Beskrivelse

Reformatorenes syn på Antikrist

Siden vi er barn av reformasjonen kunne det kanskje være interessant å se på hva reformatorene mente om den antikristelige makt. Her er noen referater fra både kjente og mindre kjente reformatorer av deres syn.

De protestantiske reformatorene var nesten enstemmige i synet på at pavedømmet var den forutsagte antikrist i Bibelprofetiene. De delte flere teologiske synspunkt:

- Det fjerde dyr i Daniel 7 er et symbol på det Romerske imperium.

- Forfølgeren i 2 Tess. 2 er også det Romerske imperium.

- Antikrist er ikke en person, men heller pavene samlet laget en nytt hedensk religiøst

system.

- Tids periodene i symbolsk profeti skal forstås figurativt, ikke bokstavelig.

- Templet som Antikrist sitter i er ikke det bokstavelige Tempel i Jerusalem, men heller de troendes menighet.

- Ordet Antikrist viser ikke til et blasfemisk individ som åpent nekter for, og motarbeider Gud, men heller en som opponerer mot Kristus ved å stille seg frem som Guds sønns vikar.

- Ikke i hemmelighet trodde de protestantiske reformatorer at det lille horn var representert ved det romersk katolske pavelige system.

- De protestantiske reformatorene fremholdt stadig at ”syndens menneske”, det lille horn”, ”dyret”, ”ødeleggelsens vederstyggelighet”, og ”horkvinnen” alle representerte den Romersk Katolske pavemakt.

Når vi tenker på de protestantiske reformatorer kommer uttrykk som sola scriptura (skriften alene), sola fide (tro alene) og sola gratia (nåde alene) frem i minnet. Alle disse ”sola” grodde frem av tro på at den romersk katolske kirke var den forutsagte Antikrist i Bibelens profetier.

Du skjønner det at de protestantiske reformatorene visste at i den profetiske tidsløpet hadde løven (Babylon), bjørnen (medio Persia), leoparden (Hellas), og dragen (Romerriket) allerede styrt verden. De visste også at Rom var blitt delt i ti kongedømmer når Barbarene gjorde sine opprør og delte opp det Romerske imperium. (se Dyret og Babylon) De visste så alt for godt at den profeterte Antikrist skulle oppstå mellom disse ti kongedømmer i vest Europa. De så klart og tydelig at de levde i tiden til det lille horn. Den historiske linjeteorien hadde gjort det svært enkelt. En rett forståelse av Bibelprofetiene gav den en umisskjennelig mulighet til å nøste opp dette systemet som hadde forvirret Kristi rettledning og forvrengt Guds sannhet.

La oss ta en kikk på hva fler av disse reformatorene skrev, slik at vi kan fastslå deres forståelse av Antikrist. Mye av dette materialet er hentet fra Leroy Edvin Froom`s monumentale verk; ”The Prophetic Faith og our Fathers”. Froom brukte flere tiår i forberedelser til sitt firebinds verk, hvor han følger fortolkningen av Bibelens profetier, fra apostoliske tider og helt til midten av det tyvende århundre. Froom reiste mye i Europa, undersøkte originale kilder og dokumenterte nøye sitt arbeid. Endog i dag blir Froom`s verk sett på som en autoritet på sitt felt. Så i stedet for å ”gjenoppfinne hjulet” av historisk tolkning av profetien, kommer jeg til å sitere mye fra Froom.

 

- John Wycliffe (1324 – 1384) i kapittel 2 i boken "De Papa", bekrefter Wycliffe at: ”Paven en er Antikrist på jorden”. I Wycliffes dager var det to rivaliserende paver som kjempet om “tronen”, og I følge Wycliffe var de begge hver sin del av Antikrist, og skapte det perfekte Syndens menneske mellom seg. Angående pavemakten spurte Wycliffe: ”hvorfor er det i vantro nødvendig å lete etter en annen Antikrist?” I Daniels syvende kapittel beskrives Antikrist som "et horn som stiger opp fra det fjerde riket, og undertrykker den Høyestes Hellige". Wycliffe skrev også boken ”Antikrists speil” hvor han gjentagne ganger henviser til paven som Antikrist.

 

- John of Oldcastle (1360-1417). John, også kjent under navnet Lord Cobham, var hertug av herefordshire og en prominent følgesvenn av John Wycliffe. Han uttalte dette: ”selv om paven og hans åndelighet er rørende, så skylder jeg dem verken tjeneste eller penger, for så mye jeg vet, ut fra Skriften, er han Antikrist, forførelsens sønn, og ødeleggelsens vederstyggelighet som står på et hellig sted”.

 

- Mattias of Janow (døde i 1394). Mattias ble vel mest kjent som Bohemen Wycliffe. Han mottok sitt doktorat fra Paris universitet og i 1381 ble han canon i Katedralen i Pragh. Hans skriverier la gunnlaget for Huss bevegelsen. Janow baserte sine konklusjoner om Antikrist på 2. Tess. 2, Daniel 7 og Åp. 13 og 17. Her er noen av hans uttalelser:

”Antikristen er allerede kommet, han er verken Jøde, hedensk heksedoktor, heller ikke en verdslig tyrann, men det menneske som reiser seg mot kristne sannheter og det kristne liv ved sin falsklige måte; Han er og vil være den mest onde kristne, og ved på falskt grunnlag opphøyer seg ved det navnet, ved å innta den øverste posisjon i kirken”, og inneha den øverste myndighet, påberope seg overherredømme over adelsmenn og arbeidere; en som, ved Satans gjerninger, tilsier seg selv makt og velstand og ære, og gjør kirken med sitt innhold og sakramenter, tjenelige for sin egen opphøyde stilling”.

Janow så ut til å medvirke i arbeidet til jesuitten Ribera, som tre århundrer senere skulle henvise Antikrists komme til en fjern fremtid.

"Men sier han, ødeleggesens vederstyggelighet, (Matt. 24:15) skulle være enkelt for mennesker å forstå, han har oppfunnet en fiksjon om en annen vederstyggelighet som skal komme, at kirken, stadig dypere i vranglære, må betale skatter til en fryktelig vederstyggelighet som er tilstede, mens hun ser for seg en annen som enda ikke er kommet”.

 

- John Huss (1369-1415). På det bohemske språket betyr ”Huss” det samme som ”gås”. Huss gjorde ferdig sine studier ved Universitetet i Praha hvor han senere ble lærer. Han var ordinert til prest i 1400 og ble martyr for sin tro i 1415. Legg så merke til følgende utsagn av Huss: ”Jeg utfordrer deg ved Jesus Kristus, med alle dine medlems venner ved universitetet om å være forberedt på en kamp; for kjennetegnene til Antikrist har allerede begynt, og kampen vil snart følge etter. Gåsen bør også flakse med vingene mot vingene til Behemot, og mot hans hale, som alltid inneholder vederstyggeligheten til dyret Antikrist. Be, hvilken større vederstyggelighet kan der være enn en skjøge som viser seg selv frem og gir seg selv publisitet. Dog finnes det en enda større vederstyggelighet der dyret sitter på ærens trone og gir seg selv hen til tilbedelse fra alle kanter, som om han var Gud. Klar for å selge alt et menneske ønsker seg åndelig. Ja, han selger endog det han ikke har. Ve meg, da, om jeg ikke skal tale, gråte og skive mot en slik vederstyggelighet” .

I et brev skrevet til ” de trofaste Bohemer” uttaler Huss:

"Kjenn ondskapen, synden, og grunnlaget til Antikrist som er blitt åpenbart i paven og hans medsammensvorne i konsilet. Nå kan de trofaste Guds tjenere forstå meningen med Frelserens ord, når dere ser ødeleggelsens vederstyggelighet, som profeten Daniel taler om --- den som leser, fåstå det. Sannelig, en stor vederstyggelighet er; opphøydhet, grådighet og egerettferdighet. På en annen side er, verdighet som mangler måtehold, kjærlighet og andre gode ting, og dette ser vi klart hos den som vinner makt og verdighet. Ville det at jeg fikk lov til å peke ut deres ondskap, føre til at de trofaste Guds tjenere ville vokte seg for dem. Gladelig ville jeg gjøre det, men jeg stoler på at Gud vil reise opp ande etter meg, modigere menn enn der er i dag, som bedre skal åpenbare ondskapen til Antikrist og gi sine liv for sannheten i Jesu Kristus vår Herre, som vil gi evig glede både til deg og til meg. Jeg skriver dette brevet i fengslet, på minnedagen etter døperen Johannes, mens jeg ligger bundet i lenker og minnes at Johannes også ble halshugget i fengsel for Guds sannhets sak.”.

 

- William Tynsdale (1484-1536) Tyndale, som var opplæret ved Oxford og Cambridge var den første til å oversette det nye testamentet fra gresk til engelsk. Han ble foraktet av den Romersk Katolske kirke. Legg merke til de to følgende sitat fra hans penn.

”Pavens forbud mot ekteskap, og å spise kjøtt som Gud har skapt for menneskers bruk, noe som er djevelsk lære ved Paulus profeti . . . er merker gode nok på at han er den rette Antikrist, og at hans lære er av Djevelen”.

”Apostlene var klarøyde og gjenkjente Antikrist med en gang, stod opp mot ham og blottet straks hans lære. Men da kjærligheten ble kald og forkynnerne begynte å søke sitt eget, og å godta rikdom og ære fra de rike, forkledde Antikrist seg som de sanne apostler, og forkynte Kristus feilaktig ved å bringe inn tradisjoner, og nå dette, å formørke den sanne Kristi lære ved å innføre utallige seremonier, sakramenter og idoler, og gav dem som etterlikninger i første omgang, men til sist ble etterlikning lagt til side og forkynte gjerningene som en hellig handling til å rettferdiggjøre og fjerne synd, og frelse sjelen, at mennesket skulle stole på sine gjerninger eller hva det måtte være, til herlighet og fortjeneste, og i Jesu navn administrerte Kristus ut av alle sammen, og ble selv hode for menigheten.

”Biskopen i Rom laget en egen lov som han skulle styre kirken med, og satte Kristus tilside. Alle biskoper svor troskap til biskopen av Rom, og alle prestene svor troskap til biskopene, men alle frasvor seg troskapen til Kristus og Hans lære”.

Men seeren Johannes fikk et syn om de siste tider hvor han så Antikrist oppstå, hvor mye mer skulle ikke vi regne med at det er ham, som etter åtte hundre års herskende vekst se tegnet igjen, og hans falskhet å bli avsluttet, og han selv bli slått av Ånden av Kristi munn”.

 

- Martin Luther (1483-1546). Luthers liv er godt kjent, så jeg vil konsentrere meg bare om hans kommentarer angående antikrist. Vi begynner med et brev han skrev til Spalatin den 24 februar 1520:

”Jeg er praktisk talt fanget, og kan faktisk ikke tvile mer på at paven virkelig er antikrist som verden venter på, i følge vanlig overbevisning, fordi allting stemmer så nøyaktig med hans levesett, handlinger, ord og uttalelser.”

Da Luther skrev sin bok, ”Til den tyske Nobilitet”, fryktet vennene for hans sikkerhet og ba ham om å trekke den tilbake. På dette innspill svarte Luther: ”vi er av den overbevisning at pavedømmet er setet til den sanne antikrist . . . personlig bekjenner jeg at jeg skylder paven ingen annen lydighet enn jeg har til antikrist”.

To måneder etter at Luther hadde uttalt dette ble boken hans, ” Kirkens Babylonske fangenskap” (legg merke til hans sammenlikning mellom pavemakten og babylon) utgitt. I denne boken omtalte Luther pavemakten som ”ingenting annet enn kongeriket Babylon og av selveste antikrist . . . for hvem er vel syndens menneske og fortapelsens sønn, enn han som ved sin lære og forordninger innskrenker synd og fortapelse over kirkens sjeler, mens han dog sitter i kirken som om han var Gud? Alle disse forhold har nå i mange århundre blitt oppfylt av pavemaktens tyrrani”.

I 1540 skrev Luther: ”Å Kristus , min Herre, se til oss, og bring over oss din doms dag, og ødelegg satans brodd som sitter i Rom. Der sitter mannen som apostelen Paulus skrev om ville stå imot og opphøye seg over alt det som kalles Gud (2 Tess 2,4) og opphøyer sin egen lov over Guds Lov”.

Angående syndens menneske bekreftet Luther at antikrist ”sitter ikke i en vennekrets, eller i en svinesti, eller i en forening av ugudelige, men på den høyeste og helligste plass av alle, nemlig i Guds tempel. Er ikke dette å sitte i Guds tempel, å fremstå som overhode for hele kirken? Hva er Guds tempel? Er det av stein eller tre? Sa ikke Paulus, Guds tempel er hellig, dere er Guds tempel? Å sitte, hva annet er det enn å regjere, å undervise, å dømme? Hvem andre er det i hele kirkens historie som har våget å kalle seg selv herre over hele kirken, unntatt Paven? Ingen av de hellige, ingen av disiplene uttalte noen gang en slik forferdelig selvopphøyende uttalelse”.

 

- John Purvey (1354-1428), som var en nær venn og samarbeidspartner med John Wycliffe publiserte en kommentar om apokalypsen i 1390 basert på Wycliffes taler. Over hundre år etter fikk Martin Luther tak i denne boken og var så imponert av den at han trykte den i Wittenberg i 1528 og gav den ut på ny. Han beskrev den som ”En kommentar om apokalypsen skrevet hundre år tidligere” Purvey`s Commentarius in apocalypsin (kommentar til Apokalypsen) fikk nytt forord med denne mektige uttalelsen fra Luther: ”Dette forord, kjære leser, forstår du kanskje, ble skrevet av oss av den grunn at vi kanskje kunne gjøre kjent for verden at vi ikke er de første i verden som tolker Pavemakten som antikrists kongedømme. I mange år før oss har så mange, så store menn (hvilke er uttallige, og deres vitnesbyrd er evig) har prøvd dette så klart og åpent, og med stor åndeliglighet og styrke, at de ble av det fryktelige Pavelige tyrrani drevet innenfor de frykteligste områder på jorden, og led den mest forferdelige tortur, allikevel holdt de modig fast ved bekjennelsen av sannheten. Selv om vi i denne tid er mer lærd og fri enn dem, dog burde vi skamme oss over at de som ble holdt i barbariske fangenskap, faktisk var så mye modigere og stoltere i ånd og kraft enn oss”. For som denne skribenten var, for sin tid å være, blant de første som søkte lærdom og hellighet mest ekte, dog hindret av ondskapen i tiden og mørkets herredømme kunne ikke tale disse ting så rent, heller ikke tenke så klart som vi i vår tid tenker og sier, allikevel utroper han troverdig og sant at Paven er Antikrist, mens han sannelig er et vitne innsatt av Gud til å bekrefte vår lære”.

 

- Nicolaus von Amsdorf (1483-1565) var en venn og sammarbeidspartner til Martin Luther. Legg merke til hans uttalelse angående identiteten til Antikrist: ”Han vil bli åpenbart og komme frem i lyset før den siste dag, så ethvert menneske skal forstå og se at Paven er den virkelige Antikrist og ikke Guds Sønns vikar. Derfor tar de skammelig feil de som tror at paven og hans cardinaler og biskoper er kristne hyrder, men enda mer de som tror tyrkerne er antikrist. Fordi tyrkerne regjerer utenfor kirken og sitter ikke på det hellige sted, heller ikke søker han å bære Kristi navn, men er en åpen motstander av Kristus og Hans menighet. Dette trenger ikke å bli avslørt, men det er klart og beviselig fordi han straffer de kristne åpenlyst og ikke som paven som gjør det i hemmelighet og under skinn av hellighet”.

 

- Philip Melanchthon (1497-1560). Melanchthon var Luthers næreste kollaboratør, men dog en roligere type. Hans forståelse av Antikrist er dog ikke til å ta feil av:

”siden det er sikkert at pontiffen og munkene har forbudt ekteskap, er det slått fast og er sant uten noen form for tvil, at den romerske pontiff med hele sin orden og herredømme er Antikrist. På samme måte sier Paulus i 2.Tess, 2 at syndens menneske vil heve seg over tilbedelsen av Gud, osv. men det er sikkert at paven styrer kirken, og under kirkens tittel forsvarer idoler (tilbedelse av ikoner). Derfor mener jeg bestemt at intet herredømme har oppstått, ei heller skal oppstå, som disse beskrivelsene kan i sannhet og sikkerhet passe til enn denne ponifikale herskermakt. Profeten Daniel sier også disse to ting om antikrist, nemlig at han skal plassere et billede i templet, og tilbe det med gull og sølv, og at han ikke skal ære kvinner. Begge deler hører med til den Romerske Pontiff, hvem kan ikke klart se det? Bildene er tydeligvis de forførte massene, tilbedelsen av helgener, og statuene som er vist frem i gull og sølv for at de kan bli tilbedt”.

 

- Ulrich Zwingli (1484-1531) var hyrde for den sveitsiske reformasjonen fra Zurich. Zwingli bemerker om Pavemakten:

”Jeg vet, at i den virker Djevelens myndighet og styrke, det vil si, av antikrist. Men jeg kan ikke anerkjenne deres krav om å eie Guds ord alene bare fordi deres hat er mot paven. Jeg ønske mye mer at deres kjærlighet til Gud var motivet for motstanden mot Antikrist, og til å minske byrden for deres naboer”. Om vi kunne leve som Kristus ville alle falle bort fra pavedømmet, fordi de ville se at ingenting annet forførerisk pomp og prakt står bak den. I denne ånd vil alt som medvirker til dens fall lykkes. Jeg anbefaler at vi bryter pavens makt, ikke ved hatets makt men ved kraften i kjærligheten til Gud og vår neste. Pavemakten må fordømmes, ellers vil den befeste seg selv inntil den igjen avviser evangeliet. Men på ingen måte kan den bedre bli refset enn med Guds ord (2.Tess.2), fordi så snart verden mottar dette (Guds ord) på den rette måten vil den vende seg bort fra paven, uten skrupler”.

 

- John Calvin (1509-1564) var en stor leder i reformasjonen i Geneve. Vi skal ta med to sitater frahans penn.

”jeg fornekter denne seeren (Pavemakten) til å være Apostolisk, hvor intet er sett, uten en sjokkerende hedenskap. Jeg fornekter ham å være Guds sønns vikar, som ved rasende forfølgelse av evangeliet viser ved sin handling at han er antikrist. Jeg fornekter at han er en arvtaker etter Peter, som gjør sitt ytterste for å ødelegge alt som Peter bygget opp. Jeg fornekter at han er kirkens overhode, som ved sitt tyrrani river ned og fjerner medlemmer i kirken etter å ha fjernet henne fra Kristus, hennes sanne overhode”.

I Calvins teologiske mesterverk, Institutes of the Christian Religion, skrev han: “Noen mennesker synes at vi er for underlige og dømmende når vi kaller den romerske pontiff for Antikrist. Men de som er av denne oppfatning tenker ikke på at de pålegger Paulus den samme dom, etter hvem vi taler og hvems språk vi har adoptert. Jeg skal raskt vise dere at Paulus sine ord i 2.Tess.2 ikke kan tilpasses andre enn til pavemakten”.

 

- John Knox (1505-1572) var en stor leder for reformasjonen i Skottland. Han trodde også at pavemakten var Daniels profetiens Antikrist. Merk hans egne ord:

”Først, ikke bare er alle de følelsesmessige tradisjoner og seremonier til legfolket tatt bort, men også tyrraniet som paven selv har utført over kirken i årevis, er alt sammen fordømt, og det er tilrettelagt for at alle mennesker i fremtiden skal anerkjenne han som Antikrist, forførelsens sønn, som Paulus taler om. Massene er utstøtt som en fordømt vederstyggelighet og djevelske motvekt ved Herrens nattverdbord, og det er forbudt for alle mennesker i hele kongedømmet Skottland, enten å feire det eller høre om det”.

 

- William Fulke (1538-1589) var en engelsk puritaner som forsto identiteten og handlingene til Antikrist:

”Synet er funnet, det er ikke vanskelig å finne den personen som Paulus har beskrevet, og dette merket spesielt, som utelukker hedenske tyranner, ”han skal sitte i Herrens tempel” noe vi er blir oppfylt i paven selv om ingen av de eldste fedrene kunne se det, for det var oppfylt etter deres død, vi tviler ikke når vi sier og bekrefter fremdeles, at paven er ”syndens menneske” og ”forførelsens sønn”, og i tillegg opphøyer seg selv ”over alt som kalles Gud”, og skal bli ødelagt ved Den ånd som går ut fra Herrens munn ved glansen av Hans komme”.

 

- Heinrich Bullinger (1504-1575) var Zwinglis intime venn og overtok etter ham stillingen som sjefs pastor ved Syrik Katedralen i 1531. Merk deg hans klare rettfrem kommentar om identiteten til Antikrist:

”Mange tror det lille horn er Mohammeds kongedømme over tyrkerne og Syrerne. Men da den apostoliske profeti i 2. Tess. 2 blir nøyere studert, ser de ut som denne profeti av Daniel og profetien av apostelen rettere hører til den Romerske pavens kongedømme, som har reist seg fra først å være liten, til å bli av en utrolig størrelse”.

 

- Nicholas Ridley (1500-1555). I sin avskjedstale før han ble martyr (16/8-1555) etterlot han Ingen tvil om sin forståelse av Antikrist. For ham hadde pavemakten innført en annen religion, hadde utført en annen makt, og hadde på det grunnlag påtatt seg å herske over Kristi kirke med andre fremmede lover, riter og regler”29.

Ridley uttalte disse følgende ord:” Paveembetet er satans trone, og biskopen av samme, og som inneholder vederstyggeligheten av dette, er sannelig Antikrist selv. Og av samme grunn er paveembetet er i dag det samme som Johannes i åpenbaringen kaller Babylon, eller skjøgen av Babylon, det åndelige Sodoma og Egypt, mor til alle forførelsene og vederstyggelighetene på Jorden”.

 

- John Hooper (1495-1555) var biskop I Gloucester fra 1551-1554. Han led martyrdøden for sin tro. Han talte sterke ord om identiteten til Antikrist:

”dersom den godeste Moses eller hans bror Aron aldri tilsa seg selv denne tittel (å være Guds vikar) på jorden, uten tvil blir da dette en ondt og fordervelig arroganse når disse ugudelige biskopene i Rom påberoper seg å være de øverste i Guds kirke”.

”fordi Gud har gitt dette lys til mine landsmenn, som er helt overbevist (eller så har Gud sent den til å bli overbevist), at verken biskopen i Rom, eller noen annen er Guds sønns vikar på jorden, det er ikke nødvendig å bruke noen lang eller fin ordlegning. Det er så klart, og det trenger ingen prøving: Antikrists sanne proporsjoner, jeg mener Kristi store og prinsipielle fiende, er så åpenlyst kjent for alle som ikke er blindet av røken fra Rom, at de kjenner ham som dyret beskrevet av Johannes i Apokalypsen”. Fra den onde og fordervelige paveembetet og pavesete i Rom, som faktisk er selveste horen Babylon som Johannes beskriver i åpenbaringen fra Jesus Kristus, sitter på et syv-hodet dyr, som Johannes selv forklarer er syv fjell, og til og med barn i småskolen vet at Rom kalles civitas septem montium, byen på de syv fjell”.

 

- Thomas Cranmer (1489-1556) var en tid erkebiskop I Canterbury. I flere uttalelser identifiserer han pavemakten som Antikrist.

”Og når det gjelder paven, så avviser jeg han som Kristi fiende og antikrist med all sin falske lære”.

Etter alle disse sto paven frem, dette tre kronede monster og store antikrist, som tok på seg selv autoritet, ikke bare over menigheten men hevet seg også over konger og regenter, avsatt dem etter sin egen lyst, og satt seg selv i Herrens tempel, det er , i menneskers syn, og hevet seg over Gud, tømte ut Guds lov, og gav menneske lov til å bryte dem, og lyde mer hans regler enn de evigvarende Herrens Bud”.

”han har brakt inn varer til eget gavn, og oppfunnet en ny religion, full av fordeler og lukrativitet, i veldig motsetning til læren i den Hellige Skrift, bare for å opprettholde sitt eget kongedømme, fjerner Kristus fra sin hellighet, og holder menneskene i miserabel stand av blindhet, og mister en mengde sjeler, som Gud i den siste dage skal kreve fra hans hånd, som han utroper mange ganger i sine canon og påbud, at han kan tale contra Petrum, contra Paulum, contra vetus et novum Testamentum; at han plenitudine potestatis, tantum potest quantumDeus: det er, ”mot Peter, mot Paulus, mot det nye og det gamle testamentet, og at i fullkommen styrke kan gjøre like mye som Gud”. Å Gud, hvem har noensinne hørt slik blasfemi? Om det skulle fines et menneske som heve seg over ham, måtte han så dømmes som Antikrist”.

Etter å ha sitert diverse sitater fra Daniel og åpenbaringen uttaler Cranmer: ” Hvorfra det kommer at Rom er setet for Antikrist, og paven skulle være Antikrist selv. Jeg kunne bevise det samme med mange andre skriftsteder, gamle skribenter og sterke årsaker”.

 

- John Bradford (1510-1555)var kappelan til biskop Ridley og en populær skribent og predikant. Han ytret seg med følgende ord mens han var ved å bli brent ved stolpen. ”Grunnen til at jeg nå er fordømt og skal brennes som en lovbryter. For, fordi jeg ikke ville anerkjenne Antikrist i Rom å være Kristi vikar general og overhode for sin kirke her og ellers på jorden, ved Guds pålegg”.

Legg merke til Bradfords utrolig sterke ord til en medfange. ”denne bærer fortalte meg at ditt ønske er å få noe sendt til deg angående den absurde autoritet av overhøyhet til biskopen i Rom, som utvilsomt er den store Antikrist som apostlene advarer oss så mye mot, at du kan få noe mer å stå på, og også å svare disse anklagerne, for da skulle du muligens kunne få noe mot deg der inne. For å fylle dette ditt ønske skal jeg fort gå gjennom, og de skal jeg gjøre, ved Guds nåde, full fremsette det samme, for å bevæpne deg for å motstå angrepene gra pavemakten her inne, legg vell merke til hva jeg skrev og les det om igjen det jeg nå skriver”.

 

- John Jewel (1522-1571) var biskop I Salisbury og en av de store intellektuelle i engelsk reformasjon. I 1562 publiserte han sitt monumentale verk, Apologia Ecclesiae Anglicanae. Dette verket ble oversatt til mange språk, og ble uttrykk for den engelske kirkens posisjon mot Romersk Katolisisme. Jewel lister opp den Romersk katolisismens feiltydning om Antikrist (at han skulle være en jøde av dans stamme, at han skulle bli født i Babylonia eller Syria, eller at det skulle være Mohammed eller Nero), og peker så på alle disse forslag er bare tåkelegging for å skjule identiteten til den ekte Antikrist:

”Hele denne saken er mektig forklart og fremholdt for våre øyne, at mens vi tenker på disse gjetninger, og så beskjeftige oss med å beholde en skygge eller en mulig skygge av Antikrist, vil han som egentlig er Antikrist faktisk forføre oss uten at vi er klar over det”.

Jewel går så til Skriften for å ta masken av forføreren:

”Hele saken er også uttrykt i Daniel 7: det var et fjerde dyr, fryktinngytende og forferdelig, umåtelig sterkt. Det hadde store jerntenner. Det fortærte, knuste og trampet ned resten med føttene. Det var forskjellig fra alle de dyrene som hadde vært før det, og det hadde ti horn. 8 Jeg la nøye merke til hornene, og se, det var enda et horn, et lite et, som kom opp mellom dem. Tre av de første hornene ble rykket opp for å slippe dette fram. Og se, på dette hornet var det øyne som menneskeøyne og en munn som talte store ord”. ( Dan. 7. 7-8)”Dette dyret er det Romerske imperium, det største imperium noen sinne. Det ble delt i ti, eller i ti kongedømmer. Som jeg viste deg, og som vi ser i dag. Det lille horn er Anitkrist. Imperiet skal bli delt og svekkes, så skal Antikrist komme. Han skal tale ord mot Den Høyeste, han skal tyne Den Høyestes hellige, og skal sette seg fore å forandre tider og lov. Så skal de hellige bli overgitt i hans hånd for en tid og tider og en halv tid (Dan 7. 25). I og med at han tok ikke bare herligheten og holdningen til Antikrist, men han skal også regjere en tid. Slik en har vert, og fremdeles er. Han spotter Gud, myrder de hellige, har forandret tider og Lov, Guds Lov og naturens lover. Han er Antikrist”.

Jewel bruker den historiske metoden for sine konklusjoner. Dette tillater Jewel å se at Antikrist ikke var noe individ i fortiden eller fremtiden, men heller et eksisterende system. Faktisk så siterer Froom Jewel for å få frem at Antikrist vil oppstå i Rom, byen på de syv fjell. "Her er den forstand som har visdom: De sju hodene er sju fjell som kvinnen sitter på". (Åp 17,9).

 

- John Napier (1550-1617) var Lord av Merchiston. Han var en stor matematiker som oppfant logaritmen og også en ivrig forsvarer av den protestantiske saken. I 1593 ferdigstilte han sin ”Plaine Discovery of the Whole Revelation of Saint John". (en enkel oppdagelse av hele Johannes Åpenbaring). Dette var det første spesielle Skotske verk om tydningen av Skriften, spesielt profetiene. Han identifiserte Rom som skjøgen i åpenbaringen:” skjøgen I åpenbaringen må forstås som det åndelige Babylon, ikke det bokstavelige Babylon, men den nåværende by Rom”.

I proposisjon 26 i hans verk sier Napier det enda mer eksplisit: ”paven er denne ene Antikrist som det er profetert spesielt om”. Så utvider Napier hva han mener. ”der finnes bare et hedensk herredømme, som er mester og styrer over alle antikrister, og selv er den store Antikrist, som Paulus kaller syndens menneske, og fortapelsens sønn, motsetning til Gud, og en opphøyer av seg selv over alt som kalles Gud, med også andre titler. Lar derfor alle andre mindre antikrister, denne store Antikrist og overhode over alle antikrister, denne bli den Antikrist vi må utprøve, som vi ser ikke kan være Mahomet, eller Turk, eller Etnisk”.

 

John Wesley (1703-1791). Wesley, Mestodistenes store grunnlegger uttaler angående pavemakten følgende: “Han er på en betydelig mate syndens menneske, ettersom han øker i all betydning av synd over alle grenser. Og han viser seg tydelig som fordervelsens sønn ettersom han har forårsaket død over utallige mengder mennesker både av sine opponenter og sine etterfølgere”.

 

Isaac Newton (1642-1727). Mange er ikke klar over at Isaac newton ikke bare var en kjent vitenskapsmann, men også en trofast fortolker av Bibel profetier. Hans syn på Antikrist er krystallklar: ”Men det (det lille horn) var et kongedømme av en annen slag enn de andre ti kongedømmeme. Øynene forteller at det var en Seer, og ved at munnen talte store ting og forandret tider og lover, var det både profet og konge. Og en slik Seer, en profet og en konge er kirken i Rom. En Seer, er en biskop i bokstavelig forstand av ordet, og denne kirken påberoper seg å ha det universale biskoperi. Med sin munn gir den lover til konger og nasjoner so om den var et orakel, og fremtrer som om den var ufeilbarlig, og at dens pålegg er bindende for hele verden, som er å være profet i høyeste forstand”.

La oss ta en kikk på hvordan noen av de største lederne for protestantismen i den ”nye verden” så på identiteten til Antikrist. La oss begynne med Samuel Lee.

 

Samuel Lee (1625-1691) var en lærd minister fra New Bristol, Rode Island. Han sa følgende: Det er enighet mellom alle de evangeliske kirkes forkynnere at den Romerske Pontiff er Antikrist”.

 

Roger Williams (1603-1683), som levde i den tidlige koloniperioden, var en streng forsvarer av sivil og religiøs frihet. Han måtte rømme fra Massachusetts Bay kolonien midtvinters fordi han hadde tro på en streng deling mellom kirke og stat. Faktisk så kan metaforen ”vegg” føres tilbake til Roger Williams lenge før den ble brukt av Thomas Jefferson. Merk hans oppfatning av Antikrist: ”Antikrist (ved hjelp av sivile krefter) har sine fengsler for å holde Jesus Kristus og han følgesvenner bundet, slike fengsler kan godt kalles Biskop fengsler, pavens fengsler og Satans fengsler. Inkvisisjonens huser har blitt mer fryktinngytende enn Magistratenes”.

 

Cotton Mather (1663-1728) bemerker i sin bok, "Babylons fall": ” Bør vi se på Paven i Rom som Antikrist, hvis komme og herredømme ble forutsagt av de gamle orakler(profeter)? De Guds orakler forutsa en Antikrist som skulle oppstå i den kristne kirke, og i Paven av Rom er alle karakteristikkene av Antikrist så fantastisk besvart at dersom noen som leser Skriften ikke ser det, har de fått en fantastisk blindhet over seg”.

 

Samuel Cooper (1725-1783) Skrev: “ Dersom Antikrist ikke fines på pavesetet, som kalles St. Peters sete, finnes han ingensteds”.

 

La oss som en avslutning sa en titt på de store tros bekjennelsene som identifiserer pavemakten som Antikrist:

 

Lutheransk trosbekjennelse: “Paven er selveste Antikrist, han som hever seg over, og oppsetter seg mot Kristus, fordi han ikke tillater kristne å bli frelst uten ved sin makt, som, uansett er ingenting, og er heller ikke innsatt eller befalt av Gud”.

 

Den Irske Religions Artikkel av 1615: ” Biskopen i Rom er så langt fra å være det øverste hode til den universale Kristi kirke, at han ved sine handlinger og lære tydelig fremstår som syndens menneske, forutsagt i den Hellige Skrift, som Herren skal tilintetgjøre med Sin munns ånde, og avsløre ved Hans kommes glans”.

“Siden Biskopen I Rom har reist et kristendomsmonarki og krever selv all makt og herredømme over alle kirker og pastorer, opphøyer seg selv til å kalles Gud, ønsker å bli beundret, påberoper seg å ha all makt I himmelen og på jorden, å inneha rett til alle forkynnende saker, å avgjøre troens artikler, å autorisere og fortolke Skriften ette eget ønske, å skape en reise i sjelen, å ikke prissette mynte og anis, å innsette nye hellige handlinger. Og i respekt for de sivile regjeringer, å trampe under fot den lovelige autoriteten til lovverket, ved å ta bort, og gi, og bytte ut kongedømmer, tror vi og holder fast ved at dette er den sanne Antikrist og fortapelsens sønn, forutsagt i Guds Ord under merket, en skjøge kledd i skarlagen, sittende i den store byen på syv fjell, som har herredømmet over kongene på jorden. Og vi forventer at Herren vil komme og oppsluke den med Sin munns ånde, og til slutt ødelegge ved glansen av Sitt komme slik Han lovet, og allerede har begynt å gjøre”.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

08.08 | 22:41

Takk for en våken og opplyst webside! Jeg vil opplyse om og invitere alle lesere til den profetiske menigheten Prayer House i Halden! Her er det samsvar!

...
15.01 | 15:40

Se Bloggen.

...
13.01 | 23:56

Det er en bortrykkelse av først de døde i kristus, så kommer englene og henter de hellige og vi samles i skyen for å møte Kristus. En blir tatt med en annen ik

...
13.01 | 23:14

Bortrykkelsen i Matt. 24, 30 og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet. 31 Når basunen lyder, skal han sende ut sine engler, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelens ene ende til den

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE