Endetidens trengsler

Det har vert skrevet mye om den grusomme jødeutryddelsen under 2. verdenskrig. 6 millioner Jøder ble henrettet bare fordi de var jøder. Og volden mot Jødene fortsetter i form av selvmordsbombende palestinere, og falske beskyldninger fra nesten en hel verden. De av oss som ser mer enn det nyhetsbyråene forteller, vet at jødene i dag blir presset uten grunn. Israel er det eneste demokratiet i Midtøsten. Det burde vert et av vårt lands allierte og ikke fiende.

Propagandaen fra Israels fiender er voldsom. En mann som Jasser Arafat var en mektig propaganda mann. Han hadde media i sin hule hånd og fikk dem til å skrive den ene løgnen etter den andre. Gjorde de det ikke frivillig, ble de truet til det. Han gikk så langt som til drap dersom han ikke fikk det slik han ville. De fleste land i verden tror på Arafats løgner. De tror at Palestina er et eget land, at palestinerne er et eget folk, og at Israel har okkupert Palestinsk land. En mann som skulle vare så klok, Kåre Willoch, tror på Arafats løgner, underlig er det at han ikke har gjennomskuet løgnene. Han er jo en statsmann og burde vite om retter og plikter til et land.

Jeg skal ikke gå mer inn på de faktiske detaljer her og nå, men tar dette med slik at du kan danne deg et bilde av hva som kommer til å skje i den store trengselstiden ved verdens ende. Israel er et demonstrasjonsfolk for Herren. Han viser på det jordiske Israel hva som skal skje med det åndelige Israel. Har du lest studien "Åndelige Israel" vet du hvem som er de egentlige Jøder i Guds øyne. Det er dette Guds Åndelige Israel som det profeteres om i Bibelen, mens det demonstreres på det jordiske Israel.

Når Det jordiske Israel tynes og plages så er det et bilde på hva Herrens Israel skal få gjennomgå i den siste tid. Det skal bli en trengselstid for Guds folk, for Guds Israel på slutten av denne tidsalder.

Det er ganske vanlig at den store trengsel og Guds vredesdom blandes sammen. Jeg skal her prøve å skille disse to hendelser. Den store trengsel Bibelen taler om er en trengsel og forfølgelse for Guds trofaste, rettferdige folk på jorden. Men etter den kommer Guds gjengjeldelse over de og den som forfulgte Hans folk.

Trengselstiden er den tiden som Satan gir på for fullt med å plage Guds utvalgte folk, de rettferdige, de som har Guds segl. Etter at ondskapen har fylt Guds vredes beger, tømmer Gud sin vrede ut over jorden og gjengjelder de urettferdige og onde deres onde gjerninger. "Deretter så jeg et annet tegn i himmelen, stort og underfullt: Sju engler hadde de sju siste plagene, for med dem er Guds vrede fullendt". (Åp 15,1).

Rollene blir byttet om, og i denne tiden, Guds vredes tid, er det de urettferdige, de som har dyrets merke, som lider under Guds vrede. Mens de utvalgte, de som har Guds segl, går fri. Dette ser vi en i er profetisk hendelse fra den tiden Egypt blir plaget Da Farao ikke vil slippe taket på Guds folk. Om det falt mørke over hele Egypt, så var det lys i Gosen. Om det kom gresshopper eller frosker, mygg eller fluer, eller hva det måtte komme, så holt Gud plagene borte fra Gosen, fra den fjerde plagen. Den siste plagen var jo at alt førstefødt blant folk og husdyr skulle dø. Derfra kjenner vi påsken, som var et forbilde, eller profeti om frelsesverket og Guds kjærlighet for sitt folk.

Når vi omtaler den store trengsel som skal skje rett før Jesu andre komme, må vi huske på at det har vert flere andre trengsler for Guds folk i fortiden.

For eksempel led Israels barn 400 år med trengsel i Egypt. ”Men Gud talte på denne måten: Hans etterkommere skulle bo i et fremmed land, og der skulle de gjøre dem til slaver og undertrykke dem i fire hundre år”. (Apg 7,6). Om vi her skulle ta opp alle de gangene Israel ble plager og forfulgt ville det ta alt fir mye plass. Men årsaken til Israels plager opp gjennom tidene var at de falt fra sin Levende Gud, og fulgte andre Guder. Eller sagt på en annen måte, de var ulydige mot den eneste Levende Gud. Det er akkurat det som er årsaken til at mennesker mister Guds beskyttende kjærlighet.

I den store trengsel er det ikke Gud som plager menneskene, men den Onde. Om det var Han som villedet Israel i gammel tid, så var årsaken den samme, å lede mennesker bort fra Gud. Etter at den første menighet var oppstått, ville djevelen også da tvinge menneskene bort fra Gud ved trengsel.  Dette var lite vellykket, og han begynte å villede i stedet. Han lurte inn falske doktriner, noe som liknet svært på den opprinnelige lære fra Jesus, men med en viktig forskjell, de var ikke Guds befalinger.

De tidlige kristne gjennomgikk en trengselstid rett etter steiningen av Stefanus. ”Og Saulus var enig i at Stefanus ble drept. Og på den tiden oppstod en stor forfølgelse mot menigheten som var i Jerusalem. Og alle sammen, bortsett fra apostlene, ble spredt utover områdene Judea og Samaria”. (Apg 8,1).

 Fra 303-313 eKr.,i tiden som representeres av menigheten i Smyrna. ”Frykt ikke for noe av alt det du skal komme til å lide. Se, djevelen kommer til å kaste noen av dere i fengsel, for at dere skal bli prøvd, og dere skal ha trengsel i ti dager. Vær tro inntil døden, og Jeg skal gi deg livets krone”. (Åp 2,10).

I denne trengselsperioden led Guds folk i ti år. Men den trengselsperioden som en bør merke seg, var den på 1260 år med intens undertrykkelse av de kristne i den mørke middelalder. ”Da flyktet kvinnen ut i ørkenen, hvor hun har et sted som er gjort i stand av Gud, for at de skulle gi henne mat der i ett tusen to hundre og seksti dager”. (Åp 12,6) ”Da dragen så at han var kastet til jorden, forfulgte han kvinnen som hadde født Guttebarnet”. (Åp 12,13 ). Den kvinnen som det her er snakk om er menigheten, bruden.

Så mørke disse tidene enn måtte være for Guds folk, kan de ikke sammenliknes med den siste store trengsel, som fremdeles gjenstår. Den store trengsel er tiden før de siste syv plager, omtalt i Åpenbaringen 16, vil falle over jorden. ”Deretter så jeg et annet tegn i himmelen, stort og underfullt: Sju engler hadde de sju siste plagene, for med dem er Guds vrede fullendt”.   (Åp 15,1). Trengselen omhandler antikrists forfølgelse av Guds folk, de som har Guds segl, mens de syv siste plager er Guds hevn over Satan, Dyret og alle de som har dyrets merke.

Guds vrede vil rettes inn mot dem som er ulydige mot Hans Lov, undertrykker sannheten, og undertrykker Hans folk. For Guds vrede blir åpenbart fra himmelen over all ugudelighet og all urettferdighet hos menneskene, de som holder sannheten nede i urettferdighet”. (Rom 1,18). ”Den store trengsel inneholder også slaget ved Harmageddon. Begge deler skjer rett før Jesu andre komme. ”Han samlet dem sammen på stedet som på hebraisk kalles Harmageddon. Så tømte den sjuende engelen sin skål ut i luften, og en høy røst kom ut fra templet i himmelen, fra tronen, og sa: «Det er skjedd!» ” (Åp 16,16-17)

Jeg tror at den store trengselstiden kanskje bare varer en måned eller to. Her er noen skriftsteder som indikerer at det vil være en kort tid.

Åpenbaringen 18,8 sier: Derfor skal hennes plager komme på én dag, død og sorg og hungersnød. Og hun skal bli fullstendig oppbrent med ild, for sterk er Herren Gud som dømmer henne”. ”En dag” i bibelprofetiene representerer et faktisk år.

( Esek 4,6) "Når du har fullført dem, skal du legge deg på høyre side. Da skal du bære misgjerningen til Judas hus i førti dager. Jeg legger på deg en dag for hvert år".

(4 Mos 14,34) "Ut fra hvor mange dager dere speidet på landet, førti dager, skal dere bære skylden i førti år, ett år for hver dag. Dere skal få kjenne at Jeg står dere imot".

(Luk 13,32) "Og Han sa til dem: "Gå og si til den reven: Se, Jeg driver ut demoner og helbreder syke i dag og i morgen, og på den tredje dag blir Jeg fullendt". Jesus sier dette og viser til at Han skulle lære, og gjøre Guds gjerninger i 2 år og i det tredje skulle Han fullendes ved oppstandelsen på Golgata.

Så når Åpenbaringen sier at ”hennes plager kommer på en dag”, betyr det innen, eller i mindre enn ett år i tid. Og selve innholdet av de syv siste plager, elvene og havet som blir til blod, og menneskene som brennes av solens hete, vil gjøre det umulig for mennesker å overleve mer enn en måned eller to. Det var derfor Jesus sa: ”Og hvis ikke de dagene ble forkortet, ville ikke noe kjød bli frelst. Men for de utvalgtes skyld skal de dagene bli forkortet”.( Matt 24,22).

Siden opplevelsen for Israels barn, rett før plagene falt på Egypt, er et bilde, eller symbol, på hva som skal skje med Guds folk før de syv siste plager beskrevet i Åpenbaringen 16, så la oss se litt nøyere på denne fortellingen.

Etter 400 års slaveri var Israelittene blitt influert av Egypts religion, og hadde mistet Guds Lov av syne. Så før Moses og Aron møtte Farao, møtte de først lederne for Israelittene for å oppmuntre til en omvendelse, til å overholde Guds Lov, inkludert skapelsens Sabbat. Så gikk Moses og Aron av sted og samlet alle de eldste blant Israels barn. Aron talte alle ordene som Herren hadde talt til Moses. Så gjorde han tegnene for folkets øyne. Folket trodde. Da de hadde hørt at Herren hadde sett til Israels barn, og at Han hadde sett hvordan de ble fornedret, bøyde de seg og tilbad”.(2 Mos 4,29-31). Folket svarte helhjertet på Moses og Arons oppfordring og vitnesbyrd, noe som gjorde Farao sint og sa til Moses og Aron: "Se, folket i landet er nå blitt mange, og dere lar dem hvile fra tvangsarbeidet." (2 Mos 5,5). Farao likte ikke at de hvilte på Sabbaten, for da ble det lite murstein til hans storstilte bygging. Han ville helst at de jobbet også på sabbaten.

Husk at Israels folk kjente til at Sabbaten var en del av Guds Lov også før de kom til Sinaifjellet. ”Det skjedde på den sjette dagen at de samlet dobbelt så mye brød, to omer til hver. Alle høvdingene i menigheten kom og fortalte det til Moses. Da sa han til dem: «Dette er hva Herren har sagt: I morgen er det sabbatshvile, en hellig sabbat for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke. Legg til side alt som blir til overs, så det kan bli tatt vare på til neste morgen.» Så la de det til side til dagen etter, slik Moses hadde befalt. Det stinket ikke, og det var ikke mark i det. Da sa Moses: «Et det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag vil dere ikke finne noe av det på marken. Seks dager skal dere samle det, men på den sjuende dagen, på sabbaten, skal det ikke være noe der.» Likevel var det noen av folket som gikk ut for å samle på den sjuende dagen, men de fant ikke noe. Herren sa til Moses: «Hvor lenge vil dere nekte å holde Mine bud og Mine lover? Dere må se at det er Herren som har gitt dere sabbaten. Derfor gir Han dere brød for to dager på den sjette dagen. Alle skal holde seg der de er. Ingen må gå ut fra sitt sted på den sjuende dagen.» (2 Mos 16,22-29). 

På samme måte vil det i starten av den store trengsel bli spesiell oppmerksomhet enda engang til tilbedelsen, og overholdelsen av Sabbats budet. I Åpenbaringen 14,17 kaller en engel Guds folk til å: "Frykte Gud og gi Ham ære, for timen for Hans dom er kommet. Og tilbe Ham som gjorde himmelen og jorden, havet og vannets kilder!". Englene siterer klart og tydelig fra Sabbatsbudet som sier: ”Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. På den dagen skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du, din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestekvinne, din buskap eller den fremmede som bor innenfor dine porter. For på seks dager dannet* Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem, og Han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den”. (2 Mos 20,9-11).

En viden spredt oppdagelse av Guds Lov, inkludert sannheten om Sabbaten, kommer til å bli alarmen som vekker Dragen til raseri. Djevelen hater Sabbaten fordi han vet at alle kjærlighetsforhold er bygget over tid. Om han kan ødelegge den dagen som var avsatt for Guds folk til å ha kvalitetstid sammen med deres skaper, kan han ødelegge forholdet. Vi kan se dette skje igjen og igjen mellom hustruer og ektemenn eller mellom fedre og sønner. Om mennesker slutter å ha kvalitetstid sammen, faller forholdet snart i grus.

Da Israelsfolket svarte på Guds kall om å holde den syvende dags Sabbat hellig, ble Farao hysterisk. Han visste at så lenge folket fokuserte kun på arbeid, arbeid, arbeid, ville de ikke ha noen tid til å tenke på friheten. Djevelen bruker samme strategi i dag. Hans mål er å holde menneskene så opptatt med arbeid, og så opptatt med tanker og bekymringer om dette livet, at de ikke har tid til å tilbe sin skaper. Han vet at om han kan få menneskene til å neglisjere Sabbatshvilen, får de aldri tid til å tenke alvorlig på frelsen.

Da Herren kikket ned gjennom årene mot endens tid, visste Herren at Hans trofaste mennesker ville holde Sabbaten fra det fjerde Bud. Det er derfor, i forbindelse med den store trengsel, at Jesus oppfordrer sine etterfølgere til å ” be om at deres flukt ikke må skje om vinteren eller på sabbaten”. (Matt 24,20)

En annen måte denne korte trengselstiden likner på tidsperioden rett før plagene falt over Egypt er at Guds folk vil bli kalt til å gjennomgå en periode med bitter kamp. På Mose tid, prøvde den sinte Faraoen å vende Israelittenes hjerter mot deres Gud ved å tvinge dem til å doble produksjonen av teglstein uten å gi dem den nødvendige halmen.

På samme måte, rett før trengselen, vil myndighetene bruke politisk og økonomiske sanksjoner for å presse Guds endetids folk til å holde på dyrets merke. I denne tiden vil de hellige bli kalt til å dele sin tro rett opp i ansiktet til stiv sosial, politisk og religiøs opposisjon. ”og gjør slik at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket eller dyrets navn eller tallet for hans navn”. (Åp 13,17)

Når dette ikke tvinger Guds folk bort fra lydigheten, kommer det til sist en dødsstraff. Bibelen sier: ”Han ble gitt makt til å gi ånde til dyrets bilde, slik at dyrets bilde skulle snakke, og gjøre det slik at alle de som ikke ville tilbe dyrets bilde, ble drept”. (Åp 13,15). På denne tiden begynner den store trengsel og de syv siste plager begynner å falle over jorden.

Trengselstiden starter med djevelens vrede mot Guds lydige barn, ”Og dragen ble rasende på kvinnen, og han gikk for å føre krig mot de andre av hennes ætt, dem som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd”(Åp 12,17)

Og slutter med Guds vrede mot de som adlyder Dyret. ”Så fulgte en tredje engel etter dem og sa med høy røst: «Hvis noen tilber dyret og hans bilde, og tar imot hans merke på pannen eller på hånden, da skal også han selv drikke av Guds vredes vin, som blir utøst ublandet i Hans vredes beger. Han skal pines med ild og svovel foran de hellige englene og foran Lammet”.( Åp 14,9-10)

Grunnen til at denne siste tidsperioden blir så intens er fordi den kommer etter at prøvetiden er avsluttet for de fortapte. Gud gav sin aller første profeti om dette til Sin tjener Daniel som skrev: ”På den tiden skal Mikael stå fram, den store fyrsten som står vakt over ditt folks barn. Det skal bli en trengselstid som det aldri har vært fra noe folkeslag ble til, og helt til den tiden. Men på den tiden skal ditt folk bli utfridd, hver den som blir funnet innskrevet i boken”. (Dan 12,1). Legg merke til at når den store trengsel starter ser det ut som alle menneskers valg allerede avgjort og forseglet.
Frelsens og nådes dør vil stenges for verden, akkurat slik døren på Arken ble stengt syv dager før flommen startet. På den tiden vil Jesus utrope: ”Den som gjør urett, la ham fortsatt gjøre urett! Den som er uren, la ham fortsatt være uren! Den som er rettferdig, la ham fortsatt være rettferdig! Den som er hellig, la ham fortsatt være hellig! Og se, Jeg kommer snart, og Min lønn er med Meg, for å gi enhver igjen etter hans gjerning”. (Åp 22,11-12)

Selv med Guds vredes åpenbarelse vil ikke menneskene vende om, de kan ikke for Guds Ånd er borte. De som ikke blir drept i Guds vredesdom over jorden vil ikke gi Gud ære, som det står. Det betyr at de ikke vil anerkjenne at Gud eksisterer.

"Men resten av menneskeheten, de som ikke ble drept ved disse plagene, omvendte seg ikke fra sine henders verk, slik at de sluttet å tilbe demoner og avgudsbilder av gull, sølv, kobber, stein og tre, slike som verken kan se eller høre eller gå. Og de omvendte seg ikke fra sine drap eller fra sin trolldom eller fra sin kjønnslige umoral eller fra sine tyverier". (Åp 9,20-21).

For første gang i verdens historie vil Guds Ånd bli fullstendig tatt bort fra de fortapte. De ufrelste vil bli fullstendig overgitt til demonisk kontroll. De frelste blir for evig forseglet, og de fortapte evig fortapt. Aldri mer er forandring et tema.

Om ingen blir omvendt av plagene, hvorfor tillater så Gud dem?

I tusenvis av år har Guds Ånd arbeidet i menneskenes hjerter. Men han har advart og sagt at det ikke alltid ville være sånn. "Herren sa: "Min Ånd skal ikke strides med mennesket for evig, for i deres villfarelse er det bare kjød. Deres dager skal være hundre og tjue år." (1 Mos 6,3)

Satan må ha en mulighet til å vise hva en verden fullstendig under hans kontroll vil se ut. Og derfor vil Gud til sist tillate ondskapens vinder å blåse uhindret, men ikke før han tjenere er beseglet. ”Etter dette så jeg fire engler stå ved jordens fire hjørner. De holdt jordens fire vinder, for at vinden ikke skulle blåse på jorden, på havet eller på noe tre. Da så jeg en annen engel stige opp fra øst, og han hadde Den levende Guds segl. Og han ropte med høy røst til de fire englene som det var gitt å skade jorden og havet, og sa: "Gjør ikke skade på jorden, havet eller trærne før vi har beseglet pannene til vår Guds tjenere." (Åp 7,1-3)

Den store trengsel vil bevise for hele universet at ingenting, ikke engang de verste tilstander i verdenshistorien, kan forandre karakteren til de som enda lever på jorden. Guds folk vil stole på Ham, uansett hva som hender, og Hans fiender vil være i opprør mot Ham, uansett hva som hender.

Noen ganger fører anger en fortapt sjel til omvendelse, men mens de syv siste plager tømmes ut, vil de onde avsløre at det finnes ingen angrende tråd i deres drakt. De følgende tre vers viser dette.

(Åp 16,8-9 )Så tømte den fjerde engelen sin skål ut på solen, og det ble gitt den makt til å svi menneskene med ild. Og menneskene ble svidd med stor hete, og de spottet Guds navn, Han som har makt over disse plagene. Og de omvendte seg ikke slik at de gav Ham ære.

(Åp 16,11)

De spottet himmelens Gud på grunn av smertene og sårene sine, men de omvendte seg ikke fra gjerningene sine.

(Åp 16,21)

Og store hagl falt ned fra himmelen på menneskene, hvert hagl veide omtrent en talent*. Menneskene spottet Gud på grunn av plagen av haglene, for denne plagen var veldig stor.

(* 34, 2 kg).

Det ser ut til at vi alle tegner opp skremmende bilder når vi tenker på den kommende trengsel. Gjør deg selv en tjeneste; prøv heller å se for deg Jesus i en skjør liten båt på en mørk fjord med høye bølger og ulende vind. Markus 4,38-40 gjenforteller denne senen: ”Men Han lå i akterstavnen og sov med hodet på en pute. Og de vekket Ham og sa til Ham: "Mester, bryr Du Deg ikke om at vi går under?" Da stod Han opp, truet vinden og sa til sjøen: "Hold fred, vær stille!" Og vinden la seg, og det ble en mektig stillhet. Men Han sa til dem: "Hvorfor er dere så redde? Hvorfor har dere ikke tro?"

Jesus hvilte med barnets ro fordi Han levde i tro og tillit til Sin Himmelske Far. Et budskap Han gav til stadighet var: ”frykt ikke”.
I Johannes 16,33 sa Jesus: ”Alt dette har Jeg talt til dere for at dere skal ha fred i Meg. I verden skal dere ha trengsel. Men vær ved godt mot! Jeg har seiret over verden."

Gud vil ikke at vi skal leve i frykt, men heller i tro. ”Det er ingen frykt i kjærligheten. Men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut, for frykten regner med straff. Men den som frykter, er ikke gjort fullkommen i kjærligheten”. (1 Joh 4,18)

I verdens mørkeste time og største prøvelse, vil Gud gi den største fred og tro. Vi skal bare huske at Jesus er i båten med oss. Selv om ovnen ble hetet opp syv ganger hetere kan vi gå trygt gjennom den hvis Jesus er ved vår side.

Den nittiførste Salmene inneholder spesielle løfter til de som lever i den siste store trengsel. Det står: Du skal ikke frykte for nattens redsler, eller for pilen som flyr om dagen, heller ikke for pest som brer seg i mørket, eller for sotten som legger øde på høylys dag. Om tusen faller ved din side og ti tusen ved din høyre hånd, deg nærmer det seg ikke. Du skal bare se på med dine øyne, og se de ugudeliges lønn”.  (Sal 91,5-8) Salmisten gjør det klart at vi skal være i verdens midte under plagene, dog uberørt av dem, om Gud er vår tilflukt. ”Derfor skal ikke noe ondt ramme deg, ingen plage skal komme nær ditt telt”.(Sal 91,10).

Frykten for endetidens trengsler skremmer mange. Men det er to trengsler, en for de utvalgte og trofaste, og en for Guds fiender, de som tilber dyret. Det er den siste som er verd å frykte. Det er den da Gud tømmer sitt vredesbeger ut over Jorden. Om vi må gå gjennom den store trengsel og smake noe av Dyrets vrede er det dog ikke å sammenlikne med den dagen da Gud heller ut sitt vredesbeger. Men i denne tiden vil Guds segl være på alle Hans tjeneres panner. Kom i hu Israel i Egypt, de fikk ikke Herrens plager som Han førte over Egypt. Når Herrens mørket falt over Egypt var det sol i Gosen. Når de førstefødt i Egypt Døde, levde de førstefødte i Gosen.

 På samme måte vil Herren fri sine tjenere fra Sin vrede. Det sies nemlig følgende: og sa: "Gjør ikke skade på jorden, havet eller trærne før vi har beseglet pannene til vår Guds tjenere." (Åp 7,3) "Det ble sagt dem at de ikke skulle skade gresset på jorden eller noe som var grønt eller noe tre, men bare de menneskene som ikke har Guds segl på sin panne." (Åp 9,4). Ser du, Gud skiller mellom sine barn og sine fiender. Hans vrede går ikke utover Hans barn, akkurat som vi ser fra trengslene i Egypt. Det var to trengsler, en fra Guds fiender mot Hans utvalgte. Og en trengsel fra Gud mot Hans fiender.

Det som startet med Djevelens løgner i Edens hage, og får sitt crescendo i endens tid, blir effektivt slått ned når Jesus entrer senen. "Og da skal den lovløse bli åpenbart, han som Herren skal ødelegge med Sin munns ånde og tilintetgjøre ved Sin gjenkomst i herlighet". (2 Tess 2,8). Og de rettferdige og trofaste og utvalgte blir tatt hånd om av verdens Frelser og konge.

"Og jeg så troner, og noen satte seg på dem, og det ble overgitt til dem å holde dom. Deretter så jeg sjelene til dem som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, de som ikke hadde tilbedt dyret eller hans bilde og som ikke hadde tatt imot hans merke på pannen eller hånden. Og de levde og regjerte med Kristus i tusen år". (Åp 20,4)

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

28.08 | 21:08

Det blir allikevel motstridende å si att det er en ny lov ved Paulus når Jesus presiserer i matt 5 17-19 att himmel og jord skal forgå før lovene gjør det.

...
25.06 | 19:09

Kan du referere konkret hvor i boken det gjelder?

...
27.05 | 19:29

Jesus Kristus "har opphevet loven med dens bud og forskrifter. (Ef 2:15) Derfor finnes det heller ikke noen oppfordring til å holde sabbaten i NT for kristne!

...
27.05 | 18:55

DE NI "MORALSKE" BUD I DE 10 BUD ER GJENTATT i NT, men hvorfor blir plikten om å helligholde sabbaten ikke nevnt ÉN ENESTE GANG i NT?

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE