dødelige sår ble legt. Og hele verden undret seg og fulgte etter dyret". Vi har allerede funnet at dette dødsåret ble gitt i 1798, da den franske hæren førte paven i fangenskap. Men såret skulle bli legt, og følgelig skulle hele verden følge etter pavemakten. Den profetien oppfylles rett foran våre øyne.

Det var i 1929 at Mussolini sammen med paven utgav ”concordatet av 1929”, som sa at alle eiendeler og eiendommer som var tatt fra kirken skulle tilbakeføres til denne. Da ble faktisk paven konge atter en gang. Vatikanbyen ble egen stat og fikk egen politisk suverenitet. Fra den dagen til i dag har pavemakten avansert med utrolig fart. I dag har de fleste land politiske representanter i Vatikanstaten. Den utrolige påvirkning pavemakten har på verdens affærer blir bekreftet av dagens aviser. Nesten hver eneste uttalelse fra paven blir gjengitt til verdens ender, og millioner av mennesker ser på pavemakten som dagens største påvirkningsmakt i verdenspolitikken. Ja, dødsåret er tydelig blitt leget, og verden fortsetter å følge etter dyret.

Vi skal stille enda et spørsmål, det tiende, om dyret og dets makt. Hvorfra får kvinnen autoriteten til å herske over verden i 1260 dager, og til å undertrykke så mange millioner av mennesker for sin tro. Svaret finner vi i Åp 13,2: "Dyret jeg så var som en leopard. Føttene hans var som føttene til en bjørn, og munnen som munnen på en løve. Dragen gav ham sin kraft, sin trone og stor makt". Makten kommer fra dragen. Men hvem er dragen? "Og det brøt ut krig i himmelen, Mikael og englene hans kjempet mot dragen. Og dragen og englene hans kjempet, men de fikk ikke overtaket. Det ble heller ikke funnet plass for dem i himmelen lenger. Så ble den store dragen kastet ut, den gamle slangen, han som kalles djevelen eller Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet til jorden, og englene hans ble kastet ut sammen med ham". (Åp 12,7-9). Dragen er selvfølgelig satan i egen person. Men når forførte han verden? Da han ble kastet ut av Himmelen, og da var det bare to mennesker på jorden, men de representerte hele menneskeheten. Ved å forføre Adam og Eva i Edens hage, ledet han hele verden på villstrå, og fikk en midlertidig posisjon på jorden. Den store kampen mellom godt og ondt som startet i Himmelen ble nå overført til vår planet.

Etter menneskets fall erklærte Gud en forbannelse på hver av de opprinnelige deltakerne i denne maktkampen. I 1. Mos 3,15 leser vi at forbannelsen ble lagt på djevelen / dragen ”Jeg setter fiendskap mellom deg og kvinnen, og mellom din ætt og hennes Ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse Hans hæl." ( i eldre oversettelser står det frø i stedet for ætt). Her er en profeti om den årelange kampen som skulle bli mellom dragen og kvinnen, mellom dragens ætt og kvinnens ætt. Men hvem er kvinnen i denne profetien? En kvinne i Bibelsk profeti representerer alltid menigheten. I Jer 6,2 leser vi: "Sions datter vil Jeg sammenligne med en skjønn og vakker kvinne". Hvem er så Sion? "og si til Sion: "Du er Mitt folk." (Jes 51,16). Så den store maktkampen har pågått helt siden tiden i Eden. Det har vert to sider fra den tid inntil i dag. Dragen og hans tilhengere har rast mot Gud og Hans tilhengere. Sannheten mot løgnen, satan mot menigheten.

Satan og Gud har alltid kjempet om å ha kontroll over et hvert levende menneske. Til og med i de to barna til Adam og Eva var de to sidene representert. Kain var på dragens side, og ville tilbe på sin egen måte i stedet for slik Gud hadde befalt. Abel tilhørte Guds side og var så rettferdig at Kain til slutt drepte ham. Husker du hvordan Gud befalte hver av dem å ofre et lam, men Kain brakte frukt og grønnsaker i erstatning for lammet Gud hadde befalt. Dette vil du oppdage etter hvert, er et tegn på dragen. Han prøver å erstatte, eller lage et motbilde til den eksakte sannheten fra Gud. Gjennom Kains etterkommere ble hele jorden så syndig at Gud til slutt måtte ødelegge hele jorden ved vannflommen. Men etter dommen dukket de to sidene opp atter en gang. Dragens etterfølgere samlet seg i Babel og prøvde å overvinne Gud ved å bygge et stort tårn som skulle nå like inn i Himmelen. Planen sviktet, selvfølgelig, og på den plassen der det tårnet sto, ble senere grunnen hvor Babylon ble bygd. Byen som i 606 fKr. begynte å herske som det første verdensherredømmet. Omkring denne tiden kalte Gud Abraham ut av Babylon, og sendte ham over til Kanaan. Abraham hadde vokst opp ikke langt fra det stedet babelstårnet ble forsøkt bygget, og der hvor imperiet Babylon vokste frem. Guds plan har alltid involvert et kall til ”å gå ut fra” forvillelse og falskhet.

La oss raskt gå gjennom historien til dragen side. Babylon var den første hovedstad til dragen på jorden. Et hedensk religiøst system utviklet seg der i form av soltilbedelse. Det var et bespottelig idolsystem, fylt med umoral, lovpålagte seremonier og fryktelige riter. Men snart begynte dragens etterfølgere å krangle seg imellom, og Medio – Persia overtok makten. Men det var fortsatt dragens hovedsete. Baal-tilbedelsen fortsatte å dominere slik den gjorde i det forrige kongedømmet. Så tok Hellas over, og hun adopterte den samme hedenske sol-tilbedelsen. Og til slutt begynte Rom å herske verden. Men det ble heller ikke her noen forandring i religion. Mihtraisme, eller soltilbedelse, var en universell religion i det hedenske Romerske imperium. Fra Babel til Rom beholdt dragen sin kontroll gjennom den hedenske sol-tilbedelsen.

Men under Romas hersketid skjedde noe stort. Det var tiden for kvinnens frø å stå frem. Husk at det i profetien tales om fiendskap mellom kvinnens frø og dragens frø. Kvinnens frø stod frem i det romerske imperiums dager. La oss lese om det i Åp 12,1"Nå viste det seg et stort tegn i himmelen: En kvinne som var kledd i solen, med månen under føttene sine, og på hodet hadde hun en krone av tolv stjerner". Glem ikke at en kvinne i profetien representerer en menighet. En ren kvinne er den sanne menighet, mens en fallen kvinne symboliserer et falskt religiøst system.

Denne kvinnen i åpenbaringen 12 representerer den sanne menighet, Jødene Guds folk, en menighet med Gud lov. De tolv stjernene på hodet er de tolv stammene. "Fordi hun var med barn, ropte hun i rier og i fødselsveer. Og et annet tegn viste seg i himmelen: Se, en stor, flammende rød drage som hadde sju hoder og ti horn og sju kroner på hodene sine. Og halen hans drog med seg en tredjedel av himmelens stjerner og kastet dem ned på jorden. Og dragen stod foran kvinnen som var ferdig til å føde, for å sluke Barnet hennes så snart hun hadde født det. Hun fødte et Guttebarn som skulle herske over alle folkeslagene med jernstav. Og Barnet hennes ble tatt opp til Gud og Hans trone" (Åp 12,2-5). Hvem var dette menneske barnet? Det har bare vert ett menneskebarn som var bestemt å skulle herske over alle nasjoner, og som ble tatt opp til Guds trone. Det er ingen andre enn Jesus Kristus. Men hvem prøvde å ta livet av Jesus så snart Han var født? Svaret er: Herodes, den Romerske kongen. Og så ble det. Herodes drepte alle guttebarn i Judea i et forsøk på å tilintetgjøre Kristus. Så er altså det Romerske imperium symbolisert i Bibelen som den samme røde dragen som djevelen selv. Fordi satan arbeidet så nært gjennom den nasjonen for å tilintetgjøre Jesus, blir det hedenske Rom representert ved det samme symbol i Bibelsk profeti som djevelen. Men Herodes lyktes ikke med sitt forsøk på å tilintetgjøre Menneskebarnet. Maria og Josef rømte til Egypt og Jesusbarnet unnslapp djevelens angrep. Satans mesterstykke for å tilintetgjøre Jesus på korset viste seg på søndags morgenen å ha slått feil da den korsfestede brøt dødens bånd og stod opp fra de døde. Førti dager senere ble Han tatt opp til Himmelen i en fullkommen oppfyllelse av profetien.

Da dragen så at han ikke kunne tilintetgjøre Kristus, vendte han sin vrede mot den unge menigheten. I følge Åp 12,13 Da dragen så at han var kastet til jorden, forfulgte han kvinnen som hadde født Guttebarnet. På denne tiden var der barre et lite antall kristne på jorden, og satan trodde han kunne fullstendig utslette dem ved undertrykkelse og vold. Tusenvis av kristne ble etter hvert martyrer under den fryktelige forfølgelsen av det onde Rom. Men evangeliet fortsatte å vokse og gro og sper seg utover. Martyr blodet så ut til å bli sæden i menigheten. Når en døde, stod det hundrevis klare til å ta hans plass. Paulus forkynte evangeliet like opp til dørene på Roms palasser. Den gamle dragen ble bekymret. Nå var tiden inne for dragens frø å stå frem.

I århundrer hadde satan prøvd å ødelegge Guds barn gjennom voldelig motstand i Babylon, Medio-Persia, Hellas og Rom. Gjennom vold og undertrykkelser nådde han ikke sitt mål. Så det han ikke oppnådde gjennom makt, ville dragen nå prøve å gjøre med en annen strategi. Han ville organisere sitt eget løgnaktige religiøse system. Han ville bringe inn hedenske doktriner og filosofier fra de gamle kongdømmene som Babel, Medio-Persia og Rom, og kombinere dem med kristen forkynnelse. På den måten prøver han å ødelegge millioner gjennom forfalskning. I hvilken form var det dragens frø stod frem? Det fremgikk som dyret i Johannes Åpenbaring 13. Det er veldig spesielt at dyret er bygget opp av deler av løven, leoparden, bjørnen og det ubeskrivelige dyret hos Daniel 7. Guds illustrative beskrivelse av pavedømmet viser at hun var satt sammen av deler fra de gamle hedenske kongedømmene. Spesielt fikk hun sin styrke fra den hedenske Romerske nasjon. I følge Åp 13,2 "Dragen gav ham sin kraft, sin trone og stor makt". Vi har sett at dragen faktisk symboliserer både det hedenske Romerske imperium, og djevelen selv. Gav det hedenske Romerske imperium egentlig noe makt til pavedømmet? Faktisk overførte Roms hersker Constantine hele Roma over til paven i 330, for at det skulle være pavens herskersete. Faktisk så bruker historien profetienes ord for å beskrive det. Jeg refererer fra en katolsk bok, og fra en historiebok om denne hendelse. ”når det Romerske imperium ble kristent, og freden med kirken ble sikret, overlot Roms hersker Roma til Paven for at det skulle være myndigheten til Guds sønns vikar, som skulle regjere der uavhengig av all menneskeligmyndighet for all tid, til endens tid. Papal rights and priveliges,( Pavens rettigheter og privelegier) s 13,14.

Flyttingen av imperiets hovedstad fra Rom til Konstantinopel etterlot vestens kirke praktisk talt fri for imperialistisk makt, for å kunne skape sin egen form for organisasjon. Biskopen av Rom, på Cesars trone, var nå det mektigste menneske i vesten, og ble snart tvunget å bli så vel det politiske overhodet som det religiøse. The Rise of the Medieval Church,(Middelalderkirken reiser seg) s 168. Hvor klart disse uttalelsene viser at pavemakten mottok sin makt fra det hedenske Rom. Men hvor fikk Rom den fra? Fra Hellas, men hvor fikk Hellas den fra? Fra Medio-Persia, men hvor fikk Medio-Persia den fra? Fra Babylon, men hvor fikk hun den fra? Fra dragen. Så nå begynner vi å forstå hvorfor Gud har gitt oss slik en fryktinngytende advarsel om dyrets makt. Dragen står bak det alt sammen.

 

La oss et øyeblikk se på hvordan hedenske doktriner kunne finne sin plass i denne løgnaktige religiøse system som satan introduserte. Fordi dragemaktens merke er løgn og erstatninger, vil vi kunne se satans på sitt verste i dette religions-plitiske systemet. Akkurat som med Kain, erstatninger ble brukt for å imøtekomme Gud pålegg. Mange av soltilbedelsens religiøse skikker ble etter hvert god kristen skikk. En masse falske doktriner ble lagt til slik at pavekirken kunne innynde seg hos de hedenske folkene på den tiden. Hedenske idoler ble nok lagt igjen på utsiden av kirkedøren, men derimot tok Peter, Maria og helgener deres plass som idoler. Som et eksempel på hvordan hedenske handlingsmønstre kom inn i kirken er for eksempel julefeiringen. Vet du hvordan julefeiringen oppsto? Jul som en feiring eksisterte lenge før Jesus ble født. 25. Desember ble faktisk feiret hundrevis av år før Jesus ble født. Hedningene tilba solen, og de la merke til at i desember ble dagene kortere og kortere og de fryktet at solen var på vei bort fra dem. I frykt for at solen skulle forlate dem, bad og ofret de. Så på den 25. desember kunne de se for første gang at solen var på vei tilbake, dagene ble lengre. De sa da at, ”solen er gjenfødt til oss”. De kalte 25 desember for solens, eller solgudens fødselsdag. Det ble en stor religiøs festdag.

Kun hedningene feiret denne dagen helt til det løgnaktige pavekirkelige systemet tok form. På den tiden ble dagen adoptert og kalt for fødselsdagen til SØNNEN i stedet for fødselsdagen til SOLEN. Dr. Gilbert Murry, professor i Gresk ved Oxford University, har skrevet dette: ”Mitramisme hadde så mye aksept på den tiden, at den kunne influere den kristne verden sin søndag i stedet for Sabbat; og sin sols fødselsdag 25 desember, som Jesu fødselsdag” .History of Cristianity in the light of moderen knowledge, kap. lll.

Faktisk så vet vi ikke når Jesus ble født. Som du ser, er overtakelsen av 25 desember kun basert på den hedenske soltilbedelsens feiring av solens fødselsdag. Legg merke hvor raskt og enkelt en hedensk forordning kan skli inn i kristne kirker, og også videre til protestantismen.

Men hva med påske? Det er en velkjent kristen feiring i moderne kirker. Men, også denne ble feiret av hedenskapet lenge før Jesu oppstandelse. Alle kristne vet at tidspunktet når påsken kommer kan skille så mye som 5 uker fra år til annet. Få vet at det styres av himmellegemene. Påske faller alltid på den første søndagen etter første fullmåne etter vårjevndøgn. De gamle hedenske folkene la merke til at nytt liv begynte å springe frem tidlig på våren så snart solen hadde passert vårjevndøgn. Så de innviet en dag om våren for å ære gudinnen for fruktbarhet. Denne dagen ble dedikert til Ishtar, fruktbarhetsgudinnen, på grunn av nytt liv og grøde i naturen. Ordet påske, (Easter) er blitt omskrevet fra navnet på gudinnen Ishtar, hennes tilbedelse ble overført til Påsken. Mange kristne spør hva påskeegget og påske haren har med Kristi oppstandelse å gjøre. Selvfølgelig har de ingenting med den å gjøre. Hedningene valgte haren som symbol på Ishtars dag fordi den var det mest produktive dyret. Egget ble også valgt fordi det var et symbol på fertilitet blant hedenskapet, dagen ble feiret gjennom de mest usedelige skikker. Under utviklingstiden for Pavekirken, ble Ishtars dag adoptert av kirken og kalt Easter (påske). Til og med symbolene ble med inn i kirken til minne om det hedenske opphav. Disse eksemplene er kun tatt med for å vise hvor enkelt det var for djevelen å plante inn hedenske ideer i kirken. Etter som pavekirken ble bygd opp var den åpen for å ta inn ubibelske forordninger som klart viser den som den virkelige falske makt beskrevet av Gud i Johannes Åpenbaring 13.

Den Jødiske påske ble feiret etter et annet merke. I 3. Mos. 23,5 gis Guds befaling om når Påsken skal feires. "I den første måned, på den fjortende dag i måneden, mellem de to aftenstunder, er det påske for Herren". I følge Jødisk kalender er dette omkring April måned. Selv om det er omtrent samme tid som vi feirer Påske, ble tiden bestemt etter dato. Gud bestemte tiden og ikke månen og solen.

Så dukker spørsmålet opp: følger vi virkelig Bibelen i alle våre doktriner? Om tradisjon og hedenske skikker har krøpet så lett inn i kirken, hva så med andre doktriner? De ting som er nevnt har ikke vert i direkte opposisjon til Guds bud. Vi har ingen bud angående Kristi oppstandelse eller fødsel. Vi kan minnes Hans oppstandelse og fødsel hvilken tid eller dag i året vi vil. Nå skal vi snart oppdage en hedensk doktrine som ble introdusert som rammer midt i hjertet av den Bibelske religion. Jeg er ikke så bekymret, unntatt for de ting som strider direkte mot et enkelt av Guds bud. Den voksende makten til pavekirken fortsatte sitt program ved å forfalske noen av de mest vitale sannheter i Guds ord. Måtte dine øyne bli åpnet så du ser disse forfalskningene, og forblir lydig i troen i sin opprinnelige form.

To av de viktigste aspekter av dyrets makt får vi servert i Johannes Åpenbaring 13-18 "Han gjør slik at alle, både små og store, rike og fattige, frie og treller, tar imot et merke på sin høyre hånd eller på sin panne, og gjør slik at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket eller dyrets navn eller tallet for hans navn. Her er visdommen. La den som har forstand, regne ut dyrets tall, for det er et menneskes tall. Hans tall er 666".

Så langt i vår studie har vi beskrevet ti identitetsmerker på dyret, og dets merker i pavemakten. Nå vil vi legge til et ellevte merke i vår liste, ved å forklare hans navns tall.

I følge Johannes Åpenbaring 13,17 er hans navns tall også et menneskes tall. Utvilsomt refererer dette til mennesket som er hodet til dyret. Den gamle metoden for å finne verdien av et navn, er å ta den numeriske verdi av hver bokstav å legge dem sammen til en sum. Dersom vi vil gjøre denne testen må vi finne det offisielle navnet på paven, som er overhodet i kirken. Dersom dette er et menneskes tall, vil det naturligvis være navnet på overhodet i organisasjonen.

Det er interessant å merke seg at det finnes et offisielt latinsk navn på paven, en tittel som er blitt oppskattet av kirken. Denne tittel dukker stadig opp i romerske publikasjoner. Men i den ukentlige katolske avisen, Our Sunday Visitor, april 1915, står det et interessant sitat om at pavens offisielle navn står på pavens hatt (Miter). Her er det omtalte sitatet: bokstavene innskrevet i pavens miter er disse: Vicarvs Fili Dei, som på latinsk betyr ”Guds sønns vikar”. Katolikkene mener at kirken som er et synelig samfunn, må ha et synelig overhode; Kristus, før sin himmelfart, utpekte Han Peter til å være hans vitne der han skulle bygge Sin menighet. Og dermed ble biskopen i Rom, som kirkens overhode, gitt tittelen Vikar for Kristus. Nå inneholder ikke lenger pave miteret denne innskrift, men ordene er innbakt i innsettelses seremoniene for kroningen av hver nye pave. ( den gamle pavehatten er gjemt unna slik at den ikke vises for offentligheten, men den skal etter sigende finnes den dag i dag.) . Et vitnesbyrd om denne er, og et sitert vitnesbyrd fra B Hoffmann.

Til hvem det måtte vedkomme: Herved bevidnes, at jeg blev født i Bayern i 1828, fik min uddannelse i Munchen og opdragen som katolik. I 1844 og 1845 studerede jeg til prest ved Jesuiterkollegiet i Rom. Ved Gudstjenesten i Påsken i 1845 bar Pave Gregor XVI en tredobbelt krone, hvorpå der stod denne Inskripsjon i Juveler: Vicarius Filii Dei. Det blev sagt, at der var hundrede Diamanter i Ordet Dei; de andre Ord var af Ædelstene i en mørkere Farve. Der var èt ord paa hver krone og ikke alle i en linje. Jeg var nærværende ved denne Gudstjenesten, saa Kronen tydelig og lagde nøie mærke til den. I 1850 blev jeg omvendt til Gud og Protestantismen. To aar senere traadte jeg inn i den evangeliske Kirkes Præsteskab, og derefter forenede jeg mig med Prestbyerianerkirken, men har nu trukket meg tilbage fra aktiv Virksomhet efter at have staaet i Tjenesten i 50 aar. Jeg har skrevet ovenstaaende paa anmodning af Ældste D. E. Scoles, da han siger, at somme nægter, at Paven nogensinde har baaret denne Krone. Men jeg ved, han har, thi jeg saa den paa hans Hoved. Deres i Kristi Tjeneste forbundne,” Webb City, Montana., 29. Okt.1906 B. Hoffmann”

Så med dette offisielle navnet til paven, kan vi fortsette sammenlikningen med Skriften. Ved å sette inn den numeriske verdien av de Romerske tallene i tittelen Vicarvs Filii Dei, får vi faktisk et definerbart tall, 666. Se nedenfor hvordan hver bokstav får sin numeriske verdi.

 

V - 5 F - 0 D -500

I - 1 I - 1 E - 0

C- 100 L- 50 I - 1

A - 0 I - 1

R- 0 I- 1

V- 5

S - 0

= 112 + 53 + 501 = 666

Noen vil si at dette er et tilfeldig sammentreff. Jeg innrømmer at det kan være en tilfeldighet dersom vi hadde hatt bare dett å gå ut fra. Men faktum er det at dette er det ellevte av en lang rekke karakteristiske merker som Bibelen har gitt for å identifisere Dyret. Det styrker bare det som allerede er sagt i identifiseringen av Dyret som pavemakten/ pavekirken. Det er bare ett sikkert tegn i forbindelse med alle de andre merkene nedlagt så klart i Skriften.

 

Nå skal vi ta for oss klimaks av forfalskningen når det gjelder dyrets makt. Vi har sett at denne makten skal forfalske mange av Guds sannheter. Det var en kombinasjon av hedenske ideer og kristne doktriner som ble en hel konglomerasjon av forvirringer, godt dokumentert i Skriften som ”Babylon”.

Noen få forfalskninger kan vi liste opp på følgende måte:

  1. I stedet for Guds ord, - Tradisjonen
  2. I stedet for Den Hellige Ånd, - Paven
  3. I stedet for samfunn - adskillelse
  4. I stedet for den evige lov, - den falske lov
  5. I stedet for tienden. - avgifter og pålegg til kirken
  6. I stedet for døden. - direkte overgang fra livet her til livet i Himmelen.
  7. I stedet for Guds segl, - dyrets merke.

 

Spesielt bør vi bekymre oss for dyrets merke. I Johannes Åpenbaring leser vi følgende: "Så fulgte en tredje engel etter dem og sa med høy røst: "Hvis noen tilber dyret og hans bilde, og tar imot hans merke på pannen eller på hånden, da skal også han selv drikke av Guds vredes vin, som blir utøst ublandet i Hans vredes beger. Han skal pines med ild og svovel foran de hellige englene og foran Lammet." (Åp 14,9-10). Dette handler om døden, eller livet. Vi må vite nøyaktig hva og hvordan dette merket er slik at vi kan unngå det.

Først legger vi merke til at dette merket alltid er en motsetning til Guds segl. I Johannes Åpenbaring 7. 2-3, leser vi at Guds segl er plassert i pannen og hånden, akkurat som dyrets merke. De to tingene ser ut til å være i direkte motsetning til hverandre. Begge blir mottatt i pannen og hånden. Så spør vi; hva er et segl? Dersom vi kan fastslå dette vil det hjelpe oss å identifisere dyrets merke.

Et segl er noe som har med offentlige ting å gjøre. Offisielle dokumenter er alltid stemplet med øvrighetens segl. En hver øvrighet har et stempel, segl, som de bruker på offentlige dokumenter. Hensikten er å vise at det står en autoritet bak dokumentet. Spesielt gjelder dette landets lover. Enhver ny lov her et segl for å vise at det står en autoritet bak til å effektuere loven. Legg så merke til at ethvert segl skal inneholde tre ting. Det må inneholde autoritetens navn, tittelen til den utøvende autoritet, og det området som dekkes av denne autoriteten. Kongens segl inneholder følgende ord: Kong Harald, Norges Konge. Når dette seglet er satt på en lov eller offentlig dokument, viser det at Kongens myndighet støtter denne forordning.

Har Guds segl med Hans å gjøre lov også? I så tilfelle hvor står det uttrykt? La oss lese i Jes 8,16 "Bind opp vitnesbyrdet, sett segl for loven hos mine disipler!" Dette beviser at seglet er forbundet med Loven. Faktisk står det at Hans Lov er forseglet hos Hans disipler. Men hvor er loven plassert på de som er trofaste? Svaret finner vi i Hebr 10,16 "Dette er pakten som Jeg vil opprette med dem etter de dager, sier Herren: Jeg vil legge Mine lover i deres hjerter, og i deres sinn (tanker) vil Jeg skrive dem."

Dette er hvordan Herrens segl er plassert på Hans disipler. Det er skrevet i deres tanker, eller symbolsk i deres panner. Ordspråkene 7,2-3 sier det enda enklere: ”Bevar mine bud, så skal du leve, og min lov som din øyenstein! Bind dem på dine fingre! Skriv dem på ditt hjertes tavle”! Loven skjønner du, er synlig både i tanker og gjerninger, både i hodet og i hendene, som skriften sier.

Nå skal vi undersøke i Guds Lov om vi kan finne hvilken del som kan stadfeste Guds segl. Men først må vi finne hva som fastsetter Guds makt og autoritet. Kongen utøver sin makt utfra sin stilling som konge. Guds påberoper seg makt basert på Hans stilling som skaper av hele universet. Som dette: "Men Herren er Den sanne Gud. Han er Den levende Gud og Den evige Konge. For Hans vrede skjelver jorden. Folkeslagene kan ikke holde ut Hans harme. Slik skal du tale til dem: "De gudene som ikke har gjort himmelen og jorden, skal gå tapt fra jorden, og de skal ikke mer finnes under denne himmelen." Han har gjort jorden ved Sin kraft, Han grunnfestet verden ved Sin visdom, Han strakk himmelen ut ved Sin forstand". (Jer 10,10-12). Eller dette: "For alle folkenes guder er avguder, men Herren gjorde himlene". (Sal 96,5). Og dette: "Med hvem vil dere sammenligne Meg, hvem skulle Jeg være lik?" sier Den Hellige. Løft blikket mot det høye, og se! Hvem skapte disse ting?. (Jes 40,25-26). Jeg er imponert over at de store ting som utpeker Gud, er Hans skapende makt. Han plasserer sitt krav om autoritet som den eneste sanne Gud på sin makt til å skape. Men hva er Hans segl, eller minnesmerke på ham som skaper. 1 Mos 2,2-3 gir oss svaret ”På den sjuende dagen fullendte Gud Sitt verk, det Han hadde gjort, og på den sjuende dagen hvilte Han fra hele Sitt verk, det Han hadde gjort. Så velsignet Gud den sjuende dagen og helliget den, for på den dagen hvilte Han fra hele Sitt verk, det Gud hadde skapt og formet”. Sabbaten er et memorandum av den skapende makt som skiller Ham fra de falske guder.

Nå skal vi lete i Loven for å fastsette hva hans autoritetsmerke virkelig er. Husk at segl må inneholde navn, stilling, og området autoriteten gjelder. Ett for ett undersøker vi budene om vi kan finne det vi leter etter. Til slutt er alle eliminert unntatt ett. De tre tingene vi leter etter finner vi kun i det ene som inneholder navn, tittel og terretoriet til Gud.

Midt i Loven er memorandumet om Hans skapende makt, og legg merke til at vi her i det fjerde bud også finner de tre komponentene til seglet. "Husk på hviledagen så du holder den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud (navn). På den dagen skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du, din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestekvinne, din buskap eller den fremmede som bor innenfor dine porter. For på seks dager dannet (stilling- skaper) Herren himmelen og jorden(territoriet), havet og alt som er i dem, og Han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den". (2 Mos 20,8-11). Med andre ord er Sabbaten Guds segl, - merket på den eneste som kan skape, og som har autoritet til å regjere denne jord. For å gjøre Sin Lov autoritativ plasserte Han sitt segl i den, som viser at Han står bak et hvert enkelt av budene i Loven.

Du spør kanskje, ” er Sabbaten virkelig Guds segl?” La oss e på det som står i Esek. 20,12 "Jeg gav dem også Mine sabbater. De skulle være et tegn mellom dem og Meg, så de skulle kjenne at Jeg er Herren som helliger dem". Sabbaten er her kalt Guds segl. Er det samme seglet? Romerne 4. 11 viser at Segl og tegn er det samme.”Og han fikk omskjærelsens tegn som et segl på rettferdigheten ved tro, den som han hadde mens han ennå var uomskåret”, (Rom 4,11).

La oss se på hvilke forbindelser der er mellom Guds segl og Dyrets merke. De to tingene er i konkurranse med hverandre. I Åp 14,9-10 står det slik: "Så fulgte en tredje engel etter dem og sa med høy røst: "Hvis noen tilber dyret og hans bilde, og tar imot hans merke på pannen eller på hånden, da skal også han selv drikke av Guds vredes vin, som blir utøst ublandet i Hans vredes beger. Han skal pines med ild og svovel foran de hellige englene og foran Lammet".

I vers 12 finner vi en annen gruppe identifisert med disse ordene, ”Her er de helliges tålmodighet. Her er de som holder fast på Guds bud og troen på Jesus" (Åp 14,12). Med andre ord, de som holder Guds Bud har ikke dyrets merke, og de som har dyrets merke holder ikke Guds bud. De ti bud, som inneholder Guds segl, er satt opp i konkurranse med dyrets merke. Seglet er sabbaten; derfor, sabbaten er i opposisjon til dyrets merke. Så hva er dyrets merke?

Hedningene hadde et religions system basert på soltilbedelse. Det er hellige dag var den første dagen i uken, som de kalte soldagen til ære for solen. Søndagen ble helligholdt av hedenskapet i kontrast til de kristnes Sabbat. Men på den tiden den romerske hersker Konstantin hersket, skjedde det noe underlig. Konstantin konverterte til kristendommen, og åpnet kirkens dører for sine hedenske sympatisører.

For å øke sin makt, prestisje og antall besøkende i kirken, aksepterte han mange av hedenskapets skikker. Mange av disse kompromissene, som Jul og Påske, som allerede er nevnt. En annen av disse skikkene var helligholdelsen av søndagen. Det ble mer og mer passende å la hedenskapet beholde sin dag for tilbedelse på søndag, og heller be de kristne om å følge deres skikk. Så ble det av Konstantin laget den aller første lov om å helligholde søndag i stedet for sabbat. Pavekirkens konsuler gjorde denne loven enda strengere til den til slutt ble fast knyttet til kristendommen verden over.

Nå vender vi oss til de sekulære historikerne, så du kan lese uttalelsene selv. Alle påstandene er klart definert i historiske nedtegnelser. Fra Encyclopedia Britannica under stikkordet ”søndag” leser vi: ”det var Konstantin som først utstedte en lov hvordan en på riktig måte skulle helligholde søndagen, og som befalte at slik skulle det være i hele det Romerske Imperium”. Og her er uttalelsen fra Dr. Gilbert Murray, professor i gresk vad Oxford Universitetet: "siden Mithras var solen, den ubeseirede, og solen var ”den gyldne stjerne” så religionen etter en konge som den kunne tilbe som Mithras representant på jorden. Den romerske hersker ble sett på som den klare sanne konge. I skarp kontrast til kristendommen, så mithraismen på Cesar som bærer av den guddommelige vakkerhet. Og dens innvidde fylte legionene til Cesar. Den hadde så stor aksept at den hadde mulighet til å innføre sin egen soldag i stedet for Sabbat, solens fødselsdag, 25. Desember som Jesu fødselsdag”. History of Cristianity in the lighet of moderen knowledge.

Dr. William Fredrick uttaler den same historiske sannhet. Hedenskapet var et idol tilbedende folk som tilba solen, og søndagen var deres mest hellige dag. For å nå disse menneskene virket det naturlig, så vel som nødvendig å gjøre søndagen til en hviledag for kirken, enn å tvinge hedenskapet to å endre sin dag. Å forandre hedenskapets dag ville være en skam, og en snublestein for dem. Kirken kunne lettere nå dem ved å adoptere deres dag”. Søndag og kristen sabbat, s 169--,170.

Avisen The North British Revew gir følgende grunn for kristendommen å adoptere den hedenske søndagen: "Denne spesielle dagen var soldagen til deres hedenske naboer og respekterte landsmenn, og patriotismen forente gladlig deres herres dag med deres sabbat. Den primitive kirken var faktisk ment å adoptere søndagen,. Innen den ble vel etablert og overordnet, og da var det for sent å gjøre noen endringer".

Siden profetien av Daniel om at pavemakten skulle ”sette seg fore å forandre tider og lov”, så la oss spørre henne om hun hadde noe med skiftet av sabbaten å gjøre. Jeg ønsker å være rettferdig mot alle, og få autentiske uttalelser fra alle. De neste sitatene er tatt fra velkjente katolske autoriteter som uttrykker klart kravene fra pavemakten i forsøket på å endre. Fra ”Catholic Encyclopedia, Vol IV, s 153”: ”kirken, etter å he endret hviledagen fra Jødisk sabbat, eller den syvende dag i uken, til den første, endret det tredje bud til å referere til søndagen som dagen som skulle holdes hellig for Herren".

Salvastion history and Commandments, s 294, 1963 utgaven, av Rev. Leo. J. Trese og John J Castlelot. SS . beskriver det slik. “ingenting I Bibelen sier noe om å endre Herrens dag fra sabbat til søndag. Vi kjenner endringen kun fra kirkens tradisjon, et faktum som er overgitt oss fra de tidligste tider av kirkens levende stemme. Det er derfor vi finner det så ulogisk den holdningen mange ikke – katolikker har, som sier at de vil ikke tro noe som helst som ikke står i Bibelen. Allikevel vi de fortsette å holde søndagen hellig på den katolske kirkes ord”.

En annen velkjent katolsk skribent gav sin forklaring slik: "den katolske kirke overførte helligheten fra den syvende dag i uken til den første dagen i uken. Kirken så det mer passende å utpeke denne dagen fremfor lørdag som var festdagen til de kristne”. ” Dette er Katolisisme, 1959 utgaven John Walsh s 325.

I en katekisme fra 1958 av Killgallen og Weber med tittelen ”Life in Crist – instutions in the Cathlic faith s 243, forklarer det slik: ”Hvorfor endret kirken Herrens dag fra sabbat til søndag? Kirken bruker myndigheten til å løse og binde som paven fikk fra Kristus, til å endre Herrens dag til søndag”.

Rev. Stephan Keenans A Doctrinal Catechism har dette å si:

Spørsmål: har du noen annen måte å bevise at kirken har myndighet til å innsette helligdager.

Svar: hadde hun ikke hatt denne myndighet, kunne hun ikke gjort det som alle moderne religionsforskere er enige med henne i; hun kunne ikke ha erstattet helligholdelsen av lørdag den syvende dagen i uke med søndag den første dag i uken. Et skifte som det ikke finnes belegg for i Skriften” .

The Convert`s Cathecisn of Catholic Doctrine, s. 50

Sørsmål: Hvilken dag er Sabbat?

Svar: Lørdag er Sabbat.

Sp: Hvorfor holder vi søndag i stedet for lørdag?

Sp: Vi holder søndag i stedet for lørdag fordi den Katolske kirke på kirkemøtet i Laodikea (år 336 eKr.) overførte sabbatens hellighet fra lørdag til søndag.

Sp: Kan du på noen annen måte bevise at kirken har makt til å innsette festdager ved lov?

Sv: Dersom ikke den hadde hatt slik makt, kunne den ikke ha gjort det som alle nåtidens religionsbekjennere er enig med den i: Den kunne ikke ha innført helligholdelse av søndagen, den første dag i uken, i stedet for helligholdelse av lørdag, den syvende dag i uken, en forandring som det ikke finnes noen autoritet for i Skriften.

 

Cardinal Gibbons, i hans bok The Question Box, s 179, gir denne beskriveksen: ”dersom Bibelen er den eneste veileder for den kristne, så har Syvende dags Adventistene rett i å helligholde lørdagen sammen med Jødene. Det er ikke underlig at de som gjør Bibelen til deres eneste lærer, ubevisst skulle følge i den Katolske Kirkens tradisjoner”.

Rev. John O`Brian i boke Understaanding the Catholic Faith. S 13, 1955 utgaven, fastholder: "Bibelen inneholder ikke all lære fra den Katolske religion, heller ikke formulerer den alle plikter av dens medlemmer. Ta for eksempel saken om søndags helligholdelse, deltakelse i hellig tjeneste, og avhold fra unødvendig arbeid på den dagen. Dette er en sak som våre Protestantiske naboer i mange år har avholdt. Selv om det ingen steder i Bibelen sier at søndagen er utpekt til å være Herrens dag. Dagen som er nevnt er sabbat, den siste dagen i uken. Den tidlige kirken, bevisst på sin autoritet til å lære i Kristi navn, endret sabbaten til søndag med overlegg".

En av de største utfordringene som noen gang er kastet på Protestantene ligger i innholdet av uttalelsen fra Father Enright, president ved Redemptorist ( Forløstes) Collage i Amerika: "det var den hellige Katolske Kirke som endret hviledagen fra lørdag til søndag, den første dag i uken. Og ikke bare tvang alle til å holde søndagen, men også oppfordret alle til å arbeide på lørdagen under smerte og vold. Protestantenes har stor underdanighet for Bibelens ord, men ved deres underlige handlinger ved helligholdelsen av søndagen erkjenner de den Katolske Kirkes makt. Bibelen sier ”kom Sabbaten i hu så du holder den hellig, men den Katolske kirke sier: Nei: hold den første dag i uken hellig, og se, hele den siviliserte verden bøyer seg i underdanighet til den hellige katolske kirke”.

Du er nødt til å svare på utfordringen! Hvem vil du adlyde? Hør på ordene fra C.F. Thomas. Rådgiver for Cardinal Gibbons i et svar på et brev angående spørsmålet om skifte av sabbaten.” "Selvfølgelig hevder Den Katolske Kirke skiftet var hennes handling. Og skiftet er et merke på hennes utenomjordiske makt og autoritet i religiøse anliggender”. Selv om saken er klar, sier Gud at Han er den sanne Gud. Han har gitt sabbaten som et segl på sin autoritet son skaper av alle ting. Ved å holde sabbaten erkjenner vi Hans autoritet som den sanne Gud. Men den Katolske Kirken sier som i affekt; "NEI, ikke hold sabbaten, hold heller den første dag i uken. Vi forandret den, og den forandringen er et merke på vår makt til å overstyre Guds lov og autoritet”.

Dyrets merke, er da den falske søndagen som dyrets makt prøver på å få erkjennelse ved, at det er en større autoritet enn Gud, Skaperen. Seglet på Guds autoritet (sabbaten) er erstattet med den Pavelige institusjonen av et falskt merke (søndag) ved hvilket hun krever autoritet. Å, om veden ville se klart denne store saken rett for våre øyne i dag. Til hvem vil dere rope ut deres lydighet, - til Gud eller Dyret? Når vi forstår denne saken s alvor, må vi ta et avgjørende valg, enten å holde den sanne sabbat og erkjenne Guds autoritet, eller å holde den falske sabbat og erkjenne den Katolske Kirkes krav. Til slutt må vi ta imot enten Guds segl, eller Dyrets merke. Det finne bare to sider – Gud og Dragen, sannheten eller løgnen, Bibelen eller tradisjonen.

Du lurer kanskje på protestantene har å si om disse tingene vi nå har gjennomgått. De for tale for seg selv. Her er noen skjulte uttalelser fra de kirkesamfunnene angående disse sakene. Alle uttalelsene er tatt fra de mest autoritære talsmenn. Her er et sitat fra Dr. Edward Hiscox i Babtist Manual.”Der var, og et bud om å holde sabbaten hellig, men sabbaten var ikke søndag. Det sies, dog med en aning triumf i stemmen at Sabbaten ble overflyttet fra den syvende dag i uken til den første. Etter å ha studert dette emnet i årevis, spør jeg, hvor kan jeg finne oppskrevet når og hvor denne transaksjon (skifte av sabbat) har funnet sted? Ikke i det nye testamentet, absolutt ikke. Der finnes ingen åndelig vitnesbyrd om å forandre sabbaten fra den 7. Dag til den 1. Dag i uken. Selvfølgelig vet jeg at søndagen kom tidlig inn i kristen historie, men for en skam at den kom merket med hedenskap, og døpt med solgudens navn da den ble adoptert av pavemakten og tillagt som en hellig arv til protestantismen". Dette er et utdrag fra en minister konferanse i New York 13. November 1893. Denne store Baptistlederen koker ned til noen få setninger det vi har gått gjennom i denne artikkelen.

Den presbyterianske boken "Cristians at Work" sier dette: "noen har prøvd å underbygge helligholdelsen av søndagen med den apostoliske lære, noe apostlene ikke nevnte med et ord. Sannheten er den at så snart vi vender oss til Skriften i Bibelen har Sabbatholderne det beste argument". Den metodistiske teologiske kompendium sier: "det er sant at der er ingen positive pålegg om barnedåp, heller er der ikke noen om å holde den første dag i uken hellig.”

Dr.W.R.Dale sier i The ten Commandments: "det er ganske klart at samme hvor rent og hellig vi lever på søndagen, så holder vi ikke sabbaten. Sabbaten er grunnlagt på en spesifikk hellig kommando. Vi kan ikke tillegge noe slikt pålegg til helligholdelsen av søndagen, det finnes ikke et eneste vers i Bibelen som antyder at vi pådrar oss noen form for straff for bryte loven om søndags helligholdelse".

Den Lutherske stilling til dette er vist i Augsburgske trosbekjennelsen som sier. ”Helligholdelsen av Herrens dag (søndagen) er fundamentert, ikke på noe pålegg fra Gud, men på kirkens autoritet”. Den episkopale talsmann Neander skriver dette i "The History of Cristian Religion and Church" s, 186: "Feiringen av søndag, i likhet ned alle andre feiringer, var alltid menneskelige ordninger, og det var langt fra Disippelens mening å legge ned noen form for pålegg om dette, langt fra dem og fra den tidlige apostoliske menigheten å overføre lover om Sabbaten til søndag".

I ”Ten Rules For Living” s,61, av Clovis G Chappell leser vi: "Vi burde huske at Sabbaten er Guds gave til menneskene. Vi er selvfølgelig klar over at vår sabbat er ikke den samme som Jødenes. Deres var den syvende dag i uken, mens vår er den første. Grunnen til at vi holder den første dagen i stedet for den syvende er ikke basert på noen positiv ordre. En vil lete forgjeves i Skriften etter autoritet til skiftet fra den syvende til den første. De første kristne begynte å tilbe på den første dag i uken fordi Jesus oppsto dra døden på den dagen. Etter hvert ble denne tilbedelsesdagen også en hviledag, en lovpålagt helligdag. Dette skjedde i året 321. Vår kristne sabbat er derfor ikke en sak av positivt pålegg".

Vi kunne fortsatt med uttalelser, men det for være med dette. Hva er ditt svar til dette? Det er klart at vi har sett at Gud forutsa at det skulle oppstå en makt som ville søke å endre Sabbaten, historien forteller at makten prøvde å endre, makten selv innrømmer at hun prøvde å endre den. Og protestanter innrømmer at endringen skjedde. Hvor mange vil stå på Bibelens side i sannhet?

Verden går raskt mot den tiden da Guds Sabbat blir den store lydighetsprøven. Dens krav kommer til å angå alle jordens mennesker. På den tiden, når denne saken kommer opp, må menneskene velge mellom Guds segl eller dyrets merke. Åpenbaringsboken beskriver en siste angrep fra dyret vil innebære at dyrets merke påtvinges alle mennesker.”Han (dyret) gjør slik at alle, både små og store, rike og fattige, frie og treller, tar imot et merke på sin høyre hånd eller på sin panne” (Åp 13,16).

Det er klart at ingen har dette merket før det er pålagt alle i følge dette påbud fra den jordiske makt. Tilslutt vil den sanne Sabbat og den falske sabbat bli så åpenbar at ingen kan unngå å ta en avgjørelse. En avgjørelse om å holde den sanne Sabbat med hode og hånd, eller melde seg inn i den falske sabbaten til pavemakten. Snart skal vi oppdage identiteten til den nasjonen som kommer til å influere verden til å godta den falske sabbaten, og som kommer til å påtvinge pavemaktens lojalitets merket.

Der er ingen plass på jorden som friheten kan nytes som i USA. Har det noen gang undret deg over at det er slik? Der finnes en grunn for at det er slik. Det er ikke tilfeldigheter at USA er verdens frihets hovedstad. Faktisk, så har dyret i Johannes Åpenbaring 13 hatt noe med utviklingen av USA som nasjon. Du undrer kanskje på hvordan pavemakten er ansvarlig for USA. Det var på grunn av dyrets undertrykkelser i Europa at USA ble opprettet. For å unnfly de religiøse undertrykkelsene og forfølgelsene i Europa, at pilegrimsfedrene rømte til det forjettede landet, den nye verden, USA. Der kunne de følge sin samvittighet i sin gudstilbedelse.

La oss nå se på det bilde Gud tegner i sitt profetiske ord. De første ti versene i Johannes Åpenbaring 13 beskriver hvordan dyret reiser seg i form av pavedømmet. Vi har allerede studert denne profetien i detalj. Det tiende verset slutter med å beskrive pavens fangenskap i 1798: "Den som fører i fangenskap, skal komme i fangenskap. Den som dreper med sverdet, skal selv drepes med sverdet. Her er de helliges tålmodighet og tro". (Åp 13,10). Straks så Johannes et annet dyr i sitt syn, som han beskriver i neste vers. "Deretter så jeg et annet dyr som kom opp av jorden, og han hadde to horn som et lam og talte som en drage". (Åp 13,11). La oss også nå være forsiktige når vi skal identifisere det annet dyr. Det finnes flere punkter som vil åpenbare dette dyrets identitet.

Først av alt, det sees å komme opp da det første dyret fikk sitt dødssår. Siden det første dyret (pavemakten) fikk sitt dødssår i 1798 da general Berthier tok paven til fange, må vi lete etter et annet dyr som stod opp på den tiden. Det betyr at omkring 1798 vil denne makten (det annet dyr) reise seg i verden.

Det andre tegnet, dette dyret kommer ”opp av jorden”. Dette i motsetning til det første dyret som reiste seg av vannene. I Johannes Åpenbaring 17.15 så vi at ”vannene” representerte folk og nasjoner. At dette andre dyret kommer opp av jorden må være et bilde på at det reiser seg i et område på jorden der det ikke tidligere er folkemasser og sivilisasjoner. Mangelen på vann her antyder mangel på mennesker i landområdet.

Det tredje, denne nasjonen hadde to horn som et lam, de hadde ingen kroner slik som det første dyret. Det kom opp stillferdig som et lam, og mangelen på kroner betyr at der var ingen konge som tronte på toppen. Det var ikke et kongedømme eller diktatur. Alt ved dette dyret indikerer at det var et fredfullt demokrati.

Nå skal vi prøve å identifisere dette andre dyret. Det kan vel ikke være noen tvil om dets identitet. Der er bare en nasjon i historien som passer denne beskrivelsen. De forente stater er den eneste som kom ”kom opp” i 1798, akkurat da det første dyret fikk sitt dødssår. Grunnloven ble underskrevet i 1787, og de forente staters lovverk ”retter og plikter” ble antatt i 1791. Og, det var i 1798 at USA ble sett på som en verdensmakt. Historikerne skriver at det var noe vakkert og verdifullt rundt opprettelsen av dette riket.

I nøyaktig oppfyllelse av profetien vokste denne nasjonen frem i den nye verden, der var ingen tidligere form for sivilisasjon. Det oppsto fredfullt og demokratisk, det baserte seg på to store prinsipper fra Protestantisme og republikk. Kirke og stat ble holdt adskilt. Forfedrene hadde sett nok av ondskap av et kirke/stat regime.

La oss lese en uttalelse av John Wesley, en som studerte Bibelen nøye, og arkitekten bak metodistkirken. Han skriver i 1754 på side 427 i sin bok ” Det Nye Testamentet med forklaringer”. Etter å plassert dyret i Johannes Åpenbaring 13 som pavemakten sier han: ”et annet dyr, men det er enda ikke stått frem, dog kan det ikke være langt borte, for det skal stå frem i slutten av de førtito månedene til det første dyr. Legg merke til at Wesley så etter en oppreisende nasjon innen kort tid som skulle passe betegnelsen i profetien. Bare USA kunne ha passet til hans forventninger. Det ville vert fint om vi kunne stanset her i våre studier, men da ville vi ikke vert tro mot skriften. Vi leser resten av profetien. Versene 11 og 12 fortsetter slik: "Deretter så jeg et annet dyr som kom opp av jorden, og han hadde to horn som et lam og talte som en drage. Og i det første dyrets nærvær utøver han all den makt det første dyret hadde, og han får jorden og de som bor på den, til å tilbe det første dyret, han som fikk det dødelige såret sitt legt". (Åp 13,11-12). Med andre ord, det skal komme en tid da USA forandrer sin fredfulle demokratiske tone. Under noe innflytelse vil det begynne å bestemme tilbedelse. "Og han forfører dem som bor på jorden ved de tegn som han ble gitt å gjøre foran dyret, og sier til dem som bor på jorden at de skal lage et bilde for det dyret som ble såret med sverdet og overlevde. Han ble gitt makt til å gi ånde til dyrets bilde, slik at dyrets bilde skulle snakke, og gjøre det slik at alle de som ikke ville tilbe dyrets bilde, ble drept. Han gjør slik at alle, både små og store, rike og fattige, frie og treller, tar imot et merke på sin høyre hånd eller på sin panne, og gjør slik at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket eller dyrets navn eller tallet for hans navn". (Åp 13,14-17).

En nasjon taler gjennom sine lover. Det ser kanskje underlig ut for oss når vi leser disse tingene i dag, at USA noen gang skal bli overtalt til å utøve religiøse lover, og prøve å tvinge folk til å tilbe på en spesiell måte, men profetiene har aldri sviktet. Hun vil lage et bilde av pavemakten, eller utvikle et system som etterlikner den makten. Kirke og stat kommer til å bli forent nok til å lage religiøse lover, og derved etterlikne pavemakten.

I følge profetiene vil USA tilslutt innføre dyrets merke. Hva betyr det? Hva er dyrets merke? Basert på Guds ord har det vist seg å være den falske Sabbaten tilordnet av pavemakten. Å holde søndag i stedet for den Bibelske Sabbaten blir brukt som et tegn på lydighet mot den Katolske Kirken av dens ledere og prester. Vil USA da søke å innføre helligholdelse av søndag? Det er akkurat det som er forutsagt, og akkurat det som tar form i USA i amerikansk politikk.

Uansett om du måtte ønske å tro noe annet, vil USA begynne å bruke sin innflytelse for å oppfordre til helligholdelse av søndag. Grunnarbeidet er gjort. På dette tidspunkt har nesten alle statene allerede et slikt lovverk liggende i sine lovbøker. Noen plasser har dette skapt økonomiske vansker for Sabbatsholdere. Noen større byer er blitt oppfordret til å boikotte de som nekter å holde søndag. Profetien i Johannes Åpenbaring 13.17 sier at økonomiske sanksjoner kommer, "og gjør slik at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket eller dyrets navn eller tallet for hans navn".

USA`s høyesterett har bestemt at søndags lovene ikke er grunnlovs stridige eller diskriminerende. Dette åpner veien for alle de forvirrende statlige lovene til å bli erstattet av en nasjonal lov som vil standardisere pålegget om søndagen over hele USA. Med alle de enkeltsteg som tas mot føderal kontroll av individuell frihet vil dette steget mot å bestemme helligdagen ikke synes så drastisk når det skjer.

Merk deg dette: denne utviklingen er allerede i horisonten. De som nekter å akseptere den falske helligdagen vil bli bøtelagt, boikotta, fengsla og til slutt drept. Når endelig sabbats spørsmålet er blitt en nasjonal sak, vil menneskene bli nødt til å velge side. USA arbeider også hardt for å få andre land med på å ha en helligdag, også Israel blir oppfordret til å forandre sabbat til søndag. Meningsmålinger i Israel viser at så mye som 38% av befolkningen er villig til å endre på sabbaten. Dette blir i så fall en avtale med det andre dyret. Dyrets merke blir derved satt på alle de som ikke holder Guds bud om å holde Sabbaten hellig. Ved å ta mot merket til pavemakten (Søndag), nekter de å ta mot Guds segl, som Gud selv sier, er sitt segl på Hans autoritet – den syvende dags Sabbat.

En kunne gjerne stille dette spørsmål: ”hva har alt dette med meg å gjøre”? Det er et viktig spørsmål, og svaret enda viktigere. Din evige frelse avhenger av din avgjørelse nå. Du kan ikke avfeie innholdet av denne åpenbaring angående lydigheten til Sabbatsbudet. Det er ikke spørsmål om behag eller ubehag. Vi har å gjøre med tibudsloven, skrevet med Guds egen finger. Å bryte ett av budene er å begå synd, og en som synder med vilje blir ikke frelst. Helligholdelsen av den syvende dags Sabbat er blitt prøven på lojaliteten og kjærligheten til Gud. "Derfor, den som vet hva godt han skal gjøre og ikke gjør det, for ham er det synd". (Jak 4,17)

Snart deles verden under disse to bannere. Tiden renner ut. Den store kontroversen når snart sin ende. Mens økumenismen trekker en gruppe ikke utvalgte inn i en liberal leir som baserer seg på ulydighet til sabbaten i Guds hellige lov, blir en annen gruppe betegnet som de som ”holder fast på Guds bud og troen på Jesus”. Etter som prøven blir mer og mer alvorlig må et hvert menneske velge; - å lyde Gud eller menneske, - å følge Guds bud eller tradisjonen, - å holde den sanne Sabbat eller den falske, - å motta Guds segl eller dyrets merke. Nå er det på tide å avgjøre denne saken:

"Salige er de som gjør Hans bud, slik at de kan ha rett til livets tre og kan komme inn gjennom portene til Staden". Åp 22,14

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

28.08 | 21:08

Det blir allikevel motstridende å si att det er en ny lov ved Paulus når Jesus presiserer i matt 5 17-19 att himmel og jord skal forgå før lovene gjør det.

...
25.06 | 19:09

Kan du referere konkret hvor i boken det gjelder?

...
27.05 | 19:29

Jesus Kristus "har opphevet loven med dens bud og forskrifter. (Ef 2:15) Derfor finnes det heller ikke noen oppfordring til å holde sabbaten i NT for kristne!

...
27.05 | 18:55

DE NI "MORALSKE" BUD I DE 10 BUD ER GJENTATT i NT, men hvorfor blir plikten om å helligholde sabbaten ikke nevnt ÉN ENESTE GANG i NT?

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE